Vil ha spleiselag for nitrogenrensing
Regningen for nitrogenrensing kan koste norske husholdninger dyrt. Høyre mener staten må ta en større del av kostnaden, slik at ikke hele regningen havner hos innbyggerne.
– For Høyre er det en selvfølge at vi må investere i renseteknologi for å redusere utslippene til norske fjorder og vassdrag. Det er nødvendig å redusere tilførselen av nitrogen der belastningen er for stor, og nitrogenfjerning i kommunale avløpsanlegg er ett av flere viktige tiltak, sier Tage Pettersen som sitter i kommunalkomiteen på Stortinget.
Høyre ønsker derimot ikke at hele regningen for finansieringen skal lempes over på kommunene, og videre til innbyggerne. Derfor fremmer partiet et representantforslag på Stortinget om at regjeringen skal utrede ulike modeller for statlig medfinansiering av kommunenes ekstrakostnader.
– Høyre er tydelige på at innbyggerne ikke kan betale denne regningen alene. Vi har allerede fått flertall på Stortinget for å forlenge avskrivningstiden for ledningsnett fra 40 til 80 år. Det er med på å redusere størrelsen på regningen, sier Pettersen.
Hva er nitrogenrensing, og hvorfor må det gjøres?
Nitrogen er et næringsstoff som kan føre til overgjødsling i fjorder og vassdrag. For mye nitrogen kan gi økt algevekst og oksygenmangel, som igjen skader livet i vannet. Nitrogenrensing innebærer å fjerne nitrogen fra kommunalt avløpsvann før det slippes ut i naturen.
Hva foreslår Høyre?
Høyre ber regjeringen utrede modeller for statlig medfinansiering av kommunenes dokumenterte ekstrakostnader til nitrogenrensing. Det kan blant annet skje gjennom:
💸 Rentekompensasjon: Staten dekker en del av kommunenes rentekostnader.
💸 Investeringstilskudd: Staten dekker en andel av investeringskostnadene.
Høyre vil også at ordningen skal omfatte kommuner som allerede har investert i nitrogenrensing. Målet er et spleiselag mellom staten, kommunene og innbyggerne, slik at nødvendige miljøtiltak ikke gir urimelig store utslag i vann- og avløpsgebyrene.
Svir for innbyggerne
Etter selvkostmodellen må kommunene dekke kostnader til vann og avløp gjennom gebyrer fra innbyggere og næringsliv. Når kommunene må bygge eller oppgradere renseanlegg for å fjerne nitrogen, gir det derfor store utslag på regningen til den enkelte husholdning.
I Sarpsborg er investeringene allerede omfattende, og konsekvensene tydelige: Det nye renseanlegget har en kostnadsramme på over 1,7 milliarder kroner. Ifølge Sarpsborg Arbeiderblad har de samlede kommunale avgiftene for en standardbolig med et årlig vannforbruk på 200 kubikkmeter økt fra 11.915 kroner i 2020 til varslede 30.770 kroner i 2027. Det tilsvarer en økning på over 1 500 kroner i måneden per husstand.
– Staten har bidratt til tilsvarende miljøinvesteringer tidligere, og det er både naturlig og rettferdig at den gjør det også når kommunene skal gjennomføre de store investeringene som nå kreves for nitrogenrensing, sier ordfører Magnus Arnesen til Sarpsborg Arbeiderblad.
Han mener det er behov for reell statlig medfinansiering.
– Når staten pålegger kommunene investeringer i milliardklassen, holder det ikke å vise til mindre støtteordninger og lengre nedbetalingstid. Det er behov for reell medfinansiering, sier Arnesen.
Har gjort det før
Høyre mener miljøkravene er nødvendige, men ønsker ikke at innbyggerne skal bli sittende med hele regningen alene. Gevinsten av nitrogenrensing kommer hele regionen til gode – ikke bare innbyggerne i kommunen som betaler for renseanlegget.
– Et statlig bidrag vil ikke frita kommunene og abonnentene fra ansvar, men vil sikre et spleiselag mellom staten, kommunene og innbyggerne. Staten har gjort det tidligere, og vi mener staten må gjøre det igjen. Regningen er rett og slett for stor å bære for den enkelte innbygger, sier Tage Pettersen.
Høyre viser til at staten tidligere har bidratt økonomisk til kommunale avløpsanlegg. Mellom 1976 og 2001 bidro staten med om lag 6,5 milliarder kroner til slike anlegg, mens kommunene investerte rundt 45 milliarder kroner.
Forslaget ber regjeringen utrede ulike modeller for medfinansiering, blant annet direkte investeringstilskudd og rentekompensasjon. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2028.
– Jeg er glad for at våre ordførere har presset på i denne saken, og nå har jeg en ambisjon om å sikre et flertall på Stortinget for denne marsjordren til regjeringen, sier Pettersen.
