Når frykten blir livets ledsager – stopp volden mot kvinner

Det er en prioritert oppgave for regjeringen å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner.

Vold og overgrep er alvorlige kriminelle handlinger. Smerten er ekstra stor når uretten blir begått av noen man er glad i.

Det er bekymringsfullt at over 600 millioner kvinner verden over bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt. Statistikken viser at 35 prosent av alle kvinner i løpet av livet vil oppleve vold, ifølge FN.

I noen områder er tallene enda dystrere. Det er fryktinngytende å tenke på at syv av ti kvinner i enkelte land blir utsatt for vold.

I går var det den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. FN innførte dagen i 1999.

Det dreier seg om et globalt problem – som rammer kvinner i alle samfunnslag, i alle kulturer, i alle livssituasjoner.

Fellesnevneren er den store smerten, ofte forbundet med skam. Enkelte fortier sine opplevelser, noe som kan gjøre lidelsen enda verre.

Vold og overgrep er en alvorlig likestillingsutfordring, også her hjemme i Norge. Følgene for er alvorlige på mange plan.

Kjønnsbasert vold, trakassering og tvang reduserer ikke bare den enkeltes livskvalitet. Det setter hele samfunn tilbake.

Vold og overgrep rammer både fysisk og psykisk. Det er et folkehelseproblem. I noen tilfeller fører det til tap av liv.

Regjeringen la i oktober frem likestillingsmeldingen. Tidligere i november holdt vi en konferanse om vold i nære relasjoner.

Vi vet at vi har en jobb å gjøre på dette feltet.

Vold i nære relasjoner er og blir et problem. Det har holdt seg tilnærmet uendret over tid.

Kvinner og jenter rammes i uforholdsmessig stor grad. Dette gjelder også kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og alvorlige begrensninger av unges frihet, i tillegg til voldtekt, seksuell trakassering blant unge og hatefulle ytringer.

Tiltak for å forebygge og bekjempe denne formen for vold er høyt prioritert av regjeringen.

Det dreier seg om alvorlig kriminalitet som skal håndteres med det alvor som kampen mot alvorlig kriminalitet krever.

At volden ofte foregår innenfor hjemmets fire vegger, og ikke i det offentlige rom, gjør det ikke til en mindre kriminell handling.

Snarere tvert imot.

Det er et mål for regjeringen at utsatte for vold i nære relasjoner skal oppleve at hjelpen de får er helhetlig, samordnet og likeverdig. Et godt samarbeid på tvers av sektorer er avgjørende.

Politi og rettsapparat er viktig, men ikke nok.

For å komme videre i arbeidet mot vold i nære relasjoner er vi helt avhengige av dedikert innsats ikke bare fra det offentlige, men også fra frivillige og andre ikke-statlige organisasjoner.

Mange gjør en stor innsats som jeg vil takke dem for.

Regjeringen arbeider langs mange spor for å styrke innsatsen. Flere departementer og direktorater er involvert i arbeidet som omfatter både forebygging, hjelpe- og behandlingstilbudet, straffeforfølgelse og tiltak rettet mot å styrke samarbeid og samordning.

Vi styrker forebygging og tidlig innsats, hever kompetansen og etterforskningskapasiteten i politiet, bidrar til økt fokus på problemet i helsevesenet og satser på holdningskampanjer. For å nevne noe.

Det arbeides nå for fullt for å få etablert en ny nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt. Den vil henvende seg både til utsatte og hjelpeapparat. Portalen skal legge til rette for at informasjon om rettigheter og hjelpetiltak kan formidles på en god og tilpasset måte.

Vold i nære relasjoner kan i ytterste konsekvens føre til dødsfall. I samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet arbeider Justis- og beredskapsdepartementet med å etablere et eget drapsregister – en forskningsbasert ordning der alle drapssaker i Norge vil bli registrert. Hensikten med ordningen er en systematisk og kontinuerlig innhenting av data for å utvikle forebyggende tiltak.

I tillegg ferdigstilles i desember i år et treårig forskningsprosjekt som har gjennomgått samtlige partnerdrap i perioden 1991 til 2012. Målsettingen med denne studien – som gjennomføres av Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri – er å identifisere risikofaktorer for partnerdrap og utvikle mer treffsikre forebyggende tiltak.

Mer kunnskap på dette feltet er viktig og vi etablerer derfor et eget forskningsprogram. Til sammen 50 millioner kroner skal gå til forskning over en femårsperiode, i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). I tillegg har vi etablert en egen tilskuddsordning for tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. I år er denne tilskuddspotten på totalt 10,9 millioner kroner.

I tillegg bidrar vi gjennom FN, blant annet ved å være representert i UN Women, som jobber for kvinners rettigheter og likestilling, og ved å styrke jenters rett og muligheter til utdanning.

Vårt mål er selvsagt både å hindre at volden i det hele tatt finner sted – og å stanse volden så tidlig som mulig.

Men vi politikere kan ikke gjøre hele jobben alene. Dette dreier seg nemlig i stor grad om den enkeltes holdninger og verdisyn.

Hvordan behandler vi hverandre? Hvilke tanker har vi om respekt og menneskeverd? Hvem er rollemodellene våre? Hvordan snakker vi med og til hverandre?

Fortielse er ingen løsning. Dette er noe vi må være åpne om – uavhengig av alder, kjønn, nasjonalitet og religion.

Når hverdagen blir preget av frykt for vold og lemlestelse, får man ikke utfoldet sine liv.

Det unner jeg ingen, verken kvinner eller menn.