Når barnehagesektoren endrer seg må også regelverket endres

– Målet med Høyres og regjeringens barnehagepolitikk er å sikre at alle barn får et trygt og godt barnehagetilbud, og at pengene vi bruker på barnehage kommer barna til gode, sier kunnskapsminister og nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner.

Mye har endret seg i barnehagesektoren siden barnehageforliket

Dagens regelverk for barnehager bærer preg av at det er tilpasset en tid hvor målet var å bygge ut til full barnehagedekning. I 2003 ble barnehageforliket inngått på Stortinget. Forliket hadde mål om å nå full barnehagedekning, en maksimalpris for foreldrebetaling, økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. Private barnehageutbyggere fikk investeringstilskudd, full momskompensasjon og gunstige lån i Husbanken og flere private fikk også billige tomter fra kommunene.

Nå har vi nådd målet om full barnehagedekning.

– Før måtte småbarnsfamilier stå både ett og to år i barnehagekø, og mange måtte ty til dagmamma eller være hjemme i ulønnet permisjon for å passe barna. Nå kan foreldre velge mellom gode barnehager når de søker om barnehageplass, fortsetter Sanner.

Men siden mye har endret seg i barnehagesektoren de siste 16 årene og barnehageforliket har Høyre i regjering tatt initiativ til å gjennomgå hele reguleringen av private barnehager og bestilt flere rapporter for å få et godt og bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan det står til. Kunnskapsgrunnlaget vi har fått til nå viser at:

• Det har blitt vanskeligere å starte nye private barnehager
• Det er vanskeligere økonomisk å drive små barnehager enn store
• Private barnehager har gjennomgående høy gjeld
• Det er eksempler på høye gevinster ved salg av barnehager som i hovedsak skyldes historisk gode ordninger med investeringstilskudd og billige tomter
• Det er ikke tilstrekkelig åpenhet rundt regnskap
• Private barnehager får høyere tilskudd til pensjon enn det de faktisk bruker til pensjon
• Systemet for tilsyn er utdatert

Høyre mener det er behov for å oppdatere regelverket

Den siste perioden har vi mottatt flere rapporter som gir oss et bedre bilde på hvor utfordringene med dagens regelverk er, og hvilke endringer det er behov for å gjøre slik at et nytt lovverk er mer moderne og tilpasset dagens situasjon.

– Vi trenger et nytt og tilpasset regelverk som sikrer åpenhet og kvalitet. Regelverket skal sørge for at de 24 milliardene barnehagene får i offentlige tilskudd og foreldrebetaling faktisk kommer barna til gode, understreker Sanner.

Dette har den siste rapporten sett på

Den siste rapporten regjeringen har mottatt er utarbeidet av BDO som er firma innen revisjon, regnskap, rådgivning og advokattjenester i Norge. De har utredet flere modeller for hvordan vi kan differensiere driftstilskuddet til barnehagene. De har sett på muligheten for å innføre en modell hvor driftstilskuddet fastsettes på samme måte som friskoler, og de har sett på muligheten for å innføre ulike modeller hvor de private barnehagene får et grunntilskudd i tillegg til tilskuddet som utbetales per barn i barnehagen.

Differensiering av driftstilskuddet til barnehager

Sanner understreker at regjeringen ønsker å videreføre grunnprinsippene i dagens finansieringssystem.

– Vi har likevel bedt om en vurdering av om det kan være en løsning å differensiere tilskuddet til private barnehager etter barnehagens størrelse.

Sanner mener dette kan bidra til at tilskuddene i større grad gjenspeiler barnehagens reelle kostnader.

I dag er det sånn at når kommunene finansierer barnehager så kan de tilpasse inntektsnivået i hver enkelt barnehage. På den måten kan de bruke mer på en heltidsplass i små kommunale barnehager enn i store barnehager. Små private barnehager derimot får det samme tilskuddet per heltidsplass som store barnehager i samme kommune.

BDOs anslag indikerer at de modellene de foreslår vil gi bedre vilkår for drift for små barnehager uten at dette nødvendigvis får veldig store negative konsekvenser for økonomien i samme kommune. Samtidig så kan de foreslåtte endringene gjøre tilskuddssystemet mer komplisert enn dagens modell, og gi private barnehager uheldige insentiver til tilpasning, i følge BDO.

– Vi har ikke tatt stilling til om vi ønsker å gå videre med en differensiert tilskuddsmodell. Rapporten til BDO vil bli en viktig del av kunnskapsgrunnlaget når vi vurderer dette, sier Sanner.

Hvis det blir aktuelt å differensiere driftstilskuddet er dette noe vil da kommer til å sende ut på høring for å få innspill på et eventuelt forslag.

Åpenhet rundt oppkjøp av private barnehager

Kjøp og salg av private barnehager innebærer risiko for at tidligere eller ny eier tar ut mer penger fra barnehagen enn det som er rimelig. Derfor har regjeringen bestilt en vurdering fra BDO på dette også, mer konkret hvordan slike uttak kan skje og hvordan de kan spores i regnskapet.

I rapporten BDO vurdert både dagens regelverk, og forslaget til ny barnehagelov som ble sendt ut på høring tidligere i år. Med det regelverket vi har i dag kan kostnadene for barnehagelokalene øke etter et oppkjøp for eksempel ved at konsernet tar opp lån der barnehagen betaler rentene, eller at eiendommen skilles ut i eget selskap, som barnehagen så kjøper tilbake til en høyere pris.

Det er selskapet, og ikke barnehagen, som har rapporteringsplikt. Barnehager som ikke er egne rettssubjekter, leverer ikke fullstendig regnskap. Hvis et selskap har flere barnehager så kan informasjon om oppkjøp være gitt på en måte som gjør det ikke er mulig å spore den til hver enkelt barnehage som er kjøpt.

Tidligere i år foreslo vi at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt, og at lån bare kan tas opp i finansforetak. Dette kan redusere risiko for at barnehagens penger blir brukt til annen virksomhet. I følge BDO vil dette gjøre det enklere å se hvilke penger som tas ut av barnehagen.

– Rapporten fra BDO peker på at dagens regelverk ikke regulerer hvordan barnehagene juridisk skal være organisert, og at det medfører at eiere kan ta ut penger av barnehagene ved salg på ulike måter. Når samme selskap kjøper flere barnehager, er det i dag ikke mulig å få full innsikt i pengeflyten ved disse barnehagene. Det gjør det vanskelig å spore om oppkjøpet innebærer at det tas penger ut av barnehagen. Dette berører flere forslag regjeringen har sendt på høring, og vi vil nå jobbe videre med forslagene, forteller Sanner.

Dette skjer videre

Kunnskapsdepartementet og Høyres kunnskapsminister vil oppsummere og vurdere alle innspillene som har vært på høring i tillegg til alle de eksterne analysene og utredningene vi har fått. På nyåret, 2020, tar regjeringen sikte på å komme tilbake til Stortinget med et nytt lovforslag som vil bli behandlet grundig der.