Arkivert artikkel

Vi behøver flere fosterhjem

Det er viktig med en god fosterhjemsordning i Norge som skal sikre at barn og unge får den omsorgen de trenger for å utvikle sine evner og bli selvstendige voksne

En god fosterhjemsordning sikrer at barn og unge får den omsorgen de trenger. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Når stortinget debatterte fosterhjemsordningen denne uken var det enighet om at vi må rekruttere flere fosterhjem og å gi de som er fosterforeldre støtte i sitt arbeide med barn og unge.

Høyre/Frp-regjeringen er opptatt av å gi gode og forutsigbare, faglige og økonomiske rammebetingelser til familier som påtar seg det viktige ansvaret det er å være fosterforeldre.

Les hvem som kan bli fosterforeldre på nettsiden til Bufdir

Da barne- og likestillingsministeren i fjor la fram en stortingsmelding om fosterhjem til barns beste, hvor utfordringer med fosterhjemsordningen ble drøftet og forslag til løsninger ble presentert, valgte Stortinget i etterkant av meldingen å be regjeringen om å igangsette en utredning av fosterhjemsordningen.

Regjeringen har nylig oppnevnt et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet. I dette arbeidet vil utvalget også se på fosterforeldres rammevilkår og problemstillinger knyttet til trygdeytelser.

Fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn og unge som ikke kan bo sammen med sine foreldre. Fosterforeldre utfører omsorgsoppdraget i sitt eget hjem, og mange har lønnsarbeid ved siden av. Å være fosterforeldre er mer på linje med å ta seg av egne barn enn ordinært lønnsarbeid. Den økonomiske godtgjørelsen til fosterforeldre skal således gjenspeile den innsatsen de gjør ved å påta seg et omsorgsansvar for samfunnet.

Det er viktig at Stortinget setter barns oppvekstvilkår på dagsordenen. Barn har rett på trygge oppvekstvilkår. I mange tilfeller ivaretar et fosterhjem denne tryggheten.

Det er utfordrende å rekruttere fosterhjem til de barna som behøver det aller mest. Derfor er det viktig å arbeide for at flere voksne ønsker å påta seg dette oppdraget på vegne av oss alle. Det må også innebære økt satsing på veiledning av fosterforeldre, men også tilbud om utdanning for å ivareta oppgaven til barnets beste.

Norsk barnevern har en sentral rolle å spille for barn som utsettes for urett og omsorgssvikt. Derfor har regjeringen gjort mye for å styrke kvaliteten på sosialarbeiderutdanningene, ogogså ved å sette i gang arbeidet med å lage en ny barnevernslov.

Barnekonvensjonens artikkel 3 har tydelig understreket:

«Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Denne artikkelen i barnekonvensjonen er også forpliktende for Norge.

Når barnevernet i norske kommuner arbeider for å ivareta barns rettigheter, er vi politikere ikke alltid like flinke til å støtte opp om dette arbeidet. Det bør vi bli bedre til.

Når sosialarbeidere blir utsatt for trusler i et arbeid som de utfører på vegne av oss alle, må vi som politikere iverksette tiltak som trygger deres arbeidshverdag.

Et godt fosterhjemsarbeid krever et samspill mellom politikere, dyktige sosialarbeidere og familier som påtar seg det viktige oppdraget å åpne sitt hjem for dem som behøver det aller mest. Derfor er det nødvendig at vi som samfunn i framtiden investerer i godt sosialt arbeid i norske kommuner. Det fortjener våre barn.