Arkivert artikkel

Visjon om nullutslipp

Tiden er moden for en nullutslippsvisjon for norsk samferdsel, skriver Nikolai Astrup.

Etter noen uker som leder for transportkomiteen på Stortinget, er det to utfordringer som utkrystalliserer seg som de viktigste vi må ta tak i innen norsk samferdsel: Slitt og dårlig vedlikeholdt infrastruktur, og store klima gassutslipp.

For å takle den første utfordringen, så gjennomfører nå regjeringen en historisk stor innsats på samferdsel. Etter regjeringsskiftet er samferdselsbudsjettet økt fra 40 til 60 milliarder. Jernbanebudsjettet er økt over 50 prosent. Sykkelveibygging er økt med 60 prosent. Bevilgningene til kollektiv i storbyområdene økt med 50 prosent. Men dette handler ikke bare om penger, det handler om å gjøre ting på nye og bedre måter. Derfor har vi etablert et eget veiselskap for å bygge ut vei på en mest mulig effektiv måte, og vi har satt i gang en reform av hele jernbanesektoren, som rydder i ansvarsforhold, sikrer kostnadseffektivitet, og åpner for konkurranse for et best mulig togtilbud. I sum: regjeringen leverer. Men for den andre utfordringen ligger mye av arbeidet fremdeles foran oss. Utfordringen er at en tredjedel av alle utslippene i Norge kommer fra transportsektoren. Og skal vi nå målet om 40 prosent kutt i utslippene våre innen 2030, så må de så kraftig ned at vi må ha en nullvisjon for transportsektoren.

Heldigvis er det borgerlige flertallet i gang med dette, på en rekke felt. Ta bilkjøring. Vi kommer ikke til å slutte å kjøre bil i Norge. Høyres tilnærming er derfor ikke å gjøre bilkjøring vanskeligere, men å gjøre bilene grønnere. Vi har endret bilavgiftene, forlenget elbilfordelene, sikret finansiering av ladeinfrastruktur og vil legge til rette for andre nullutslippsteknologier, slik som hydrogen. Det sørger for at det lønner seg å velge miljøvennlig.

Eller gods. Vi jobber for å få mer gods over fra vei til bane. Men det meste av godset vårt fraktes på skip. Den store klimagevinsten ligger ikke i å flytte mye mer gods over på sjø – for nye rapporter viser at det er krevende – men i å gjøre skipsfarten grønnere. Og selv om vi vil gjøre flere fjorder fergefrie, er det ennå langt til våre rundt 130 fergesamband er borte. Derfor har vi lansert kraftige tiltak for å gjøre skipsfarten grønn, og tatt i bruk statens innkjøpsmakt for å kjøpe inn nye, grønne ferger.

For noen områder – fly, for eksempel – er teknologien ennå ikke kommet langt nok til at vi klarer å erstatte fossilt drivstoff med nullutslippsteknologi. Da er et godt alternativ biodrivstoff. Vi har fjernet den rødgrønne avgiften på biodrivstoff, økt omsetningskravet på biodrivstoff og innført avgift på naturgass, som både gjør klimavennlig fly- og tungtransport mulig, men som også vil skape nye norske bioindustrieventyr.

Det mest kostnadseffektive klimatiltaket innen transportsektoren er likevel å redusere reisebehovet for folk. Da er det viktig at vi sørger for å bygge byområder hvor reisebehovet reduseres. Når staten nå skal inngå såkalte bymiljøavtaler med ni byområder over hele landet, innebærer det at staten skal bidra med milliardbeløp, men samtidig stille knallharde krav tilbake til kommunene, om at de fortetter rundt kollektivknutepunkt og legger til rette for miljøvennlig byutvikling.

Det grønne skiftet i transportsektoren vil gi oss mer valgfrihet, renere luft, bedre kollektivtransport, lavere transportkostnader, og i sum gjøre at vi kommer raskere hjem og tryggere frem. Gjennom for eksempel bioøkonomi med basis i norsk treforedling, skipsbygging langs kysten og økt konkurransekraft i en verden hvor det å forurense bare vil bli dyrere og dyrere, vil det grønne skiftet også skape nye, sikre arbeidsplasser og gi nasjonen flere ben å stå på. Det er godt for miljøet, og godt for samfunnet.

Høyre mener Norge er i en særstilling til å kunne lede an i det grønne skiftet, og har derfor en nullvisjon for klimautslipp for transportsektoren. For Høyre er det avgjørende at det ikke er pisk, tvang og forbud som skal endre transportsektoren til det grønnere, men gulrøtter, tilrettelegging og lønnsomhet. Staten vil gjøre sitt, og jeg håper aktørene i næringslivet er klare til å bidra. Vi har alle forutsetninger for å lykkes.