Bli kjent med Grete

Biografi

Grete Ellingsen er født 20. januar 1976 og har røtter dypt forankret i nord. Hun er født i Bodø, døpt på Værøy og vokste opp vest i Lofoten, før hun flyttet til Melbu i Vesterålen med moren og søsteren da hun var ti år gammel. Hun beskriver oppveksten som trygg, fri og tett på naturen.

Grete er gift med Geir Abel, og de møttes da Grete var russ. Geir hadde allerede en datter, og dermed ble hun bonusmamma en alder av 19. Senere fikk de tre barn sammen, og nå har to av tre flyttet hjemmefra. Familien bor på en gård midt i Sortland sentrum, og fra stuevinduet ser Grete rett inn på ordførerkontoret i Rådhuset.

Geir Abels familie har bodd på stedet i sju generasjoner, og mye av storfamilien bor samlet rundt tunet. På tunet rusler krølltoppene som kalles «bysauene» blant lokalbefolkningen i Sortland. De beiter i utmark, men tar seg stadige turer til sentrum for å treffe folk.

– Det hender de forsyner seg av blomsterbed, stikker innom politistasjonen eller tar en runde forbi gatekjøkkenet, humrer Grete.

Skulle det bli for mye liv på gården, trekker ordføreren mot hytta i havgapet på Andøya. Der – i fjæra i Vesterålen – finner hun havet, roen og sin egen, lille strand.

Skole og oppvekst

Grete beskriver seg selv som en guttejente i oppveksten, med kort hår og lange, grønne gummistølver. Det var mye frihet og lite innetid, men hun elsket å være ute i fjæra eller oppe på fjelltopper – i sol, regn eller kraftig vindvær.

– Jeg hadde full oversikt over biotopaen, hvilke dyr som fantes hvor, flo, fjære og månefaser. Det gjorde at jeg ble – og fortsatt er – veldig knyttet til havet. Det er en blanding av fascinasjon og respekt for naturkreftene, forteller hun.

Røttene i fiskeindustrien sitter dypt. I voksen alder oppdaget hun også sine samiske røtter (oldemoren var samisk), og i fjor meldte hun seg inn i samemanntallet.

I oppveksten drev Grete med både turn og svømming, mer fordi hun var så glad i vann enn for konkurransens skyld. Videregående skole tok hun i Stokmarknes, og her begynte det å balle på seg med samfunnsengasjement. Hun var leder for Operasjon Dagsverk (OD) i Nordre Nordland OD, satt i elevrådet og var russepresident – uten at det var politisk motivert.

Etter russetiden flyttet hun til Oslo for å studere juss, og elsket både den faglige og sosiale delen av studentlivet. Hun fullførte studiene på under normert tid og tenkte at det var like greit å få barn mens hun var student. Dermed kom eldstedatteren til verden mens mamma var på oppløpssiden med mastergraden.

– Jeg hadde hørt at babyer var så rolige og sov så mye det første året. Det første stemte for så vidt, men ikke det siste, ler hun.

Veien til politikken

Like før datteren ble født i 2000, flyttet Grete og mannen til gården i Sortland. Grete startet som advokatfullmektig, men kjente ingen da de først ankom med flyttelasset. Hun var derfor åpen for nye bekjentskaper, og traff rask én som rekrutterte henne inn i Høyre.

Før kommunevalget i 2003 ble hun spurt om å stå på andreplass på lista – og sa nei. Hun følte ikke at kunne politikken godt nok.

– Like før nominasjonsmøtet spurte de igjen, denne gangen om 25. plass. Det føltes «trygt», så da turte jeg å si ja, forteller hun. Lite visste innflytteren at hun skulle bli kumulert inn på 8. plass, og dermed havnet i kommunestyret likevel.

– Kort tid etter ble hun som hadde 2. plassen syk, så jeg kom rett inn i formannskapet – og stortrivdes! Der og da lærte jeg at det bare er å si ja og hoppe i ting.

Grete og Høyre satt åtte år i opposisjon i formannskapet. I 2007 fikk hun tredjeplassen, og i 2011 førsteplassen. Høyre fikk historiske 36,3 prosent ved valget, og Grete ble ordfører for første gang.

– Vi har alltid lagt vekt på å bygge gode og brede lag i Sortland Høyre. Tanken er at alle i kommunen skulle kjenne noen på lista vår. Det handler om kandidater med ulik profil, geografisk spredning og engasjement, sier hun.

Etter ordfører-perioden 2011-2015 var Grete statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet under Jan Tore Sanner, med ansvar for kommuner og fylkeskommuner. Hun ble gjenvalgt til ordfører i 2023 og nå også valgt inn i Høyres ledelse (Arbeidsutvalget).

10 kjappe med Grete

A- eller B-menneske? A.

Må ha i løpet av dagen? Kaffe.

Drømmejobb hvis du ikke var politiker? Advokat, men kunne også tenke meg å være marinbiolog.

Sommer eller vinter? Sommer.

Lage middag eller bli servert? Lage.

Hva bruker du for mye tid på i hverdagen? Scroller kanskje litt for mye, men tror ikke jeg er den verste i klassen.

Mest effektive energiboost? Isbading – i havet året rundt.

Hvilken app bruker du mest utenom Safari? Facebook.

Har du en upopulær mening? Jeg liker ikke øl. Har kun drukket én hel øl i hele mitt liv.

Hva burde folk vite om deg som ikke er allment kjent?

Da jeg var 12 tok jeg med noe hjem fra fjæra som liknet en vase. Det viste seg å være en granat fra 2. verdenskrig. Området ble sperret av, sprengt – og jeg fikk tilnavnet «Grete-Granat». Som takk fikk jeg en fantastisk helikoptertur med Forsvaret. Ellers er jeg glad i elgjakt, båtliv og poesi. Jeg leser dikt hver dag og både skriver og fotograferer en del selv. Pensjonistdrømmen må være å seile verden rundt og lage en fotobok😎

Mine hjertesaker

💙 Utenforskap
Jeg har satt meg godt inn i utenforskap og hvordan NAV fungerer, og ønsker at dette får høyere prioritet på dagsorden. Staten må ikke styre kommunene i praksis – kommunene må få handlingsrom til å løse oppgavene sine på en god måte.

💙 Statens rolle
Vi må snakke om statens og statsforvalterens rolle. Det blir en propp i systemet når byråkratiet detaljstyrer alt. Kommunene må få handlingsrom og klare rammer, uten å havne i en tvangstrøye av statlige regler og lange utredninger.

💙 Næringsutvikling
Kommunene må kunne legge til rette for næringslivet uten å drukne i statlige forskrifter og uforutsigbare prosesser. Små bedrifter risikerer å gå under fordi ting tar for lang tid. Med tydelige frister og større rom for skjønn kan kommunene skape forutsigbarhet og vekst – til beste for både næringsliv og innbyggere.