Bli kjent med Ine

Biografi

Ine Eriksen Søreide er født 2. mai 1976. Hun vokste opp på Strømmen, men flyttet til Tromsø sommeren før hun begynte på ungdomsskolen.

– Jeg trivdes i Tromsø med én gang, og likte både midnattssol og de mørke vintrene i Nord-Norge, særlig nordlyset, sier hun.

Faktisk likte hun det så godt at hun planla å flytte tilbake til Tromsø etter at hun var ferdig som Unge Høyre-leder. Men politikken – og tilfeldighetene – ville det annerledes. I dag bor Ine på Vålerenga i Oslo.

Skole og oppvekst

Ine beskriver sin egen oppvekst som god og med mye kjærlighet fra foreldrene. Hun var også nært knyttet til besteforeldrene.

– Jeg lærte tidlig ting av mamma og mormor som kanskje ikke var så vanlig å kunne på min alder, som å sy lampeskjermer, lufte sentralvarmeradiatorer, snekre og male. Faktisk veldig nyttig senere i livet!

Høyre-lederen har arbeiderklassebakgrunn, med en far som var elektriker og en mor som var sekretær og ble uføretrygdet da Ine var liten. Faren tok henne tidlig med på Lillestrøm-kamper, selv om det egentlig var «feil» lag for jenta fra Strømmen.

– Jeg har et bilde der jeg sitter med en Lillestrøm-caps; tydelig lite fornøyd med valg av klubb, ler hun.

Supportervirksomheten var slett ikke bortkastet, for Ine elsker sport også i dag. – Jeg er en sportsidiot, men gjør meg helt klart bedre som tilskuer enn som utøver, fastslår hun. Og hun snakker av erfaring:

– Jeg prøvde meg på håndball da jeg gikk i 8. og 9. klasse – uten å score ett eneste mål!

Etter ungdomsskolen begynte Ine på Tromsdalen videregående skole, tett etterfulgt av jusstudier i Tromsø. Parallelt med skole og studier jobbet hun ti år i stefarens blomsterbutikk.

– Jeg elsket å jobbe der! Jeg møtte masse mennesker hele tida, og ikke minst fikk jeg se på nært hold hvor tøft det kan være å drive butikk og være selvstendig næringsdrivende, sier hun.

Veien til politikken

Om hun ikke hadde tidenes talent på håndballbanen, skulle Ine snart få blomstre på en annen arena: Selv beskriver hun Berlinmurens fall i 1989 som sin politiske oppvåkning. Hun var 13 år og fikk for alvor øynene opp for det som skjedde utenfor Norges grenser.

– Det gjorde noe med meg å se alle de menneskene som i så mange år hadde blitt fratatt rettigheter, blitt nektet å reise, nektet å leve livene sine. De kunne ikke besøke familien sin på den andre siden av muren. Jeg forstod at dette markerte begynnelsen på en ny æra, sier hun.

Berlinmurens fall hadde tent en gnist, men det var EU-kampen i 1994 som for alvor fikk fart i det politiske bålet. Ine var aktiv både i Europeisk Ungdom og i Unge Høyre.

– Det var utvilsomt EU-saken som gjorde at jeg meldte meg inn i partiet. Jeg drev ja-kamp i Nord-Norge og var i tillegg veldig engasjert i menneskerettigheter og skolepolitikk, forteller hun.

Selv om Ine ikke kommer fra en «typisk politisk» familie, var det likevel stor takhøyde for å diskutere rundt middagsbordet. Det var mye engasjement, mange meninger, og familiens stemmesedler gikk i ulike retninger. For Ine var det likevel aldri noen tvil – det måtte bli Høyre.

– Jeg tror det avgjørende var tanken om individuell frihet, ansvar, menneskerettigheter og troen på at alle skal kunne ta frie valg, sier hun.

Da hun først hadde tatt steget inn i politikken, ballet det raskt på seg: Først som 1. nestleder i Troms Unge Høyre i 1995-1996, før hun kom inn i sentralstyret i 1996. Fire år senere ble hun Unge Høyre-leder (2000-2004), og i 2001 ble hun fast møtende vara på Stortinget.

– Jeg var fast bestemt på å flytte tilbake til Tromsø etter to år som Unge Høyre-leder, sier hun.

Slik ble det som kjent ikke. Ine ble værende i politikken, som stortingsrepresentant for Oslo-benken. De første åtte årene satt hun i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, deretter i utenriks- og forsvarskomiteen. Hun var forsvarsminister i Erna Solbergs første regjering (2013-2017) og i Solbergs andre periode ble hun Norges første kvinnelige utenriksminister (2017-2021). På Høyres landsmøte i februar 2026 ble hun valgt til ny partileder etter Erna Solberg.

10 kjappe med Ine

A- eller B-menneske? A. Jeg er mer et morgenmenneske enn et nattmenneske. Men hvis du ser ledelsen i Høyre under ett, tror jeg vi har en slags døgnbemanning😉

Må ha i løpet av dagen? Te og en god klem.

Drømmejobb hvis du ikke var politiker? Pilot.

Sommer eller vinter? Når det er sommer vil jeg ikke ha vinter, og når det er vinter kan sommeren godt vente 😂

Lage middag eller bli servert? Jeg er glad i å lage mat når jeg har tid.

Hva bruker du for mye tid på i hverdagen? Haha, det tror jeg er litt av hvert.

Mest effektive energiboost? Jeg er veldig glad i musikk og elsker å gå på konserter. Da står jeg helst helt foran og synger av full hals – mens jeg ber en indre bønn om at strømmen ikke skal gå …

Hvilken app bruker du mest utenom Safari? Jeg er faktisk veldig analog, så gi meg gjerne en papiravis og en notatblokk.

Har du en upopulær mening? Helt sikkert noen politiske meninger. Og så er jeg jo litt glad i «gamlismat», som sviskekompott, terteskjell og røkt kolje.

Hva burde folk vite om deg som ikke er allment kjent? Jeg har fortsatt den første bilen min, en 2CV som heter Babette, selv om den ikke er kjørbar lenger. Jeg synes det er en enorm frihetsfølelse å hoppe i fallskjerm. Jeg liker også godt å gå på ski, selv om jeg ikke gjør det så ofte som jeg skulle ønske. Men det skal helst være så flatt som mulig og så kort som mulig, hehe.

Mine hjertesaker

💙 Ta utgangspunkt i mulighetene som bor i folk
Altfor mange mennesker i Norge står i dag utenfor jobb og utdanning – rundt én av fem i yrkesaktiv alder. Det er et tap for den enkelte, men også for fellesskapet. Arbeid handler ikke bare om inntekt, men også om mestring, verdighet og tilhørighet. Vi må slutte å sette folk i bås som «innenfor» og «utenfor», og heller spørre: Hva kan du bidra med? Jeg vokste selv opp med en mamma som ble ufør og døde altfor tidlig. Det verste for henne var ikke å være syk, men å føle at hun lenger ble regnet med. Nettopp derfor brenner jeg for et samfunn der flere får bruke ressursene sine – fordi vi trenger dem.

💙 Tøffere prioriteringer
Vi lever i en tid der statens utgifter veldig snart overstiger inntektene. Hvis vi ikke tør å gjøre moderate reformer nå, kan det bli ganske brutalt om 10–15 år. Derfor må vi sikre bærekraft i velferdsordninger og systemer gjennom politikken vi fører.

💙 Europa
Utviklingen i EU og verden rundt oss gjør at vi trenger å søke mot de fellesskapene, partnerskapene og alliansene som er viktige for norske interesser. Alenegang er ikke et alternativ for oss. Selv om det er mye uro i verden, har politiske valg fortsatt en betydning. Det sies ofte at «vi lever i en skjebnetid», som om det det ikke nytter å gjøre noe. Valgene vi tar har en betydning, både for Norge og for vår rolle som partner for andre land. Det er neppe noen stor hemmelighet at jeg mener norske interesser er best tjent med fullt norsk EU-medlemsskap.