Enklere hverdag for barnefamiliene

En god skole med muligheter for alle

Det er flere og bedre kvalifiserte lærere i skolen. Vi har jobbet for at de som sliter på skolen skal få hjelp tidlig nok, for å få mer læring og kunnskap i skolen, og at elever blir møtt med krav og forventninger. Resultatene er at elevene lærer mer, fraværet i videregående har stupt, og rekordmange fullfører skolen.

Flere barnehagelærere og økt kvalitet i barnehagen

Vi har sørget for flere barnehagelærere, flere ansatte og økt kvalitet. Stortinget har vedtatt en ny minstenorm for hvor mange barn det kan være per voksen, og skjerpet normen for hvor mange barn det kan være per pedagog. Det betyr at det blir flere ansatte til å skape gode opplevelser og god læring for barna i barnehagen.

Barnehagen har også fått ny rammeplan. Rammeplanen er en slags «grunnlov» for barnehagen som sier noe om barnehagens innhold og oppgaver. Den nye rammeplanen er tydeligere på hva de ansatte skal gjøre for at barna skal trives og utvikle seg. Da blir det lettere for alle foreldre å vite hva de kan forvente av barnehagen og hvilke krav de kan stille.

Økt frihet og fleksibilitet

Kontantstøtten er viktig fordi den gir familier frihet til å velge hvordan de vil leve sine liv. Familier er forskjellige og barn er forskjellige. Derfor har vi gjort kontantstøtten mer fleksibel. Det betyr at den kan utbetales med 20, 40, 60, 80 eller 100 prosent sats, ut fra hvor lenge barnet er i barnehage. Det gir barnefamilier den fleksibiliteten vi mener man skal ha for å kunne gjøre tilpasninger til egne barn og behov.

Samtidig er det viktig å sørge for at kontantstøtten ikke motarbeider andre hensyn, slik som kvinners mulighet til yrkesdeltagelse og god integrering. Derfor har vi også innført krav om fem års botid for rett til kontantstøtte.

For å styrke småbarnsforeldrenes økonomi har vi økt barnetrygden med 3 600 kroner i året for barn opp til fylte seks år, og kontantstøtten er økt til 7500 kroner.

Økt innsatsen mot mobbing

Høyre i regjering har satt i verk en rekke tiltak for å styrke skolenes arbeid med å forebygge, oppdage og håndtere mobbing. Vi har blant annet innført en ny og streng mobbelov som styrker rettighetene til den som mobbes, og ansatt mobbeombud i alle fylker. Nå har barnehagen også fått sin egen mobbelov.

Mindre mobbing bidrar til mindre frafall, færre med skolevegring og flere elever som gleder seg til å gå på skolen for å møte venner.

Styrket arbeidet med barn og unges psykiske helse

Barn og unge må bli sett og hørt. Selv om mange unge har god psykisk og fysisk helse, øker antallet som opplever bekymringer og plager i hverdagen. Da er det viktig at de får rask hjelp som er tilpasset deres behov. Siden 2013 har det blitt over 400 nye psykologer i kommunene, og helsestasjons- og skolehelsetjenesten er styrket med 1,3 milliarder kroner. Regjeringen har også laget en opptrappingsplan for arbeidet med barn og unges psykiske helse.

Bedre og billigere SFO

Barna tilbringer mange timer på skolefritidsordningen og det er viktig at SFO er mer enn en oppbevaringsplass. Derfor kommer vi til å legge frem en nasjonal rammeplan for SFO. Vi har også innført en ordning med redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier.

Gratis leirskole

Mange elever har måttet selge kaker, lodd eller toalettpapir for å skaffe inntekter til leirskoletur. Derfor har vi styrket gratisprinsippet i skolen, og gjort leirskoleturen gratis for elevene. Alle barn, uavhengig av hvor de bor eller hva foreldrene har råd til, skal få muligheten til å reise på leirskole.

Bedre permisjonsordninger

Engangsstønaden for fødsel er økt med 20 000 kroner. Det betyr at hvis mor ikke har vært i jobb i minst seks av de ti siste månedene før hun skal ut i foreldrepermisjon, vil hun nå få utbetalt omlag 83 000 kroner.

Alle som får tvillinger etter 1. juli 2018 får fire måneder ekstra permisjon. De som får trillinger eller flere får dobbel permisjon.

Mødre- og fedrekvoten er utvidet fra 10 til 15 uker.

Aktivitetskort for barn og unge

Aktivitetskort skal gi flere barn og ungdom mulighet til å delta på viktige sosiale arenaer, og oppleve kultur- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. For mange barn og unge rammes av fattigdom og utenforskap, uten mulighet til å skape sine egne gode liv. Denne ordningen er et lite bidrag for å motvirke dette.

Pleiepengeordningen

Å oppleve at et barn blir alvorlig sykt er en veldig vanskelig situasjon for hele familien. Pleiepengeordningen før hadde kriterier for hvor alvorlig sykt barnet var, at barnet var midlertidig sykt, gjaldt bare for barn under 12 år og foreldre som ønsket å kombinere pleiepenger med å jobbe, måtte jobbe 50 prosent for å få pleiepenger. Regjeringen har utvidet ordningen slik at mange flere syke barn får muligheten til å ha foreldrene sine hjemme. Regjeringen har tidligere utvidet pleiepengeordningen slik at flere foreldre med syke barn får pleiepenger.

Skatteletter som kommer familiene til gode

Vi gir familiene større frihet gjennom skattelettelser. Når en familie får beholde mer av inntekten, gjør det hverdagen enklere. Da får familiene mer penger de kan bruke på velferd til seg og sine.

Om lag halvparten av personskattelettelsene under denne regjeringen har gått til personer med inntekt under 600 000 kroner. En vanlig familie med to fulltidsinntekter vil i 2020 betale om lag 9 000 kroner mindre i skatt enn i 2013. Sammenlagt vil denne familien ha fått en skattelettelse på om lag 48 000 kroner.

Vi har jobbet for lavere eiendomsskatt på folks hus og hjem. Folk kjøper bolig og hytter for å bo og feriere i, ikke for å investere i slik som andre skatteobjekter. Maksimal eiendomsskattesats er derfor redusert fra 7 til 5 promille fra 2020. Verdsettelsen skal ikke kunne være høyere enn 70 prosent av markedsverdi. Det er fortsatt kommunene som krever inn eiendomsskatt.