Norge trenger mer kvalifisert arbeidskraft

En ny rapport fra Kompetansebehovsutvalget slår fast at Norge mangler kvalifisert arbeidskraft. Mangelen er spesielt stor i helse- og omsorgssektoren, i byggebransjen og innen IKT. Samtidig tar færre enn før videreutdanning.

Norges kompetansebehov

I dag har Kompetansebehovsutvalget levert sin tredje rapport siden opprettelsen i 2017. Arbeidet har blitt ledet av professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo, og gir et solid kunnskapsgrunnlag om Norges kompetansebehov.

– Jeg har store forventninger til at universitetene og høyskolene rigger seg om for å svare på det kompetansebehovet både folk og bedrifter har, sier Asheim.

Om et par uker skal regjeringen legge frem en stortingsmelding som heter «Lære hele livet».

– Den kommer ikke til å inneholde ett konkret tiltak som løser alle utfordringer. Det kommer til å ta tid å endre systemer, kulturer og verktøy, sier Asheim.

Livslang læring

Rapporten viser at andelen i jobb som tar videreutdanning og kurs, er lavere i dag enn for ti år siden. I 2019 tok kun 6 prosent av de sysselsatte videreutdanning.

– Utdanning er billetten til en klassereise, men i fremtiden trenger vi et klippekort. Vi er ikke lenger ferdigutdannet med et fagbrev eller en bachelorgrad i hånden. Vi trenger å gjøre endringer på mange områder for at flere skal få muligheten til å lære hele livet, sier Høyres kompetansepolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde.

I budsjettet for 2020 er det bevilget 112 millioner kroner til nye satsinger for å gi voksne påfyll av kompetanse.

Berører alle yrkesgrupper

Kompetansebehovsutvalget peker blant annet på at behovene endrer seg og berører alle yrkesgrupper, men at det særlig er mangel på kvalifisert arbeidskraft innen helse, bygg og IKT.

– Det foregår en betydelig læringsaktivitet i arbeidslivet, men vi mener det er bekymringsfullt at de som har størst risiko for å miste jobben på grunn av teknologisk utvikling og digitalisering, samtidig er de som deltar minst i læringsaktiviteter, sier utvalgsleder Steinar Holden.

Kompetanse Norges virksomhetsbarometer for 2019 melder også om flere av de samme utfordringene. De slår blant annet fast at det udekkede kompetansebehovet øker, særlig i privat sektor og i de store virksomhetene.

Noen utsatte regioner

Sviktende tilgang på en del typer arbeidskraft hemmer verdiskaping og sysselsetting, særlig i noen regioner. Finnmark, Vest-Agder og Østfold meldte om størst grad av udekket kompetanse i 2019.

Svak rekruttering, lav fullføring og dårlig samsvar mellom utdanning og behovene i arbeidslivet trekkes frem som forklaringer, i tillegg til et begrenset antall studieplasser.

– Med regionreformen har fylkeskommunen fått et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Det er lite vi kan si med sikkerhet om fremtidens arbeidsliv, men vi vet at ulike deler av landet vil ha ulike behov og utfordringer. Da er vi avhengig av regionale løsninger som er tilpasset lokale utfordringer, sier Asheim.

Et arbeidsliv i endring

På landsbasis er det særlig i sektorene informasjon og kommunikasjon, industri og helse- og sosialtjenester det meldes om et udekket kompetansebehov.

– En utfordring er at deler av arbeidslivet forandrer seg så raskt, at flere kan oppleve at utdannelsen deres er utdatert lenge før de skal gå av med pensjon. Det kan oppleves både frustrerende og vanskelig. I møte med et arbeidsliv i rask endring, er vi nødt til å tenke nytt, sier Tybring-Gjedde.

Mathilde Tybring-Gjedde har på vegne av Høyre tidligere kommet med mange forslag til hvordan regjeringen skal løse kompetanseutfordringene Norge står ovenfor.