Enighet om trossamfunnsloven

Den nye loven sier blant annet noe om hvilke trossamfunn som skal få statsstøtte. Tros- og livssynssamfunn med minst 50 medlemmer kan få tilskudd.

Høyre er glad for at regjeringspartiene og FrP har kommet til enighet om ny trossamfunnslov.

Norge skal være et livsynsåpent samfunn der trosfrihet og fri religionsutøvelse er en grunnleggende menneskerett.

Leder av Stortingets familie- og kulturkomité, Kristin Ørmen Johnsen (H) er storfornøyd med den nye loven. Hun mener den anerkjenner troens betydning i menneskers liv:

-Dagens finansieringsordning for Den norske kirke og andre tros- og livsynssamfunn videreføres. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet for disse. Jeg er veldig glad for at vi har fått til denne enigheten mellom regjeringspartiene og FrP. Det har vært krevende, men konstruktive forhandlinger, og jeg er glad for at det støttes opp om forslaget til regjeringen, sier Ørmen Johnsen.

– Dette er en historisk dag, Høyre, og regjeringspartiene er glad for at vi nå har kommet til enighet i denne viktige saken for alle tros- og livssynsamfunn i Norge, legger hun til.

I takt med samfunnet

Det norske samfunnet er i rask endring og den nye loven forenkler og fornyer ordningen. Som et konservativt parti er det viktig for Høyre at loven endres slik at vi bevarer trosfrihet og fri religionsutøvelse, samtidig som de sosiale utfordringene imøtegås.

-Vi har særlig sett at det har vært et behov for å se på finansiering- og tilskuddsordningen, sier Ørmen Johnsen. Og legger til:

– Det skal blant annet føres tilsyn med tros -og livssynssamfunn. Det vil også bli pålagt en årlig rapportering på likestilling og barns rettigheter. Krenkelser av disse kan gi grunnlag for å nekte eller trekke tilbake tilskudd.

Hovedpunkter

Partiene har samlet seg bak hovedlinjene i regjeringens forslag. Det innebærer blant annet at:

• Loven anerkjenner troens betydning i menneskers liv, og slår fast at Norge er et livsynsåpent samfunn hvor trosfrihet og fri religionsutøvelse er en grunnleggende menneskerettighet.
• Tros- og livssynssamfunn med minst 50 medlemmer kan få tilskudd
• Tros- og livssynssamfunnene blir pålagt en årlig rapportering på likestilling.
• Loven viderefører i stor grad dagens finansieringsordninger som ivaretar både Den norske kirke og likebehandler alle tros- og livssynsamfunn. Dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet.
• Med denne loven foretas et endelig skille mellom stat og kirke. Dette gir tros- og livssynssamfunnene rett til å styre seg selv og velge sine ledere.
• Loven anerkjenner at Den Norske Kirke fortsatt skal ha en viktig rolle i både samfunnet og enkeltmenneskets liv. Kirken skal fortsatt stå for tradisjoner og identitet.
• Samfunnet er i rask endring og den nye loven forenkler og fornyer lovgivningen. Tre lover blir til en.
• Regjeringen skal sikre at det skal rapporteres på etter-skole tilbud med overnatting gjennom tros og livssynssamfunns årlige virksomhetsrapportering.
• Regjeringen skal komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skoletilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre, segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering.
• Regjeringen skal legge frem et lovforslag som innebærer at tros- og livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd.