Dette er ikke tiden for «jeg». Dette er tiden for «vi».

Vi vet fortsatt lite om viruset. Men vi vet noe. Det er ikke farlig for de aller fleste som er barn, unge og friske.

Men det er farlig for eldre og for de som har andre sykdommer.

Og det er farlig hvis for mange blir syke på samme tid. Da klarer ikke helsevesenet vårt og hjelpe alle.

Det er derfor vi har iverksatt strenge tiltak. Det preger hverdagen vår sterkt. Vi må alle for en periode endre hvordan vi lever våre liv, for at de av oss som tåler viruset dårlig ikke skal miste sitt.

Regjeringen har i dag bedt Stortinget om utvidede fullmakter for å håndtere situasjonen. Det er svært uvanlig i vårt demokrati. Men det sier alt om alvoret. Fullmakten gjør at vi kan iverksette beslutninger raskere. Sier Stortinget ja, vil regjeringen bruke fullmakten med klokskap.

Generasjonene før oss har skapt et samfunn hvor vi har tillit til, og respekt for, hverandre.

I opp- og nedgangstider har direktører og industriarbeidere stått skulder ved skulder. Sammen har vi alle bidratt til å bygge velferdssamfunnet.

Når terror og ulykker har truffet oss har vi kommet oss gjennom det i fellesskap. Når friheten har vært truet, har nordmenn gitt alt for hverandre.

Dette har gitt landet vårt et fortrinn som er kraftigere enn noe våpen, og mer verdifullt enn noe oljefond: Nemlig at vi stoler på hverandre.

Det er denne tilliten som skal bære oss gjennom krisen vi nå står i.

Uten den høye tilliten mellom innbyggere og myndighetene, kunne vi aldri fått hele Norge med på dugnaden for å bekjempe Corona-viruset.

I krisetider forstår vi hvor avhengige vi er av hverandre. Det som samler oss, er viktigere enn det som skiller oss.

Regjeringen, Stortinget og hele det politiske Norge, gjør alt i vår makt for at vi skal komme oss trygt gjennom denne vanskelige perioden.

Vårt felles ønske om å gjøre det beste for alle som bor i Norge vil alltid være større enn våre uenigheter.

På mandag holdt vi en egen pressekonferanse for barna. Tuva på 9 år spurte meg: Hva kan jeg gjøre for å hjelpe til?

Jeg blir rørt over at også våre barn vil være med på dugnaden. Det sier mye om Norge.

I denne krisen er svaret veldig konkret.

Lytt til rådene om hygiene og følg karantene-reglene.

Vi må beskytte oss selv, for å beskytte andre.

Still opp for naboen.

Ring noen som kanskje er ensom akkurat nå.

Husk at valgene du gjør får stor betydning for mange andre.

Og husk at dette er ikke tiden for «jeg». Dette er tiden for «vi».


Tiltakene mot viruset får store konsekvenser for norsk økonomi, norsk næringsliv og for norske jobber.

Restauranter, frisørsalonger og konsertscener er stengt.

Hoteller, kiosker og mange andre bedrifter står uten kunder.

Mange er permittert og mange er redd for at jobben ikke skal være der når dette er over. Andre er redde for å miste livsverket sitt. Jeg forstår den frykten.

Vi er villige til å gjøre alt som trengs, og i samarbeid med Stortinget bruke de pengene som er nødvendig, for å sikre folks jobber og bedrifter. Store som små.

Vi er i en helt ny situasjon. Det har vært viktig å handle raskt. Nye regler vil da ikke alltid være perfekte. Feil og unøyaktigheter kan oppstå. Det må vi rette opp etterhvert.

Mange gjør en uvurderlig innsats. Jeg vil særlig nevne noen:

Helsepersonell står i første linje i kampen mot viruset.

Jeg synes sykepleier Jannike Arnesen satt ord på den fantastiske innsatsviljen vi nå ser. Til VG skrev hun: «Fortell meg hvor jeg skal møte opp, så kommer jeg».

Det er vanskelig å komme nærmere ekte helter enn dette.

Mange må nå være på jobb for å holde Norge i gang. De tømmer søppel, vasker for å holde smitten borte, kjører buss, tog og taxi. De sitter i kassen i nærbutikken din. Ofte til sent på kvelden. Også de utsetter seg nå for smitterisiko.

Mange jobber på nye måter. 40.000 lærere er nå medlemmer av Facebook-grupper i en digital dugnad for nettundervisning. Der deler de erfaringer og hjelper hverandre for at våre barn skal lære, selv om de ikke kan være på skolen.

Selv om verden forandrer seg, er den norske folkesjelen den samme. Vi trår til når det trengs, vi samarbeider og vi hjelper hverandre.

Tusen takk til hver enkelt av dere – for at dere bidrar og ofrer mye for at vi skal lykkes.

Kjære alle sammen,

Jeg vet at mange er bekymret. Noen er slitne. En del er allerede syke. Og det eneste vi vet er at det vil bli verre før det blir bedre.

Men det vil bli bedre. Det vil gå over.

Det kommer en tid hvor barna våre kan fylle barnehager og klasserom igjen. Hvor vi kan håndhilse og gi hverandre en varm klem. Vi skal tilbake til de helt normale, fine hverdagene.

Men før det har vi alle sammen en jobb å gjøre. Og vi skal gjøre den sammen.