Enighet om midlertidig koronalov

Hensikten med beredskapsloven er å hindre at korona-krisen får verre konsekvenser enn den allerede har fått for mennesker og bedrifter. Stortingsbehandling skal fremdeles være hovedregelen, den midlertidige loven skal sikre rask behandling i de tilfellene det ikke er mulig.

– Nå er Norge i en ekstraordinær situasjon, og det er behov for at tiltak iverksettes raskt. Denne midlertidige koronaloven gjør det mulig å sikre blant annet at folk får utbetalt stønaden fra NAV de har krav på, og at kommuner skal kunne ta beslutninger raskt og opprettholde tjenestetilbud, sier parlamentarisk nestleder i Høyre, Svein Harberg.

Formålet er å opprettholde normale samfunnsfunksjoner best mulig og å ellers forsøke å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.

– Når virksomheter og bedrifter står på konkursens rand, og når enkeltmennesker og familier plutselig står på bar bakke uten inntekt, da må vi ha mulighet til å agere raskt. Det kan vi nå. Det er jeg glad for, sier Harberg.

Stort behov for raske tiltak

Lovforslaget gjøre det mulig å raskt treffe tiltak for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner, f.eks. for å sørge for at domstolene og NAV så langt som mulig kan opprettholde sine funksjoner, og sørge for å avhjelpe negative konsekvenser for næringsliv og enkeltpersoner, f.eks. ved å sørge for at frister som ikke kan overholdes pga. at man er i karantene, ikke kommer hjem fra utlandet el. ikke skal føre til tap av rettigheter.

– Loven kan ikke brukes til å røre ved verken domstolenes eller påtalemyndighetenes uavhengighet. Den kan heller ikke fravike Grunnloven eller menneskerettsloven. Den skal bidra til å holde maskineriet i gang, og finne løsninger for de mange som trenger statens hjelp, sier Harberg.

Stortinget kan med en tredel av stemmene avvise ethvert lovforslag

Forskriftshjemmelen begrenser seg til å legge til rette for forsvarlige og effektive tiltak som er nødvendige for å begrense normale samfunnsfunksjoner og avhjelpe negative konsekvenser som en følge av den alvorlige situasjonen vi står i nå. Den er tidsbegrenset til én måned og gir selvfølgelig ikke mulighet til å gripe inn i rettigheter som følger av Grunnloven eller menneskerettighetsloven.

– I tillegg kan enhver lov som blir foreslått, bli avvist eller endret av Stortinget med én tredel av stemmene, avslutter Harberg.

Eksempler på hva fullmaktslovgivningen kan avhjelpe akkurat i denne situasjonen:

• Sørge for at folk får ytelser fra nav de har krav på
• Gjøre det enklere å omregulere bygg som vi trenger til nye formål etter plan og bygningsloven
• At næringslivet kan fatte beslutninger uten å samles fysisk til generalforsamling
• Lempe på frister for næringslivet etter revisorloven mv.
• Lempe på bestemmelser i barnevernsloven som stiller krav til antall personell slik at barnevernet fortsatt kan fungere som normalt
• Liberalisere saksbehandlingsregler hos namsmannen
• Frigjøre operativ kapasitet i politiet ved å forenkle saksbehandlingsregler i politiet
• At flere kan sone straff hjemme hvis vi ikke har tilstrekkelig bemanning i fengslene
• Sikre forsyningslinjene til Norge fra andre stater dersom ordinær fergetrafikk innstilles
• Fravike frister i helselovgivningen for å kunne prioritere pasienter som krever øyeblikkelig intensivbehandling
• Kommunene kan ha behov for å inngå bredere samarbeid. Mange kommuner i dag er små og har små fagmiljøer.
• Fylkesmannen bør kunne ha mulighet til å fatte vedtak om myndighetsoverføring mellom kommuner slik at vi ikke får en tjenestekollaps i mindre kommuner
• Kartverket bør få lengre frister til tinglysning
• Frister etter forvaltningsloven bør kunne endres. F eks plikten til å veilede om klagerett vil være vanskelig å overholde hvis de er få på jobb
• Fravike krav om politiattest i visse yrker når vi har behov for å hasteansette folk