Fullt gjennomslag for KI-grep i skolen
Høyre fikk gjennomslag for strengere KI-regler i skolen. Nå må regjeringen sikre tryggere vurderinger og tydeligere rammer for bruk av kunstig intelligens.
Høyre har fått gjennomslag for flere tiltak som skal gi tryggere og tydeligere bruk av kunstig intelligens i skolen. Nå må regjeringen sørge for at alle skoler får tilgang til sikker nettleser, lage alderstilpassede KI-retningslinjer og stramme inn hvilke hjelpemidler som kan brukes på eksamen.
– Først lot vi skjermen flytte inn i skolen uten å vite nok om konsekvensene for læring, konsentrasjon og lesing. Nå er vi på vei til å gjøre samme feil med KI. Derfor må vi sette på nødbremsen, sier Monica Molvær i utdannings- og forskningskomiteen.
Forslagene ble fremmet av Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde, og fikk støtte fra et flertall på Stortinget. Arbeiderpartiets Julia Eikeland sa under debatten at dette er tiltak regjeringen allerede er i gang med å følge opp.
Høyre har vært tydelige på at kunstig intelligens kommer til å bli en viktig del av fremtidens arbeidsliv, men mener skolen må ta i bruk teknologien på en måte som styrker læring – ikke svekker den.
– Selvsagt skal skolen være med på å forberede elevene på det. Men det er naivt å tro at elever blir bedre rustet for fremtiden bare ved å åpne ChatGPT i klasserommet, sier Molvær.
Stortinget vedtok tre forslag fra Høyre:
📚 Sikker nettleser: Alle skoler skal få tilgang til sikker nettleser som kan brukes ved prøver og vurderinger gjennom hele året.
📚 Begrense hjelpemidler: Flere eksamener skal gjennomføres med begrenset tilgang til hjelpemidler, også i forberedelsestiden.
📚 Felles retningslinjer: Tydelige og alderstilpassede retningslinjer for bruk av KI i skolen.
Store variasjoner
Høyre peker på at det i dag er store forskjeller mellom skoler og kommuner når det gjelder hvordan KI brukes i undervisningen.
– Lærere og skoler skal ikke overlates til seg selv med vanskelige vurderinger, men få gode og tydelige verktøy og retning, sier nestleder Ola Svenneby.
Forslagsstillerne Svenneby, Molvær og Tybring-Gjedde påpeker at det viktigste er at elever får grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Norske elever sliter med konsentrasjon og universitetene forteller at studenter ikke orker å lese lengre tekster.
– Derfor blir tilgang på fysiske bøker viktig fremover, sier de.
