Enighet om månedlig kontantstøtte til bedriftene
Et bredt flertall på Stortinget ble tirsdag enige om del to av den økonomiske krisepakken. Det viktigste er at et bredt flertall gir tilslutning til en kontantstøtte til bedrifter som har tapt omsetning.
Flertallet er også enig om å tilføre kommuner og fylkeskommuner ca fem milliarder kroner. Det ble klart på en pressekonferanse tirsdag formiddag. Lederen av finanskomiteen på Stortinget, Mudassar Kapur fra Høyre, setter pris på at partiene nok en gang klarer å samles.
– Vi har gjennom generasjoner bygd opp økonomiske muskler til å stå gjennom en slik krise. En gang skal vi tilbake til normalen og reversere de ekstraordinære tiltakene. Men nå er det viktig å holde hjulene i gang, sier Kapur.
Høyre mener vi må gjøre alt vi kan for å ta vare på jobber og velferd, og etter helgens forhandlinger ble det klart at oppslutningen om regjeringens kontantstøtte til kriserammede bedrifter er stor.
Ordningen kan du lese mer om her.
– Noe av det fineste med norsk politikk er at vi står sammen i kriser. Vi har nok en gang blitt enige om en rekke tiltak som kan bidra til å redde arbeidsplasser, fortsetter Kapur.
De nye forslagene innebærer blant annet tiltak for kommunene og fylkene. Frivilligheten blir styrket og det kommer flere aktivitetsrettede tiltak. Vi skal ha aktivitet i Norge ved å styrke infrastrukturen, samtidig som det er flere tiltak rettet mot skatter og avgifter, landbruket, oppstartsbedrifter, reiselivet og kompetanse.
– Dette er tiltak som skal bidra til trygghet og forutsigbarhet til bedriftene og kommunene, sier Kapur
Dette er de nye forslagene:
Kontantstøtte til bedriftene
Stortinget støtter krisepakken for små og mellomstore bedrifter som regjeringen la frem 27. mars, og går inn for å dekke faste utgifter for bedrifter som blir hardt rammet av korona-situasjonen. Dette blir en midlertidig kompensasjonsordning på 20 milliarder kroner hver måned, som i første omgang skal gjelde fra og med mars og ut mai.
Lavere avgifter
Regjeringen vil midlertidig utsette, senke eller fjerne flere skatter og avgifter:
- Lav merverdiavgift senkes fra 12 prosent til seks prosent frem til 31.10.20.
- En midlertidig ordning innføres med startavskrivning for blant annet industrien økes fra 20 til 30 prosent
- Flere særavgifter utsettes
- Forhåndsbetaling av autopass på ferger og bom reduseres til 1/3
– Norge er et rikt land, men den viktigste formuen vår er ikke oljen, men folk som går på jobb. Da må vi sikre at vi har et midlertidig avgiftssystem som sikrer at folk har arbeidsplasser også etter krisen, fortsetter Kapur.
Mer til kommunen og fylkeskommunen
Kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for manglende skatteinntekter, inntektsbortfall og andre utgifter i forbindelse med korona-krisen.
– Vi styrker kommunen og fylkeskommunen med cirka fem milliarder, og noen av pengene skal brukes til å støtte kommunene som er hardest rammet av koronaviruset. For kommunene er dette bare starten, det vil komme mer, forklarer Kapur.
- Kommunene får 3,75 milliarder kroner
- Fylkeskommunene får én milliard kroner
- Fylkesmannen får 150 millioner kroner for å avhjelpe kommunene som blir hardest rammet som følge av virusutbruddet.
Økonomisk trygghet for enkeltmennesker
Dette er ikke en økonomisk krise vi kan velge bort, og mange går nå i en usikker økonomisk tid i vente. Derfor styrker partiene Husbanken, som har en viktig rolle for mange som har utfordringer med å få lån i vanlige banker. Husbanken har også en viktig rolle når det gjelder bostøtteordningen.
- Husbankens låneramme blir midlertidig økt med 5 mrd. kroner og sikrer dermed flere tilgang til blant annet startlån, samt vurdere ytterligere utvidelse ved behov.
- Den øvre grensen for inntekt for å få bostøtte økes midlertidig ut oktober.
Mer til studentene
Flere studenter har gjennom korona-krisen mistet en viktig deltidsjobb. Derfor kom regjeringen med et forslag som sikret studentene et ekstra lån på opptil 26 000 kroner og en utvidet søknadsfrist hos Lånekassen. Én milliard av dette ekstralånet vil nå omgjøres til stipend.
Kompetanseheving
Det vil være et gode for Norge dersom vi klarer å bruke en periode med høy arbeidsledighet til å lære mer. I samarbeid med partene i arbeidslivet vil regjeringen vurdere en midlertidig endring av dagpengeregelverket. Endringene skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet i større grad enn i dag. Videre bevilges det 150 mill. kroner. til kompetansehevingstiltak.
Trygghet for frivilligheten
Øke rammen i kompensasjonsordningen for kultur, idrett og frivillighet med 100 millioner kroner.
Mer støtte til oppstartsbedriftene
Regjeringen vil øke bevilgningen til innovasjonstilskuddsordningen med 100 mill. kroner og bevilgningen til klynger som et effektivt virkemiddel med 50 millioner kroner. Samt vurdere om Investinors rammer bør økes ytterligere. Vi ber også regjeringen vurdere en bedre modell for opsjonsbeskatning, som vil være viktig for det langsiktige arbeidet med skape flere vekstbedrifter og styrke norsk konkurransekraft.
Det er viktig at vi nå støtter opp om oppstarts- og vekstbedriftene, slik at nødvendig omstilling og innovasjon ikke stopper opp.
– Norsk næringsliv kjemper en hard kamp, men jeg vil dere skal vite at vi spiller på lag med dere. Det vil komme mer, avslutter Kapur.
Vi må holde Norge i aktivitet
Det er viktig at de som kan holde hjulene i gang, går på jobb i stedet for å gå på dagpenger. Stortinget setter derfor av én milliard for å styrke anleggsbransjen. På denne måten kan vi få utført viktige utbedrings- og vedlikeholdstiltak innen offentlig infrastruktur til vedlikehold og utbedringer, samtidig som vi holder Norge i aktivitet.
600 millioner kroner er satt av til vedlikehold av riksveier, og 200 millioner er satt av til jernbane. Stortinget ber også om 150 millioner kroner til å bygge ut bredbånd.
12. mars innførte regjeringen de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i fredstid. Målet med tiltakene er å forsinke spredning av koronaviruset og bidra til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester. Men regjeringens koronatiltak har stor innvirkning på vanlige folks hverdag. Ikke minst har de sterk påvirkning på norsk økonomi. Derfor er det særlig positivt at flertallet på Stortinget ble enige om del to av den økonomiske krisepakken. Tiltakene som er nevnt over i denne teksten, i kombinasjon med de første tiltakene, svarer på mange av de utfordringene vi står ovenfor.
