Hellas og Moria: Norge fortsetter sin innsats

Situasjonen i mottaksleirene på de greske øyene er vanskelig. Utfordringene der er også hele Europas utfordringer.

Situasjonen i mottaksleirene på de greske øyene er vanskelig. Utfordringene der er også hele Europas utfordringer.

13.000 mennesker hadde tilhold i den nå nedbrente flyktningleiren Moria på Lesbos i Hellas. Situasjonen for flyktningene er svært alvorlig.

Regjeringen har derfor besluttet å sende et medisinsk team på 25 personer til Hellas for å bistå etter brannen.

Regjeringen fremskynder relokaliseringen av asylsøkere fra Hellas. Primært skal Norge hente syriske barnefamilier. Dette er en gruppe som med stor sannsynlighet vil få opphold i Norge. Når Norge relokaliserer 50 asylsøkere er dette en forholdsmessig stor andel sett i forhold til folketallet, og mer enn land som Frankrike, Belgia og Irland.

Norges omfattende bidrag til Hellas

Gjennom EØS-midlene har vi bidratt med mer enn 600 millioner kroner for å sikre en bedre og mer effektiv asylforvaltning og økt kapasitet i mottakssystemet i Hellas. Mye av innsatsen er rettet mot sårbare grupper – som barn.

Et viktig tiltak for Hellas er etableringen av 300 mottaksplasser. Dette vil hjelpe 1000 sårbare migranter og enslige mindreårige på øyene og fastlandet.

Norge støtter også Hellas med personell gjennom EUs byråer. Dette gjelder asylbyrået EASO og det europeiske grense- og kystvaktbyrå, med kortnavnet Frontex.

Vi har over flere år bistått med utstyr til mottak og humanitær bistand. I 2016 ga Norge 30 millioner kroner i humanitær støtte til Hellas, i tillegg til materiell til omtrent 5 millioner kroner. I 2020 har vi dessuten bistått Hellas med telt, senger og madrasser.

Norge er også en viktig bidragsyter til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som yter tjenester til greske myndighet, og i mottaksleirene på de greske øyene. I 2020 er Norges kjernestøtte til UNHCR på 380 millioner kroner.

Norsk asylpolitikk ligger fast

Norge skal fortsette å hjelpe å hjelpe Hellas, men samtidig ligger norsk asylpolitikk fast.

Vi er blant de landene som tar imot flest overføringsflyktninger. Dette er personer med beskyttelsesbehov, og som nå er mer utsatte på grunn av koronapandemien.

Arbeidet med å ta imot flyktninger er nå i gang igjen og vi regner med å ta imot 2 000 overføringsflyktninger i år.

Det er regjeringens hovedprioritet å ta imot 3 000 kvoteflyktninger i år og neste år. Av flyktningene vi tar imot på kvoten, er rundt halvparten barn. De vil få opphold, bli bosatt og integrert i Norge, og Høyre vil prioritere dette viktige arbeidet.

Høyre mener også at vi må få på plass ordninger som sikrer varig og bindende ansvar- og byrdefordeling for asylsøkere til Europa. Slik hjelper vi flere, bedre og lengre.