Pensjonen følger lønnsutviklingen i samfunnet
– Pensjonene følger lønnsutviklingen i samfunnet både i gode og mindre gode tider. I en utfordrende tid, der alle viser moderasjon i lønnsoppgjøret, vil også pensjonistene bli påvirket, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Dagens regler sikrer at pensjonistenes inntektsutvikling står i rimelig forhold til arbeidstakernes lønnsutvikling. Slik følger pensjonistene lønnstakernes inntektsutvikling både i opp- og nedgangstider.
– I en krise med masseoppsigelser, permitteringer og konkurser er det viktig å vise moderasjon i lønnsoppgjøret. Det er forståelig nok vanskelig for pensjonister som opplever en viss realnedgang i pensjonsnivået, men på sikt vil pensjonsnivået ta seg opp igjen. Nå jobber vi målrettet for å sikre jobbene og inntektene til de som står helt utenfor arbeid, sier Røe Isaksen.
Fakta:
Hva er trygdeoppgjøret?
Trygdeoppgjøret regulerer hvert år grunnbeløpet i Folketrygden (G) og pensjonene i folketrygden. Oppgjøret angår alle som mottar pensjon fra Folketrygden eller ytelser som er G-justert. Trygdeoppgjøret gjennomføres etter regler fra pensjonsreformen. Reglene omfatter også reguleringsmodellen for grunnbeløpet og pensjoner. Under oppgjøret fremmer arbeidstakernes organisasjoner, pensjonistorganisasjonene og enkelte andre organisasjoner sine krav. Både tallgrunnlaget og hvorvidt det foreligger såkalte særlige forhold diskuteres. Årets oppgjør ble utsatt på grunn av utbruddet av covid-19.
Hvor mye reguleres grunnbeløpet og pensjonene fra 1. mai 2020?
Etter årets oppgjør er følgende klart: Grunnbeløpet i Folketrygden øker med 1,5 prosent fra 99 858 kroner til 101 351 fra 1. mai 2020. Til grunn for reguleringen ligger en lønnsvekst på 1,7 prosent, det samme som lønnsoppgjøret i frontfaget.
Hvem får hva?
Alderspensjon under opptjening, uføretrygd og andre ytelser som er reguleres gjennom grunnbeløpet får en inntektsøkning på 1,5 prosent fra 1. mai, mens den årlige økningen blir på 2,01 prosent. Alderspensjon under utbetaling får en økning i pensjonen på 0,74 prosent fra 1. mai, mens den årlige økningen blir på 1,2 prosent.
Hvordan reguleres grunnbeløpet og pensjonene?
Reguleringen av grunnbeløpet og pensjon er regelbestemt og følger pensjonsreformen i Stortinget fra 2010/2011, som det var bred enighet om. Grunnbeløpet, uføretrygd og alderspensjon under opptjening skal reguleres i samsvar med lønnsveksten, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst to år tilbake i tid. Alderspensjon under utbetaling skal først reguleres med den samme lønnsveksten, og deretter blir det trukket fra 0,75 prosent.
Bakgrunnen for fratrekket på 0,75 prosent skyldes blant annet at pensjonister ikke skal få full uttelling for lønnsveksten i arbeidsmarkedet, når de ikke jobber. Beregninger viser at pensjonister over tid vil tjene på denne utregningsmodellen. Over tid er det forventet at denne reguleringsmodellen vil tilsvare et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
Hva skjer med kjøpekraften for pensjonistene i 2020?
Det har kommet kritikk mot årets oppgjør, basert på en antakelse om at pensjonistene taper kjøpekraft. Det er anslått at ordinære alderspensjonister får redusert kjøpekraften med 0,2 prosent før skatt i 2020. Dette skyldes at pensjonen øker med 1,2 prosent, mens prisveksten er anslått til 1,4 prosent. Dette stammer fra prisvekstanslaget fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Dette er ikke riktig dersom man justerer for regjeringens skattegrep.
Pensjonister fikk en skattelettelse i 2020-budsjettet, og de kommer derfor bedre ut etter skatt enn før skatt. Etter skatt får alle typer alderspensjonister økt kjøpekraft. Hvor stor denne veksten er, varierer med pensjonsnivå. Veksten er typisk høyest for enslige og for de laveste pensjonene.
