Ny plan skal gi barn i lavinntektsfamilier en bedre hverdag

–Det er dypt urettferdig at noen barn får færre muligheter bare fordi foreldrene tjener mindre enn andre. Med denne strategien vil regjeringen styrke mulighetene og øke deltakingen for barn og unge fra familier med svak økonomi, sier stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen.

En sårbar gruppe

I 2018 vokste 111 000 barn og unge opp i familier med vedvarende lav inntekt. Vi vet at disse barna har høyere risiko enn andre for en rekke påkjenninger i oppveksten, blant annet færre venner, dårligere helse, trangere hjem og større risiko for å falle utenfor arbeidslivet og igjen få lav inntekt som voksne. I tillegg går de i mindre grad i barnehage og skolefritidsordninger, og har dårligere læringsutbytte i skolen.

–Barnehage, skole og SFO er spesielt viktig for å gi barn og unge like muligheter i oppveksten, uavhengig av hva foreldrene tjener. Derfor er jeg glad for at regjeringen har gjort det billigere å få plass i barnehage og SFO, samt gratis kjernetid for de ekstra sårbare, fortsetter Johnsen.

Regjeringen foreslår også økt barnetrygd og engangsstønad, samt videreføring og utvikling av den nasjonale fritidskortordningen i forslaget til statsbudsjett for 2021.

Disse ordningene betyr mye for dem som trenger det. Fritidsordningen sikrer at barn kan være med på aktiviteter også etter skolen, og 3600 kroner ekstra i barnetrygd vil gi romsligere økonomi for barnefamilier over hele Norge.

Skal redusere forskjellene

Norge har en jevn inntektsfordeling og er blant landene i verden med høyest levestandard og lavest ulikhet. Vi har små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad av trygghet. Dette må vi ta vare på.

Arbeid er det viktigste tiltaket mot fattigdom. Strategien tar også for seg tiltak som skal styrke foreldre og ungdommers muligheter til å delta i arbeidslivet. For den enkelte gir deltakelse i arbeidslivet økonomisk selvstendighet, tilhørighet og sosialt nettverk.

Regjeringen presenterte 65 konkrete tiltakspunkter i den nye strategien. Her er noen av dem:

• Regjeringen vil styrke økonomien til barnefamilier og foreslår å øke barnetrygden for barn opp til fylte 6 år med 300 kroner i måneden fra 1. september 2021. Det betyr at vi vil ha økt barnetrygden med 7 200 kroner i året for barn opp til 6 år. Videre foreslår vi å øke engangsstønaden fra 84 720 til 90 300 kroner fra 1. januar 2021. Helårseffekten med økningene fra 2019 og med forslaget for neste år vil være rundt 3 milliarder kroner.
• Regjeringen foreslår å sette av ytterligere 120 mill. kroner til å videreføre og utvide prøveprosjektet med nasjonal fritidskortordning. Dette innebærer at det totalt er satt av 180 mill. kroner til prøveprosjektet i 2021.
• Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge bidrar til at barn fra sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter. Det gis også midler til aktiviteter som kan supplere skolegang og åpne opp for andre områder ungdom kan oppleve mestring. Kommunene kan søke om midler til å tilrettelegge og koordinere arbeidet med frivillighet og næringsliv lokalt. Regjeringen foreslår å styrke ordningen med 38,5 mill. kroner i 2021. Dette vil utgjøre en styrking på om lag 250 mill. kroner siden 2014. Totalt vil ordningen være på om lag 355 mill. kroner i 2021.
• Regjeringen foreslår også 45,3 millioner kroner til å utvide det forebyggende programmet Familie for første gang/Nurse Family Partnership til nye områder i Norge slik at flere sårbare foreldre får målrettet hjelp. Programmet anses internasjonalt som det best dokumenterte programmet for førstegangsfødende i særlig utfordrende livssituasjoner.
• Regjeringen foreslår 25 mill. kroner til å utvide inntektsgradert foreldrebetaling i SFO til 3. og 4. trinn, og 3 mill. kroner til å tilrettelegge for at friskoler kan tilby inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for 1.-4. trinn. Videre foreslår regjeringen 15,2 mill. kroner til et forsøk med gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner.
• Regjeringen fortsetter å prioritere bostøtten i 2021, og foreslår å øke boutgiftstaket ved å øke bevilgningen med 70 millioner kroner for både enslige og barnefamilier i 2021. Det foreslås også 9,2 mill. kroner til å likestille begge foreldrene i tilfeller der barnet har delt bosted.
• Regjeringen foreslår å styrke arbeidsmarkedstiltakene rettet mot arbeidssøkere i 2021. Satsingen gir rom for å styrke inkluderingsdugnaden, ungdomsinnsatsen og oppfølgingen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger.
• Unge med erfaring fra barnevernet trenger ofte lengre tid for å oppnå gode overganger til voksenlivet og mange mangler den støtten som andre får fra foreldrene sine. Regjeringen foreslår nå 24 mill. kroner til utvidelsen av retten til ettervern, slik at endringen kan tre i kraft fra januar 2021.
• I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å styrke helsetilbudet til barn i barnevernet med 30 mill. kroner. Satsingen skal gi barn i barnevernet bedre helse, livskvalitet og øke deres muligheter for livsmestring.