Enighet om ny langtidsplan for Forsvaret
Regjeringspartiene og opposisjonen har de siste ukene forhandlet på høygir om den nye langtidsplanen for forsvarssektoren.
Stortingsflertallet med regjeringspartiene går inn for nye milliardsatsinger til Forsvaret: Det blir nye helikoptre til Hæren fra 2024, og allerede neste år vil Forsvaret ha 310 flere ansatte på jobb for vår felles sikkerhet.
–Resultatet av forhandlingene er betydelig mer penger til viktige forsvarssatsinger de neste årene. Langtidsplanen gir et bedre forsvar, med helikoptre til hæren på Bardufoss og flere hundre ekstra ansatte allerede neste år. Hæren får nye stridsvogner, og langtrekkende presisjonsild. Marinens fartøyer oppgraderes. En finansiert forsvarsplan er viktig for landets trygghet. Dette er en gledens dag, sier Høyres forhandlingsleder og forsvarspolitisk talsperson, Hårek Elvenes.
Totalt skal det brukes 190 milliarder kroner de neste åtte årene på nye våpensystemer og nytt materiell. Dette gir et forsvar med betydelig mer kampkraft. 6200 flere personell gir et forsvar med bedre reaksjonsevne og større utholdenhet. Dessuten styrkes forsyningsberedskapen, og Forsvarets avdelinger vil kunne stå lengre i strid.
–De siste årene er trusselbildet forverret, både globalt og i Norges nærområder. Vi må i større grad enn før være forberedt på å håndtere kriser, alvorlige hendelser og trusler. Utviklingen stiller høyere krav til nasjonal beredskap enn før. Samtidig er det viktig at Norge fortsatt kan bidra til internasjonale operasjoner, for eksempel i regi av NATO, slik at NATO forblir en troverdig allianse. Derfor er det ekstra gledelig at vi i denne perioden har klart å nå NATOs to-prosentmål, følger Elvenes opp.
Dette er enigheten:
- 310 flere ansatte i Forsvaret neste år.
- Nye helikoptre til hæren fra 2024.
- Fremme en sak om å erstatte dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i statsbudsjettet 21/22.
- Å utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen som supplement til rekruttskolen som lokaliseres på Terningmoen.
- Sette ned en forsvarskommisjon med bred faglig og politisk sammensetning for å vurdere de sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge, med sikte på å skape et bredest mulig grunnlag for videre utvikling i forsvarssektoren.
- Etter behov opprette midlertidig rekruttutdanning for å utdanne personell til HV på Drevjamoen, etter modell fra Finnmark landforsvar.
- Å se på muligheten for å utnytte eksisterende eiendom, bygg og anlegg og etter behov opprette midlertidig rekruttutdanning for å utdanne nok personell til HV etter modell fra Finnmark.
Andre viktige tiltak foreslått av regjeringen, som det er sikret flertall for:
- Øke bemanningen og kompetansesamarbeidet med sivil sektor
- Øke bemanningen med flere spesialister og mannskaper. Flertallet av stillingene skal prioriteres mot operative avdelinger
- Videreutvikle den militære utdanningen ved å flytte rekruttutdanningen ut av de operative avdelingene, til Madla og Terningmoen
- Styrke Brigade Nord ved å opprette en fjerde kampbataljon i brigaden. Øke hærens ildkraft, blant annet ved å anskaffe langtrekkende presisjonsild.
- Anskaffe nye stridsvogner, og betydelig flere enn hva hæren har i dag
- Videreutvikle Hærens 2. bataljon til en stående, mekanisert avdeling
- Fortsette oppbyggingen av Finnmark landforsvar
- Erstatte Bell-412 helikoptrene med nye helikopter til Forsvarets Spesialstyrker
- Etablere en ny innsatsskvadron i nord til spesialstyrkene
- Opprette flere nye reserveenheter, blant annet et nytt CBRN-kompani, en militærpolitibataljon og en ny ingeniørbataljon
- Komme tilbake til Stortinget om den den fremtidige innretningen av Sjøforsvarets overflatestruktur i 2022
- Videreføre korvettene i Skjold-klassen for å opprettholde operativ evne til sjøs
- Levetidsforlenge ULA-klasse ubåtene
- Styrke besetningene i Sjøforsvaret gradvis, og styrke base- og luftforsvarsavdelingene frem mot 2024
- Fortsette moderniseringen av Heimevernet
