Vil kreve at barnehager vurderer barns norskkunnskaper

For å sikre tidlig innsats og oppfølging av barn som
trenger støtte, foreslår regjeringen å gi barnehager
og kommuner en plikt til å vurdere norskkunnskaper
til alle barnehagebarn før de begynner på skolen.

– De første leveårene er helt avgjørende for å tilegne seg språk, og norsk språk er nøkkelen inn i store og små fellesskap i det norske samfunnet. Alle barn fortjener å kunne forstå og snakke norsk når de begynner på skolen for å ikke bli hengende etter fra start, sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant og Høyres barnehagepolitiske talsperson.  

– Hvert år starter en del barn på skolen uten å kunne norsk godt nok. Når ikke språkkunnskapene er tilstrekkelige, sliter ofte barna med å følge undervisningen og risikerer å bli hengende etter både faglig og sosialt, legger hun til.  

En plikt tydeliggjør barnehagens ansvar 

I dag går 92 prosent av alle barn i barnehagealder i barnehage. Å vurdere språk som en del av barnas utvikling er allerede en del av barnehagenes arbeid, men dagens regelverk krever imidlertid ikke at språkkunnskapene i norsk skal vurderes. Nå vil altså regjeringen kreve at barnehager vurderer barns norskkunnskaper, slik at barn som ikke kan norsk godt nok blir fulgt opp tidlig og får mulighet til å utvikle språket godt før skolestart. 

– Det er dessverre for store forskjeller i hvor godt språkarbeidet er i barnehagene i dag, og det tar for lang tid før barn som sliter får hjelp. Ved å innføre en plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart, sikrer vi at barn som trenger ekstra støtte, fanges opp så tidlig som mulig. Det vil tydeliggjøre at barnehagene har et ansvar for å følge opp norsk språk spesielt, sier Tybring-Gjedde.  

Forslaget til regjeringen er sendt på høring, og er en oppfølging av Granavolden-erklæringen og stortingsmelding om tidlig innsats. Kunnskapsdepartementet vil sørge for at det blir laget et godt verktøy som barnehagene og kommunene kan bruke i oppfølgingen av barn som trenger støtte til å utvikle språket. 

Vil vurdere alle barn – også de hjemme 

Også barn som ikke går i barnehage skal følges opp. Da er det kommunen som får en plikt til å tilby en vurdering av barnas norskkunnskaper. Kommunen kan velge hvor vurderingen skal foregå, og kan eksempelvis gjøres via helsestasjonen.  

– Med vurderingsplikten vil vi sikre at alle barn, uansett om de går i barnehage eller er hjemme, blir vurdert og får mulighet til å få støtte. Vurderingsplikten gjør at gode og tilpassede tiltak kan settes inn. Det er forebyggende og gir muligheter for alle, sier Mathilde Tybring-Gjedde.  

Det er opp til barnehagen og kommunen å bestemme når vurderingen av hvert barn skal gjøres, men bør skje så tidlig i barnehageløpet at barn som trenger det får nødvendig norskspråklig støtte før de begynner på skolen. 

Fakta om forslaget til vurderingsplikt:  

• Vurderingsplikten gjelder å vurdere alle barn. Mange barnehager vurderer allerede barnas språk som del av barnas allsidige utvikling. Det nye er at det tydeliggjøres at fokuset er på 1) norskkunnskaper og 2) at alle barn skal bli vurdert.  
• En plikt til å vurdere må ikke blandes med en plikt til å kartlegge. Kun de barna som gjennom vurderingen blir identifisert med behov for ekstra støtte, vil få kartlagt norskkunnskapene sine for at barnet skal få den type støtte det trenger. Til dette vil det bli utviklet et gratis verktøy. Det kan være ulike grunner til at barnet strever med norsk språk og hjelpen må tilpasses det enkelte barn. 
• Vurderingen i barnehager vil se spesifikt på barnets norskkunnskaper. Dette vil skille seg fra vurderinger som gjøres på helsestasjonen ved 2- og 4-årskontrollen. Der ser de på barnets språkforståelse og evnen til å tilegne seg et språk.  
•  For de som skal vurdere barnets norskkunnskaper, vil det være naturlig å legge vekt på disse momentene: 
  – hva slags språkmiljø barnet er i til daglig 
  – hva slags samspill barnet har med andre barn og voksne 
  – om barnet blir inkludert i leken og i det sosiale fellesskapet 
  – om barnet viser interesse for å være med i lek eller andre aktiviteter 
  – om det går et skille mellom hva barnet faktisk forstår, og hva det kan uttrykke 
  – om barnet viser interesse for språklig formidling 
  – hvor lenge barnet har vært eksponert for norsk språk  
• Barnehagene skal kun rapportere til kommunen om de har vurdert norskkunnskaper til alle barna.  
• Vurderingen ligger innenfor det barnehagene kan gjøre etter dagens regelverk om behandling av personopplysninger som del av barnehagens lovpålagte plikt til individuell tilrettelegging av det pedagogiske tilbudet. Tillatelse fra foreldrene før vurderingen gjøres er derfor ikke nødvendig. 
• For barn utenfor barnehagen gir lovreguleringen kommunen grunnlag for å behandle personopplysninger om barnet som er nødvendig for å oppfylle vurderingsplikten. Det må innhentes tillatelse fra foreldrene før vurderingen gjøres.