Statministeren om året 2020

Året vi legger bak oss har først og fremst dreid seg om koronaen.

– Nye situasjoner skaper nye ord i språket vårt. Ord som kan beskrive det vi opplever og det vi ikke har opplevd før. Hjemmeisolasjon, digital fredagspils, karantenekroppen, sjokkdigitalisering, nødlandslaget, koronapolitiet, sosiale bobler, avstandstur er ord ingen av oss hadde hørt for bare 9 måneder siden. Nå er enkelte av de en del av dagligtalen vår. Vi ser frem til at de ikke lenger er det.

Slik innleder statsminister Erna Solberg sin oppsummerende pressekonferanse før jul. Pressekonferansen oppsummerer året, som i stor grad har handlet om korona.

Korona-vaksine på vei

Nylig varslet regjeringen at den første godkjente vaksinen kan komme allerede før årsskiftet.

– Vi er godt i gang med planleggingen av dette. Alle kommuner skal ha klare planer for vaksineringen 18. desember. Utstyr til vaksinasjon er bestilt og på vei. Både sprøyter, spisser, desinfeksjonsservietter og frysere er underveis, sier statsministeren. 

– Den første vaksinedosen i Norge blir sannsynligvis satt i juletiden. En bedre julepresang kunne ingen ønsket seg. Dette markerer starten på slutten av krisen, fortsetter hun.

Et år som har krevd rask handling

Statsministeren forteller at det mye hun har gjort de siste 9 månedene som hun aldri hadde trodd at hun ville gjøre, som å mene noe om hvor mange gjester man bør ha hjemme hos seg på julaften, eller hvor mange meter det må være mellom personer på en fotballkamp. 

– Jeg hadde heller aldri trodd at jeg skulle be finansministeren levere en proposisjon i milliardklassen på en tirsdag, og forvente at innholdet ble lagt frem fredagen etter, sier hun.

Dette ble den første krisepakken i rekken av totalt syv.

– Helt siden mars har situasjonen krevd at vi handler raskt og at vi tar beslutninger under stor grad av usikkerhet. Derfor har jeg flere ganger sagt at vi kommer til å gjøre feil og at vi må lære underveis. Det har vi gjort etter beste evne, sier hun. 

Ifølge OECD er Norge blant de landene som så langt har kommet best ut både når det gjelder helse og økonomi.

Viktig å redde jobbene til folk

– Tar vi hensyn til alle kompenserende tiltak i 2020 har det offentlige dekket godt over halvparten av tapet i husholdninger og bedrifter, sier Solberg.

Hittil har over 34 000 bedrifter fått støtte gjennom kompensasjonsordningen, og over 2000 bedrifter søkt om tilskudd fra ordningen med lønnsstøtte for å ta egne permitterte tilbake i jobb, 13 000 månedsverk er tatt tilbake fra permittering, og mer enn 3 700 bedrifter har fått lån under lånegarantiordningen.

– Jeg mener det har vært riktig og nødvendig å bruke mye penger for å motvirke de negative konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. Det har vært riktig å stille opp for bedriftene fordi det å redde levedyktige bedrifter handler om å redde jobbene til folk. 

Mer utdanning – en av vei ut av krisen

Før koronapandemien sa seks av ti bedrifter at de manglet relevant kompetanse.

– Gjennom pandemien har vi sett at de som står først i permitteringskøen, er nettopp de med liten eller ingen formell kompetanse, sier Solberg.

Statsministeren understreker at vi må inkludere flere i arbeidslivet, og at løsningen til det er gode rammevilkår for bedrifter og satsing på utdanning.

– Jeg mener at de som er permittert nå, må bruke tiden sin på utdanning og kompetanseheving, slik at det blir lettere å komme tilbake til den jobben man hadde, eller kvalifisere seg til en annen jobb.

I Utdanningsløftet 2020 har regjeringen foreslått 2,5 milliarder til nettopp dette formålet.

Faglig påfyll mens man er på jobbjakt

– I dag sender vi også på høring et forslag som vil gjøre det enklere å kombinere dagpenger med utdanning. Det har vært et midlertidig tiltak under krisen, men vi mener at det må være en permanent ordning, sier Solberg.

Forslaget handler om at helt ledige og helt permitterte får muligheten til å kombinere mottak av dagpenger med opplæring.

– Dette forslaget bryter radikalt med dagens tenkning om at man enten er arbeidsledig, aktivt arbeidssøkende og på dagpenger, eller at man kvalifiserer seg for jobb, sier Solberg.

– Arbeidsmarkedet har endret seg, og folk må få en sjanse til å få faglig påfyll mens de er ledige. I stedet for å tenke arbeidslinjen og kompetanselinjen hver for seg, må vi fremover tenke at de to kan kombineres. Dette er ett skritt på veien mot Høyres visjon om at alle skal få lære hele livet og at ingen skal gå ut på dato, legger hun til.

Ny politikk i 2020

På tross av krisen har det vært viktig for Erna Solberg å ha Norges langsiktige utfordringer for øye og fortsette å levere løsninger for tiden fremover. Hun trekker frem store og små saker som regjeringen har levert: 

• Pårørendestrategi
• Demensplan
• En samarbeidsstrategi mot barnefattigdom
• Ny langtidsplan for Forsvaret
• Ny integreringslov
• Fritt skolevalg
• En nordområdemelding
• En nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken
• En eksporthandlingsplan 
• En stortingsmelding om den maritime næringen
• Domstolsreform

I tillegg trekker hun frem den enorme satsingen på samferdsel, hvor regjeringen har åpnet nesten 800 kilometer ny vei i perioden, og bidratt til at mange velger elbil.