Nå kommer den mest offensive klimaplanen noensinne

Slik skal Norge skal nå klimamålene sine innen 2030.

nærbilde av elbillader

– Utslippene er kraftig redusert under denne regjeringen, og nå like lave som de var på tidlig 90-tall. Vi må likevel videre og vi må ha en plan. Regjeringens klimaplan er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. Den viser hvordan vi skal få utslippene ned og verdiskapningen opp, sier energi- og miljøpolitisk talsperson, Stefan Heggelund. 

Klimaplanen er en konkret og ambisiøs plan for Norges klimaarbeid og viser hvordan Norge skal nå klimamålene sine. I år får Norge sitt første utslippsbudsjett som setter et tak på hvor mye klimagasser vi kan slippe ut. Målet med planen er å kutte utslipp, samtidig som vi skaper nye jobber og muligheter.

Grafikk med punkter for klimakutt

Markedet tas i bruk i klimaets tjeneste  

Klimaplan 2021-2030 setter ambisiøse, konkrete og realistiske mål for klimaarbeidet. Den ser på hvordan vi kan gjennomføre reelle utslippskutt som er bra for klimaet, bra for næringslivet og som skaper muligheter for folk. 
 
– Klimapolitikk må henge sammen med næringspolitikken og verdiskaping. Samtidig som det blir dyrere å forurense, innfører vi andre skatte- og avgiftslettelser for de som blir rammet av avgiftene og sørger for gode støtteordninger slik at det alltid lønner seg å velge grønt.

Klimaplanen

  • Klimaplanen skal redusere utslippene med 45 prosent fra ikke-kvotepliktig sektor, det vil si utslipp fra blant annet transport, jordbruk, bygg og avfall.
  • I tillegg ser den på utslipp fra kvotepliktig sektor, som industri, petroleumsnæringen og luftfarten (innenfor EØS-området). 
  • Klimaplanen ser også på hvordan vi kan plante mer og bevare grøntarealene våre slik at vi kan binde mer klimagasser (CO2) i naturen.  
  • Her kan du lese hele planen

Slik skal vi kutte utslippene

Tiltak innen transport, jordbruk, bygg og avfall ( ikke-kvotepliktig sektor)  

  • Grønt skatteskifte: Dagens CO2 -avgift (590 kroner i dag) vil gradvis økes til 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030. Dette gjør det billigere for bedrifter å ta i bruk mer miljøvennlige løsninger. Samtidig må det grønne skiftet være rettferdig og ikke stanse utviklingen, derfor innføres det andre skatte- og avgiftslettelser for de som rammes av denne avgiften slik at bedriftene likevel kan være lønnsomme mens de omstiller til grønnere løsninger.  
  • Satsing på virkemiddelapparatet: Om flere skal satse på grønne løsninger må vi gjøre de tilgjengelige og lettere å ta i bruk. Derfor satser vi på ordninger som bidrar til å forske på og utvikle nye løsninger som har mindre utslipp. Vi satser også på ordninger som gjør det billigere og mer attraktivt for privatpersoner, byer og bedrifter å teste ut og ta i bruk disse løsningene. 
  • Vi tar det offentliges innkjøpskraft i bruk: Det offentlige handler årlig for mer enn 500 milliarder norske kroner, dette ønsker vi å bruke til klimaets fordel. Gjennom offentlige anbud vil vi at kommuner, offentlige etater og staten skal stille krav til klima- og bærekraft når de kjøper inn varer og tjenester. Alt fra transportmidler som busser, ferger og biler, til kontorrekvisita. Vi vil også bruke denne innkjøpskraften til å realisere store ambisjoner og være en pådriver for grønnere løsninger. Derfor vil vi blant annet bruke Statsbygg til å gå foran og sette nye standarder for klima- og miljøvennlige bygg og byggeprosjekter.  
  • Transport: Transport er ett av de områdene Norge har størst potensiale for å kutte utslipp. Dette arbeidet er vi allerede godt i gang med, men vi skal videre. Klimaplanen vil bidra til å realisere ambisjonene fra Nasjonal Transportplan om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Dette skal vi gjøre ved å bevare fordelene for nullutslippsbiler, som skatte- og avgiftslettelser på elbiler, bruke det offentlige til å etterspørre null- og lavutslippsløsninger i transporten og stille krav til bruk av mer bærekraftig drivstoff
  • Landbruk: Regjeringen har fra tidligere av utviklet en egen intensjonsavtalen med landbruksorganisasjonene der landbruket selv har vært med å bestemme hvordan de skal redusere utslippene sine og bidra til at Norge når klimamålene. Denne avtalen ligger til grunn når landbruket blant annet skal fase ut fossil energi, ta i bruk og utvikle ny teknologi og redusere matsvinnet.  

Tiltak innen olje- og gassnæringen, industri og luftfart (innenfor EØS. Kvotepliktig sektor) 

  • Grønt skatteskifte: På samme måte som i ikke-kvotepliktig sektor vil vi også øke CO2 -avgiften på kvotepliktige utslipp, slik at totalsummen per tonn CO2 –utslipp er lik og blir 2 000 kr i 2030. Dette vil gjør det mer lønnsomt å omstille seg til grønnere løsninger. Samtidig bruker vi også virkemiddelapparatet for å bidra til at det utvikles mer klimavennlige løsninger og at disse tas i bruk. 
  • Karbonfangst, transport og -lagring: Regjeringen har i år lansert det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, “Langskip”. Prosjektet vil fange norske CO2 -utslipp tilsvarende 800 000 tonn i året, forutsatt at anleggene på Fortum Oslo Varme og Norcem blir realisert.  

Tiltak innen skog og arealbruk 

  • I tillegg til å kutte utslipp, skal vi også binde utslipp: Gjennom å bevare, restaurere å bygge opp nye grønne områder som inneholder mye karbon, slik som torv, myr og våtmark, kan vi forhindre at store mengder CO2 -slippes ut. Samtidig skal vi også plante, bevare og satse på en sunnere skog slik at mer CO2 kan tas opp.