Framskrivninger viser at det vil være nok lærere i fremtiden

Nye framskrivninger fra SSB tyder på at det kan bli nok lærere frem mot 2040.

Endringene i framskrivningene skyldes i hovedsak en nedgang  i befolkningsvekst, men også at det er flere lærerstudenter som fullfører studiet.

– Gode lærere er avgjørende for en god skole. Vi trenger motiverte og dyktige lærere som kan sørge for at elever opplever mestring og trivsel på skolen. De nye framskrivningene viser at vi sannsynligvis ikke har noen lærerkrise foran oss. Det er veldig bra, sier stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H).  

Gir et stort handlingsrom 

SSB framskriver hvert tredje år tilbud og etterspørsel etter lærere for de neste 20 årene. Framskrivningene tyder på at det kan bli overskudd av alle typer lærere på nasjonalt nivå allerede fra 2027 og i økende grad frem mot 2040, dersom utviklingen fortsetter både hva gjelder kandidatproduksjonen av nye lærere og utviklingen i antall framtidige barn og unge.  

– Et eventuelt overskudd av lærere må brukes til å gjøre barnehagen og skolen bedre. Det gir oss et stort handlingsrom til å sikre at alle barn og elever møter kvalifiserte lærere med riktig kompetanse, sier Gudmundsen.  

Også nok grunnskolelærere 

– SSBs beregninger, som peker på at det vil bli nok lærere i skolen i fremtiden, gir oss et godt grunnlag for å fortsette med Høyres politikk som ikke bare handler om å rekruttere flest mulig lærere, men som også handler om å heve kvaliteten på lærerstudiet og kompetansen til nåværende og kommende lærere, påpeker Gudmundsen. 

Det er første gang beregningene viser at det også kan bli overskudd av grunnskolelærere. Tidligere rapporter har fremskrevet en betydelig underdekning i hele perioden.  

– Det er veldig bra at framskrivningene tyder på at vi også vil ha mer enn nok lærere i grunnskolen i fremtiden. Høyre i regjering gjennomfører et lærerløft, som sikrer grunnskolelærerne et faglig løft og et statusløft, ved blant annet masterutdanning, kompetansekrav for lærere og en massiv satsning på etter- og videreutdanning, sier Gudmundsen (H). 

Flere vil bli lærere og flere fullfører 

De siste årene er det flere som har startet på en lærerutdanning, i tillegg til at det har blitt flere som fullfører studiet de har startet på. I 2020 ble 2095 lærere ferdig med utdanningen sin, noe som er det nest høyeste antallet noensinne, kun slått av året før.   

– Vi vet at den viktigste enkeltfaktoren for elevers læring, er læreren. Det er derfor gledelig at et av Norges viktigste yrker er så attraktivt, og at flere lærerstudenter også fullfører studiet, sier Gudmundsen.  

I 2016 skjerpet regjeringen karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Nå må man ha karakteren 4 i den enkleste matematikken for å komme inn på studiet. En ny rapport fra forskningsinstituttet NIFU viser at strengere opptakskrav bidrar til at studenter med høyere gjennomføringsevne søker seg til lærerutdanningene. 

– Mange har tatt til orde for å kaste det skjerpede karakterkravet i matte over bord, med begrunnelsen at det kan føre til lærermangel fordi færre kommer inn. Sannheten er at flere fullfører nå enn før kravet ble innført. Hverken gjennomføringstallene eller SSBs framskrivning er argumenter for å senke kravene, snarere tvert om et argument for å beholde dem, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H). 

Framskrivingene påvirkes også av en rekke andre faktorer som studenttall, gjennomføringsprosent, hvor mange med relevant utdanning som jobber i sektoren og hvor mange som pensjoneres. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til beregningene. 
 

Tabellen under oppsummerer fremskrevet overskudd/underskudd av lærere for perioden 2020-2040: 

	2020	2025	2030	2035	2040
Barnehagelærere	+1 485	+8 369	+14 391	+18 240	+20 502
Grunnskolelærere	-128	+200	+6 068	+9 788	+10 658
Lektorer og faglærere	+1 211	+5 991	+12 167	+17 991	+23 209
PPU	+253	+2 015	+4 451	+6 660	+7 964
PPU-Y	+288	+2 222	+4 006	+5 495	+6 510
Alle lærere samlet	+3 109	+18 797	+41 083	+58 174	+68 843