Slik skal vi få Norge ut av krisen
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett skal styrke norske bedrifter og arbeidsplasser, og gi et løft dem som er hardest rammet av krisen
– Nå som smittespredningen er under kontroll og samfunnet gradvis blir åpnet opp igjen, trapper vi opp innsatsen for å få fart på norsk økonomi. De økonomiske tiltakene som fungerte godt da mye var stengt ned, må nå justeres eller erstattes med tiltak som bidrar til aktivitet og arbeidsplasser. Vi må gi næringslivet tryggheten de trenger til å ansette flere, vokse og satse på nye markeder, sier finansminister Jan Tore Sanner.
For Høyre har det vært viktig at tiltakene sørger for at veksten kommer i privat næringsliv, ikke i offentlig sektor. Vi trenger flere private bedrifter som går med overskudd og skaper nye jobber. Det er avgjørende for å sikre bærekraften i velferdssamfunnet vårt. Samtidig prioriterer vi å hjelpe dem som er hardest rammet av krisen.
– Det er fortsatt for mange som ikke er i jobb, og vi vet fortsatt ikke hvilke varige spor krisen vil sette. Vi må unngå at det blir de mest sårbare blant oss som må betale den største regningen. De skal få bedre hjelp, sier finansministeren.
Dette er regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen:
Få folk i jobb
Vi skal få ledigheten ned og inkludere flere i arbeidslivet. Vi må unngå at de som ble ledige under koronakrisen blir stående varig utenfor. Det er behov for å legge til rette for særlig hardt rammede næringer som reiseliv, uteliv og transport, og tiltak rettet mot de lav utdanning, unge og innvandrere.
Ny vekst i private bedrifter
Vi skal bidra til ny vekst, omstilling og nyskapning, og legge til rette for at det skapes flere arbeidsplasser i hele landet.
Sammen ut av krisen
Vi skal ta ekstra godt vare på de som har hatt det vanskeligst gjennom krisen. Vi skal yte ekstra innsats for ensomme eldre, ivareta volds- og overgrepsutsatte barn, støtte barn og unge med psykiske helseutfordringer, fremme integrering og tette kunnskapshull i utdanningen.
Bygge kompetanse
Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Det gjelder også de som er blitt permittert eller arbeidsledige som følge av pandemien.
Grønn omstilling
Vi skal legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid på veien ut av krisen.
Forsterket internasjonalt samarbeid
Vi skal fortsette Norges internasjonale engasjement, særlig innen vaksine, handel, utvikling, klima og beredskap. Morgendagens utfordringer må løses i samarbeid med andre land.
– Vi har brukt mye penger for å unngå at krisen skulle bli enda større med flere konkurser og arbeidsledige, og vi kommer til å fremme flere tiltak hvis det blir nødvendig. Også i en krise er det viktig at vi evner å prioritere. Vi må unngå å skyve en for stor del av regningen over på neste generasjon, sier finansministeren.
Her er de viktigste punktene i revidert nasjonalbudsjett:
Regjeringen foreslår i revidert budsjett økte bevilgninger til kommunene og helsesektoren for å kunne håndtere pandemien og smittevern, samtidig som ordinære oppgaver ivaretas.
- Regjeringen foreslår å øke kompensasjonen til kommunene med 2,7 milliarder kroner for merutgifter og inntektsbortfall som følge av pandemien i andre halvår 2021. Denne kompensasjonen legger til grunn et behov tilsvarende 40 prosent av bevilgningen for første halvår.
- Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 2 milliarder kroner til innkjøp av prøvetakingsutstyr for å sette i gang et nasjonalt system for massetesting for korona. Dette skal bidra til at gjenåpningen av Norge går fortere.
- Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til innkjøp av flere vaksiner med 625 millioner kroner. Formålet er blant annet beredskap mot nye virusvarianter. Det foreslås også økt bevilgning til drift og distribusjon av vaksinasjonsprogrammet mot covid-19 med 322 millioner kroner.
- Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 1,3 milliarder kroner til karantehotell, grensekontroll og innreiseregistrering. Dette skal bidra til å holde kontroll ved grensene og redusere risikoen for importsmitte.
De brede støtteordningene for husholdninger og bedrifter foreslås forlenget utover perioden vi nå ser for oss at de strenge smitteverntiltakene vil gjelde. Det skaper forutsigbarhet for husholdninger og bedrifter.
- Permitteringsordningen, dagpengeordningen og ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere er forlenget til 1. oktober. Særreglene for sykepenger og omsorgspenger foreslås nå også forlenget frem til 1. oktober.
- Den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet foreslås forlenget i én eller to tomånedersperioder, avhengig av behovet, men i en nedtrappet versjon som gir sterkere insentiver til aktivitet. For små bedrifter som er helt nedstengt skal støttenivået være som før.
- Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter med 1 milliard kroner. 500 millioner kroner fordeles til kommunene nå, og 500 millioner kroner kan utbetales dersom det fortsatt er behov til høsten.
- Tidsrommet for når lønnsstøtteordningen kan benyttes, foreslås utvidet i to måneder til ut august, men ellers er ordningen uendret.
- Regjeringen vil forlenge lånegarantiordningen ut oktober 2021.
- Regjeringen foreslår utsettelse og forlengelse av innbetalingsperioden for utsatte skatte- og avgiftskrav. Det kan bidra til at flere bedrifter får muligheten til å hente seg inn igjen etter koronakrisen.
- Det foreslås 1,3 milliarder kroner til kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultur, idrett og frivillighet for å ta høyde for støtte ut oktober.
- Regjeringen foreslår økte bevilgninger for å kunne forlenge de midlertidige tilleggsavtalene på jernbane, tilskuddet til kommersiell buss- og båttransport og kompensasjonen for mindreinntekter i fylkeskommunal kollektivtransport ut oktober.
- For å avhjelpe den økonomiske situasjonen i Avinor, foreslår regjeringen en tilskuddsramme på om lag 1 milliard kroner til Avinor. Også de private lufthavnene, Torp og Haugesund, får økt støtte.
Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen er å skape mer og inkludere flere. Regjeringen forsterker nå innsatsen for å bekjempe negative langtidsvirkninger av krisen.
- Regjeringen foreslår å bevilge 300 millioner kroner til tiltak innen psykisk helse, livskvalitet og rusmiddelbruk, blant annet som oppfølging av Kjøsutvalget. Vi foreslår blant annet å øke bevilgningen til eksisterende behandlingstilbud i kommunene, flere psykososiale kriseteam og økt kompetanse om forebyggende arbeid i skolen.
- For å ta igjen tapt progresjon i skolen, barnehagen og voksenopplæringen som følge av koronapandemien, foreslår regjeringen å bevilge 296 millioner kroner til blant annet leksehjelp, faglig forsterkning og flere lærere, pedagoger og miljøarbeidere.
- For å avhjelpe konsekvensene av pandemien for sårbare grupper foreslår regjeringen å øke bevilgningen til blant annet tiltak rettet mot vold og overgrep, tiltak for å støtte familier, foreldre og barnevernet, samt tiltak overfor funksjonshemmede med 260 millioner kroner.
Krisetiltakene er midlertidige og skal fases ut når det ikke lenger er stort behov for dem. Det er viktig for å komme godt ut av krisen, samtidig som vi går de langsiktige utfordringene i møte.
