Jan Petersen 75 år

Høyres tidligere leder Jan Petersen fyller 75 år den 11. juni.

Bilde av Jan Petersen
Jan Petersen. Foto: Kjetil Ree/Høyre/Flickr

Jan Petersen overtok som Høyre-leder i en turbulent tid for partiet, som blant annet kom til uttrykk ved hyppige lederskifter. Da Jan Petersen ble valgt på 1994-landsmøtet var det som Høyres sjette leder på ti år.

Stortingsvalget året før hadde gått dårlig for Høyre. Med 17% tilslutning fikk Høyre sitt til da svakeste resultat i etterkrigstiden. Det var en krevende oppgave å bygge opp partiet til igjen å aksle rollen som det fremste borgerlige partiet.

Det måtte på mange måter bli en langsiktig oppgave. Og med Jan Petersen hadde Høyre fått en leder med solide stayeregenskaper og med langsiktighet som en del av ryggmargen.

Ved kommunevalget året etter, i 1995, fikk Høyre endelig et løft til gammelt nivå med et resultat i overkant av 20%. Viktige bastioner ble forsvart og erobret. Det var imidlertid ikke tilstrekkelig til å hindre at resultatet av 1997-valget ble et nytt bunnmål, med en oppslutning på drøyt 14%.

Jan Petersen trakk lærdommen at skulle Høyre nå gjennom til velgerne var det nødvendig for partiet å fokusere sitt budskap tydeligere og om færre saksområder. Lavere skatt og bedre skole ble hovedsaker, ikke minst med det for øye å ruste Norge bedre for fremtiden.

Samtidig var Høyre i Stortinget nå kun det tredje største opposisjonspartiet, en tilværelse kommentatorer beskrev som å befinne seg «i skyggenes dal» og hvor Høyres dødsdom jevnlig ble skrevet av politiske forståsegpåere. Jan Petersen kontret med et omfattende reiseprogram fra landsende til landsende. Det var viktig å møte velgerne, ikke minst når hovedstadsmedia var opptatt av helt andre ting.

Det langsiktige arbeidet bar frukter. Kommune- og fylkestingsvalget i 1999 ga igjen Høyre en tilslutning over 20%. Og i 2001 var det klart for en ny borgerlig regjering med Høyre som tyngdepunkt, etter at partiet ble valgets klare vinner med 21,2% av stemmene. Høyre kunne danne regjering sammen med KrF og Venstre, og fikk 10 av 19 statsrådsposter i den nye regjeringen under ledelse av Kjell Magne Bondevik. Jan Petersen ble utenriksminister og leder av den største regjeringsgruppen. 

Regnskapet etter Bondevik II viser at den lyktes i å skape ny fremgang og legge grunnlaget for ny optimisme. Samarbeidsregjeringen oppnådde viktige resultater, bl.a. ved å få fart på økonomien, økt konkurranse, redusert skattetrykk og høyere kvalitet i utdanningen. Etter å ha overtatt regjeringsmakten i en tid med økende arbeidsledighet, ble denne trenden snudd midtveis i perioden. Ledigheten var igjen på full fart nedover da Stoltenberg overtok etter stortingsvalget i 2005.

Av utdannelse er Jan Petersen jurist. Sine politiske barnesko trådte han i Unge Høyre, og han var leder av Unge Høyres Landsforbund fra 1971 til 1973.

Sine første folkevalgte verv hadde han i Oppegård hvor han var innvalgt som kommunestyremedlem fra 1967. Han var ordfører i Oppegård fra 1976 og til han ble innvalgt som stortingsrepresentant fra Akershus i 1981, et verv han hadde til 2009.

Europeisk og internasjonalt engasjement går som en blå tråd gjennom Jan Petersens politiske engasjement over en mannsalder. Som Unge Høyre-leder var det kampen for å sikre Norge stemmerett i Europa som var hovedsaken, slik det også var da han tiltrådte som nyvalgt Høyre-leder. Når resultatet ble som det ble i 1972 og 1994, var det ikke Høyre og Jan Petersen det sto på. Han har ofte spøkefullt sagt seg beredt til å komme tilbake som leder av senior-Høyre og lede kampanjen, om norsk EU-medlemskap igjen er en realistisk mulighet.

Hans valg av arbeidsfelt på Stortinget viser også det europeiske og internasjonale engasjement. Etter de første årene som medlem av kommunal- og miljøvernkomiteen ble han allerede i 1984 valgt som medlem av utenriks- og konstitusjonskomiteen, en komite han også ledet i 1985-86. Fra 1984 var han også medlem av Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling, der han etter hvert fikk fremtredende verv og et internasjonalt kontaktnett få norske politikere kan vise maken til. I sin siste periode på Stortinget var han leder av Forsvarskomiteen. Samtidig var han viseformann i International Democrat Union, den globale samarbeidsorganisasjonen for konservative og kristeligdemokratiske partier.

Etter å ha trådt ut av Stortinget var Jan Petersen Norges ambassadør i Wien fra 2009 og frem til oppnådd pensjonsalder. Men det innebærer åpenbart ingen ren pensjonisttilværelse. På vegne av Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa har han de senere år ledet valgobservatører fra OSSE til land som Russland, Polen, Moldova, Armenia og Nord-Macedonia for å nevne noen.

Da Jan Petersen våren 2004 trådte tilbake etter 10 år som Høyre-leder, hadde han definitivt brutt Høyre-tradisjonen med hyppige lederskifter – bare C.J. Hambro hadde inntil dette ledet Høyre gjennom flere år, men da fordelt på to atskilte tidsperioder.