Høyres svar på LOs viktigste saker

Høyre mener:

Høyre mener at adgangen til midlertidige ansettelser gjør at flere kan få en sjanse til å vise seg fram i jobb og på den måten komme inn i arbeidslivet. Virksomhetene får samtidig noe mer fleksibilitet. 4-5 av 10 midlertidig ansatte får fast jobb innen ett år, men at utfordringen i inkluderingen fortsatt er der for de utsatte gruppene, spesielt innvandrere og de med lav formell kompetanse. Derfor satser Høyre stort på inkluderingsdugnaden.  

Høyre mener at faste ansettelser er og skal være hovedregelen i arbeidslivet. Det er færre midlertidig ansatte i 2020 enn da regjeringen tiltrådte i 2013, med 7,7 % i 2020, mot 8,4 % i 2013. Andelen fast ansatte har økt de siste 25 årene.  

Høyre mener:

Skattebetalerne bidrar med nær 2,5 milliarder kroner i året til AFP, og summen vil øke i tiden framover. Høyre har sagt at vi vil fortsette med dette slik at vi kan få en forbedret AFP-ordning. Samtidig må ordningen være økonomisk bærekraftig over tid. Partene har ser sagt i avtalen fra 2018 at ordningen må sikres økonomisk. 

Høyres mener:

Høyre ønsker en reduksjon i det statlige eierskapet for å spre eierskapet til norske bedrifter på flere hender. De fire selskapene som listes opp i kravet er det imidlertid ikke aktuelt å selge seg ned i. Kravet her omtaler statens eierskap i selskaper, mens begrunnelsen omtaler både naturressurser og sentral infrastruktur. Det skal vi ikke selge. 

Noen partier tror politikere er bedre egnet til å skape vekst og arbeidsplasser enn private bedrifter. Høyre mener at for å skape nye jobber trenger vi privat eierskap og konkurranse, ikke mer stat.   

Høyre mener:

Høyre mener at det er det offentlige som skal ha ansvaret for velferdstjenestene, men private og ideelle som leverer gode tjenester bør få lov til å drive og utføre en del av tjenestene. Høyre er for å opprettholde dagens velferdsmodell med samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører, hvor det offentlige betaler for at du kan behandles privat, fremfor en modell hvor det offentlige kun dekker offentlige tilbud og bare de rike har råd til privat behandling. Vi er for konkurranse og samarbeid, som vi mener gir de beste tjenestene. Vi hadde ikke klart barnehageløftet uten de private barnehagene, nå står vi overfor samme løft i eldreomsorgen. Høyre ønsker å skape sykehjem på de eldres premisser, og behandling som er best for pasientene. Vi er opptatt av at tjenesten som folk får er god, ikke hvem som driver tjenesten. 

Høyre mener:

Høyre i regjering innførte i 2017 krav om lærlinger i lov om offentlige anskaffelser, og maks to ledd i leverandørkjeden. Vi har ikke festet oss til begrepet “Norgesmodellen”, men Høyre vil sikre et trygt, fleksibelt og godt arbeidsliv for alle gjennom oppdaterte lover og regler for arbeidslivet. LO har heller ikke på oppfordring kunnet forklare hva en “Norgesmodell” er, og da kan vi ikke ta stilling til det. Les gjerne saken om Oslomodellen der det påpekes at en slik modell ikke vil passe i for eksempel Ålesund.  

Norsk arbeidsliv er preget av ryddighet og gode arbeidsforhold. Likevel er sosial dumping og useriøsitet et problem i noen bransjer. Høyre vil ha alle useriøse aktører ut av norsk arbeidsliv. 

Høyre vil slå hardere ned på kriminell virksomhet. Det skal bli lettere å finne fram til de seriøse aktørene, og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Det skal ikke være et marked for å være kriminell i norsk arbeidsliv. 

Høyres svar:

Høyre går inn for at kommuner selv skal kunne bestemme om de er en “turistkommune”, og dermed ha lov til å ha søndagsåpne butikker. I dag må man søke statsforvalteren. Dermed kan det bli flere søndagsåpne butikker om kommunene ønsker det. 

Høyre mener:

• Høyre i regjering innførte i 2015 en rett til ferie på dagpenger for langtidsledige disse ikke hadde før. For alle som blir ledig fra mai året før og fortsatt er ledig neste sommer, gir dagens modell større økonomisk verdi for en langtidsledig som får beholde dagpengene ferie samtidig, enn den gamle ordningen gjorde. 

Ettersom LO også har blandet dette sammen med et påstått kutt på 43 milliarder kroner. Regnestykket kommer for øvrig fra en kok skrevet av Wegard Harsvik, leder for samfunnskontakt og strategi i LO. Høyres svar på regnestykket: 

• Regnestykket som ligger bak påstanden om 43 milliarder kroner er bevisst villedende. De såkalte usosiale kuttene er tatt med, men ingen av de sosiale satsingene. Avgiftsøkninger er regnet inn, men ikke skattelettelser. Og regnestykket har en rekke faktiske feil hvor en ikke har tatt hensyn til de særskilte avgiftslettelsene som har vært i 2020 og 2021.
• Nærmere om hvorfor regnestykket er feil:   

– Det kalles “eksempler”, men brukes som en uttømmende liste og presenteres med en sluttsum. En sluttsum bør bestå av både plusser og minuser.    

– Det er kun tatt med noen av de senkede avgiftene i 2021, og ingen i 2020. Tvert imot er det regnet inn full flypassasjeravgift og full moms i 2020, noe det ikke var.    

– Ingen av de sosiale løftene er tatt med.  

•  Høyre har prioritert de store pengene til de store oppgavene. For eksempel har vi styrket sykehusene slik at flere pasienter kan behandles. Etterutdannet lærere slik at barna våre skal få enda bedre utdanning og bygget mil på mil med ny vei og jernbane så det kan skapes nye jobber og trafikksikkerheten styrkes.   
• Velferdsstaten skal alltid stille opp for de som trenger det mest, og de med de bredeste skuldrene skal bære den tyngste børen.  Vi ønsker et samfunn med små forskjeller og muligheter for alle. Inntekten eller utdanningen til foreldrene dine skal ikke påvirke hvilke muligheter du får senere i livet.   
• Vi mener at politikernes oppgave ikke er å lage en stat som er alt for alle, men heller en som stiller opp for de som trenger den mest. Den viktigste forskjellen står mellom de som har en jobb, og de som står utenfor arbeidslivet. Dette er den forskjellen Høyre vil gjøre noe med. 

Høyre mener:

Høyre vil ha et stort yrkesfagsløft og sikre at flere får fullført utdanningsløpet i de yrkesfaglige studieprogrammene.  

Høyre både har og vil fortsette å gjennomføre tiltak for å sikre at antall læreplasser står i samsvar med antallet lærlinger. Stadig flere får læreplass, men for å lykkes enda bedre med dette fremover vil Høyre fortsette å øke lærlingtilskuddet og utstyrsstipendet, sikre bedre samarbeid mellom industri, stat og fylke for å bedre tilgang på utstyr og styrke opplæringen i skolen for elever som ikke har fått læreplass. 

Regjeringen har i den ferske stortingsmeldingen om videregående opplæring gitt en rett til rekvalifisering og en rett til læreplass eller likeverdig tilbud. Flere får anledning til å fullføre. 

Samtidig må vi i større grad dimensjonere studietilbud ut ifra næringslivets behov og tilgjengelige læreplasser. Derfor styrker vi også samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene gjennom samfunnskontrakt for flere læreplasser. Dette har vært målrettet og viktig arbeid, og har ført til flere tusen flere læreplasser de siste åtte årene.  

Det gjøres mye for å sikre læreplasser til alle lærlinger, men det å garantere for noe som i stor grad er avhengig av flere parter og aktører som ikke er underlagt politisk styring er ikke en god løsning. 

Høyre mener:

Høyre i regjering har gitt Arbeidstilsynet myndighet til å slå ned på ulovlig innleie og pålegge arbeidsgivere etterbetaling av utestående allmenngjort lønn. Vi har også styrket Arbeidstilsynet med 120 millioner.  Men Høyre vil ikke forby innleie. Høyre i regjering har derfor iverksatt flere nye tiltak i kampen mot useriøse aktører. Vi har strammet inn på innleie i arbeidslivet, selv om innleie ikke er et stort problem i norsk arbeidsliv, totalt sett. Fafo anslår at 1,5-2 prosent av alle årsverk i Norge utføres av innleide fra bemanningsforetak. Det er derimot et større problem i bygg- og anleggsbransjen, og da spesielt i Oslo-området.  Det er ikke lov å bruke innleie som en permanent ordning, men det hjelper imidlertid lite med strenge regler dersom aktørene i bransjen ikke respekterer dem. Derfor vil vi gi Arbeidstilsynet de verktøyene de trenger.   

Vi har også fjernet de usosiale og uforutsigbare nulltimerskontraktene hvor arbeidstaker er fast ansatt, men ikke har forutsigbarhet for arbeidstid eller om arbeidstaker får lønn mellom oppdrag. Det kommer også strengere definisjoner av hva faste og midlertidige ansettelser er. Endringene sikrer at rettighetene til arbeidstakerne ivaretas også dersom du er innleid i en virksomhet.  

Se gjerne denne videoen med stortingsrepresentant Margret Hagerup og Aibel som frykter et forbud mot bemanningsbyråer. Margret Hagerup har også skrevet et blogginnlegg om at et innleieforbud vil ta knekken på mange industribedrifter 

Høyre mener:

Høyre ønsker å beholde sykelønnen.

Høyres mener:

Organisasjonsgraden er nå over 50% ifølge Fafo. Høyre er garantisten for at alle medlemmer og tillitsvalgte i alle fagforeninger blir hørt og inkludert i trepartsmodellen. Under den forrige rødgrønne regjeringen var det velkjent at Ap og LO avgjorde vanskelige saker på bakrommet. Deretter måtte YS, Unio og de andre organisasjonene i arbeidslivet pent godta det de to hadde blitt enige om. Høyre mener en høy organisasjonsgrad er avhengig av at alle fagforeninger har legitimitet hos medlemmer og lik tilgang til beslutningstakere. Da er det viktig at de opptrer som korrektiv til myndighetene uten partipolitisk ballast. Høy organisasjonsgrad er også viktig for effektiv omstilling og gode og trygge norske arbeidsplasser. Høyre i regjering har de siste to årene hatt en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet for å se på hvordan partene og myndighetene sammen kan få enda flere til å organisere seg. I rapporten fra denne arbeidsgruppen legges det særlig vekt på tiltak for å styrke kunnskapen om det organiserte arbeidslivet i skolen, ovenfor utenlandske arbeidstakere og i bransjer som har få organiserte arbeidstakere og virksomheter. Det har blitt nesten 200 000 flere fagorganiserte enn i 2013.    

Høyre mener:

Siden 2013 har andelen heltidsansatte økt. Så mange som 90.000 flere kvinner jobber heltid nå, i forhold til i 2013. Den enkelte og familiene får det bedre når de som vil kan jobbe full tid, og samfunnet er avhengig av å bruke fullt ut den tilgjengelige arbeidskraften vi har i Norge. Derfor må flere jobbe full tid. Høyre mener partene i arbeidslivet er avgjørende for å øke andelen heltidsansatte, både gjennom å prøve ut alternative turnusordninger og se på tiltak som kan sørge for riktig bemanning i sektorene deltid er særlig brukt. Spesielt må kommunene i større grad bidra til å ansette flere i full stilling.    

Vi er fortsatt ikke i mål, så Høyre vil fortsette satsingen på å få flere i heltidsjobber. Les gjerne VG-saken Høie og sykepleierne: Går sammen for å få flere hele stillinger. 

Grunnen til at vi har svart nei på spørsmålet fra LO er fordi vi mener at ikke er gitt at arbeidsmiljøloven er riktig verktøy for å få flere over i heltid. Det er derimot viktig at det legges til rette for mer heltid og større. Høyre har derfor programfestet at vi vil beholde faste, hele stillinger som hovedregelen i arbeidslivet. Det er flere kvinner som jobber full stilling nå og færre som jobber deltid i 2020, enn det var i 2013. 

Ifølge Fagforbundets Deltidsrapport for 2021, styres kommunene som er verst på ufrivillig deltid av Ap og Senterpartiet. Rapporter viser at 18 av 20 kommuner på verstinglisten over ufrivillig deltid har ordførere fra Ap og Sp.  

Høyre mener:

En effektivisering av offentlig sektor frigjør hvert år penger til mer målrettede satsinger, deriblant til styrking av sykehus, skole, forsvar og vei. Dermed kan vi få mer igjen for skattebetalernes penger. Til tross for reformen har det vært reell vekst i driftsbudsjettene til disse virksomhetene fra 2013 til i dag. 

Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning potensial for produktivitetsvekst og effektivisering. ABE-reformen er viktig fordi den gir et fast, forutsigbart effektiviseringskrav, og innsparingene gir oss handlingsrom til å gjennomføre nye politiske satsinger. Dette er viktig for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Alternativet til disse faste og små justeringene er at regjeringen iblant må gjøre større og uforutsigbare kutt. 

Høyre mener:

Ja, det vil vi. Fra 2013 har vi økt de frie inntektene med omtrent 34 milliarder kroner.

Høyre mener:

Det er viktig med gode støtteordninger til de som har dårlig råd og de som har sykdom i munnhulen. Vi jobber for målrettede ordninger til de som trenger det mest.  

 Høyre vil bruke helsekronene best mulig. Høyre jobber for å få til bedre ordninger for dem med sykdom og store utgifter til tannhelse. Vi vil videreføre ordningene som gjør at eldre på institusjon, psykisk utviklingshemmede og rusmisbrukere i LAR-behandling fortsatt får dekket tannhelsebehandling. Vi vil også videreføre ordningen med gratis tannlege inntil fylte 18 år og redusert pris frem til 20 år. 

Høyre mener:

Et prosentmål er lett å smykke seg med, men vi tror kultursektoren er mer opptatt av hvordan vi innretter kulturpolitikken og hvilke prioriteringer som faktisk gjøres, enn et prosentmål uten innhold.

Høyre mener:

At EØS-avtalen er den viktigste avtalen for å sikre konkurransevilkår for norske bedrifter og arbeidsplasser. Den sikrer norske bedrifter tilgang til 500 millioner europeiske kunder og er helt avgjørende for norske arbeidsplasser og norsk velferd.