Høyre til omkamp om rusreformen
Høyre mener at tiden er overmoden for en rusreform. I Stortinget går vi sammen med Venstre, SV, Rødt og MDG for en omkamp om rusreformen.
– Dagens ruspolitikk virker ikke. Straff er en ekstra belastning, rammer skjevt, og er et hinder for unge mennesker til å oppsøke hjelp. Vi må ha en kunnskapsbasert ruspolitikk og slutte med straff, sier ruspolitisk talsperson Sandra Bruflot (H).
Ble stemt ned i Stortinget – foreslås på nytt
Rusreformen ble lagt frem av Bent Høie og Høyre i regjering tidligere i år. Den innebar at man ville gå fra straff som reaksjon på bruk og besittelse av rusmidler, til hjelp og oppfølging. Stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sa dessverre nei til reformen.
– Rusreformen er for viktig til å legges i skuffen. Derfor foreslår Høyre, sammen med Venstre, SV, Rødt og MDG, at rusreformen skal fremmes på nytt, sier Bruflot.
Fra straff til hjelp
Forskningen som ligger til grunn for rusreformen, viser at straff ikke egner seg som virkemiddel.
– Den politikken som har vært ført i mange tiår i Norge har verken forebygget bruk av ulovlige rusmidler eller hjulpet de som har en avhengighet. Det foreslås å oppheve straffansvaret for bruk og erverv av små mengder narkotika til eget bruk. Vi må bytte ut straff, ydmykelse og frykt, med hjelp og respekt, sier Bruflot.
Stort kunnskapsgrunnlag
Norge ligger på europatoppen i antall overdosedødsfall, og i fjor var tallene de høyeste på 20 år. Bare i fjor mistet 324 mennesker livet av overdose.
– Hver og en av disse menneskene er et bevis på at dagens ruspolitikk ikke fungerer, sier Bruflot.
Rusreformen bygger på rusreformutvalget som leverte en over 400 sider lang rapport basert på internasjonal forskning. Den konkluderte med at straff ikke fører til et bedre liv for rusbrukere, men økt stigma.
– Vi har et stort kunnskapsgrunnlag som tilsier at straff skader mer enn det hjelper. Det er på tide at vi lytter til fakta, avslutter Bruflot (H)
Rusreformen kort fortalt:
Regjeringens rusreform bygger i stor grad på Rusreformutvalgets forslag. Bruk, kjøp og besittelse av en mindre mengde narkotika til egen bruk er fremdeles forbudt, men vil ikke lenger blir straffet. All annen befatning med narkotika skal fortsatt straffeforfølges på samme måte som i dag. Politiet skal fortsatt avdekke narkotikabruk og besittelse, og fremfor alt salg og innførsel. All narkotika blir beslaglagt.
I stedet for straff blir det en plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet. Denne plikten blir ilagt av politiet, og det er obligatorisk å møte opp. Mindreårige skal som hovedregel innkalles sammen med sine foreldre. Her skal det gis tilpasset informasjon om risiko og konsekvenser av narkotikabruk. Ved ønske skal livssituasjon, rusmiddelbruk og behovet for hjelp kartlegges, slik at den det gjelder kan få det. Møter man ikke opp, vil man måtte betale et gebyr.
