Høyre vil sikre flere yrkessjåførlærere for tungtransport

Det er stor etterspørsel etter yrkessjåfører til tungtransporten, men Norge mangler ikke bare sjåfører, vi mangler de som kan lære dem opp.

Transportsektoren er i stadig vekst, og det samme er etterspørselen etter dyktige sjåfører som skal håndtere store, tunge kjøretøy på norske veier. Å ha gode sjåfører handler om sikkerhet for å få varene frem, men også sikkerhet for alle som ferdes på og langs veiene våre.  

–  Manglende rekruttering av trafikklærere og yrkesfaglærere innen tungtransport oppleves som en flaskehals i arbeidet med å utdanne flere yrkessjåfører. Dette kan på sikt få store konsekvenser for norsk transport. I verste fall risikerer Norge å oppleve større distribusjons- og logistikkutfordringer som vil ha store konsekvenser for tilgang på en rekke varer og tjenester, sier Liv Kari Eskeland (H) i transport og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.  

Hun viser til at Norges Lastebileier-Forbund anslår at Norge trenger 10.000 sjåfører de neste 8–10 årene. I dag blir mange av sjåførene til tungtransporten utdannet på landslinjer og trafikkskoler, men bransjen sliter med å rekruttere kvalifiserte lærere til disse utdanningen.

Vil gjøre utdanningen mer attraktiv

Det er flere ting som står i veien for at de som i dag er sjåfører skal ville velge å bli yrkesfaglærere. Utdanningen krever både praktisk erfaring og 2,5 års utdanning på universitetsnivå og prisen på utdannelsen er høy. Derfor ønsker Høyre at bransjeorganisasjonene, myndighetene og utdanningsinstitusjonene skal finne sammen for å diskutere løsninger.  

– Vi har oppdaget noen hinder som medfører at en slik utdanning er mindre attraktiv. Det ene er at en må tilbake på skolebenken etter at man har vært en tid ute i praktisk arbeid, det andre er at en må sette inntekter på vent en periode, og det tredje er at en gjerne må flytte til utdanningsstedet en periode og det fjerde er betale studieavgiften for etterutdanningen, sier Margret Hagerup (H) i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. 

Hagerup understreker at målet med forslaget ikke er å lempe på de formelle kravene til utdannelsen, men å se på nye løsninger.  

– Vi trenger et utdanningstilbud som er tilpasset den situasjonen mange voksne er i og som gjør at kompetansepåfyll og etter- og videreutdanning kan være attraktivt og tilgjengelig, selv etter at en har etablert seg med hus, hjem og familie. Da trenger vi at regjeringen kommer på banen og jobber sammen med bransjen og potensielle søkere, sier Kari-Anne Jønnes (H) i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.