Slik vil Høyre gi flere voksne muligheten til å fullføre videregående

Våren 2021 la Solberg-regjeringen frem Fullføringsreformen i videregående opplæring. Reformen er en historisk utvidelse av retten til å fullføre videregående skole. For at den retten skal bli en reell rettighet for alle, i alle aldre, må vi tenke nytt om videregående for voksne.

Nesten 600 000 voksne har ikke fullført videregående. Samtidig vet vi at mange voksne har behov for å fylle på kompetansen sin eller omskolere seg for å stå lengre i jobb. Nå vil Høyre bygge et nytt konsept med videregående skole for voksne.  

– Mange bedrifter har et stort behov for fagutdannede og arbeidslivet får stadig mindre plass for mennesker uten formell utdanning. Det er en utfordring både på kort og lang sikt for bedrifter, enkeltmennesker og for bærekraften i velferdssamfunnet vårt. Vi må utvikle flere skreddersydde tilbud som passer folk i ulike livssituasjoner, sier Høyres partileder Erna Solberg. 

Høyre bygger videre på fullføringsreformen i videregående 

Et vitnemål eller et fagbrev i hånden er selve inngangsbilletten til arbeid, inntekt og trygghet. Siden 2013 har det blitt slått rekord etter rekord på andelen elever som fullfører videregående opplæring. Gjennomføringen har økt fra 72 til 80 prosent som betyr at nærmere 5 400 flere elever fullfører videregående nå enn da Høyre kom inn i regjering. Allikevel er det fremdeles rundt 13 000 som ikke fullfører gjennom det ordinære skoleløpet mens de er unge.  

– Vi må hjelpe flere til å mestre skolen mens de er unge. Målet vårt er at minst 9 av 10 skal fullføre videregående. Samtidig må vi bygge opp flere gode tilbud for voksne som trenger å kvalifisere seg til de ledige jobbene. Videregående er ikke godt tilpasset voksne som har jobb, familie og boliglån. En rett til å fullføre blir kun en rett på papiret hvis vi ikke sørger for at systemet er bedre tilpasset voksne. Det skal Høyre sørge for, sier utdanningspolitisk talsperson og nestleder i Høyre Jan Tore Sanner.  

Mer skreddersøm for den enkelte 

Voksne mennesker har behov for en helt annen videregående opplæring enn de som kommer rett fra ungdomsskolen. Det er ikke snakk om å bygge nye fylkeskommunale skolebygg. Men det kan handle om å gi 40-åringen et nettkurs som kan tas mellom slagene i et travelt familieliv. Eller om å gi 30-åringen som står utenfor arbeidslivet muligheten til å starte undervisning i mars istedenfor å vente til skoleåret starter i august.  

– Vi trenger flere fleksible og alternative veier til et fagbrev eller mer kompetansepåfyll. Derfor legger vi også frem mange ulike forslag til forsøk, slik som fleksibel skolestart, alternativ teoriundervisning og tilby eksamen oftere slik at voksne ikke må vente til slutten av et vanlig semester for å skaffe seg den formelle kompetansen. Et annet tiltak er å stille enda større krav til at fylkene skal gi voksne bedre muligheter til å ta fagbrev mens de står i jobb, sier Erna Solberg.  

Bedre tilgang til kompetanseheving for arbeids- og næringslivet 

Bransjer og bedrifter har et stort behov or å heve og utvikle kompetansen blant sin ansatte, og bidra til økt arbeidsinkludering. Etter samtaler med flere bransjeorganisasjoner så er tilbakemeldingene at det de møter av tilbud og informasjon er for tilfeldig, at hver enkelt fylkeskommune er lite forutsigbar og at det mangler et helhetlig system for voksnes læring.  

– Aldri før har det blitt lyst ut flere jobber enn i 2021. Utfordringen bedriftene står i er å finne mennesker med den riktige kompetansen til å fylle de jobbene og mange sliter med å finne ut hvordan de skal gå frem for å dekke det kompetansebehovet. Derfor må vi på den ene siden klare å spleise de som står utenfor arbeidslivet med disse jobbene, samtidig som bedriftene får bedre hjelp til å utvikle kompetansen til de ansatte de allerede har, sier Henrik Asheim, arbeids- og sosialpolitisk talsperson.

Bedre samarbeid mellom stat, fylke og næringsliv 

Ansvaret for både videregående opplæring og kompetansepolitikk ligger til fylkeskommunene. I regionreformen forsterket vi fylkeskommunenes ansvar for blant annet kompetansepolitikken. Men selv om det er fylkeskommunen som i dag har hovedansvaret for dette så jobber ikke de i et vakuum. Vi må i større grad klare å se behov, etterspørsel og system på tvers for å finne de gode løsningene som passer både den enkelte og arbeids- og næringslivet.  

– Staten, fylkeskommunene og arbeids- og næringsliv må samarbeide mer for å avklare hvilken rolle de har i voksnes opplæring. Det kan for eksempel være basert på partnerskap i den enkelte fylkeskommune, det kan være behov for at staten tar et større ansvar på noen områder, mens på andre områder kan det være behov for å tenke større regioner utover fylkeskommunene. Her spiller også NAV en viktig rolle, sier Erna Solberg.