Høyre krever at regjeringen behandler friskolesøknader som er satt på vent

Høyre, Frp, Venstre og KrF går sammen i Stortinget for å kreve at regjeringen behandler allerede innkomne søknader om å opprette profilskoler og yrkesfaglige friskoler. 

Margret Hagerup
Margret Hagerup, Stortingsrepresentant for Rogaland og medlem i Utdannings- og forskningskomiteen.  
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Mange elever og foreldre som har ønsket seg et faglig alternativ har gledet seg stort til at disse skolene skulle bli startet opp, men sitter skuffet igjen etter at regjeringen lar ideologi stanse viktige skoletilbud, sier stortingsrepresentant i utdannings- og forskningskomiteen for Høyre, Margret Hagerup. 

Støre-regjeringen har satt behandlingen av alle søknader om å opprette friskoler med særskilt profil eller yrkesfaglige utdanningsprogrammer på vent til de har lagt frem forslag til ny friskolelov. Det nye forslaget innebærer at man ikke lenger skal kunne opprette alternativer til den offentlige skolen basert på at man har en annen profil.  

Valgfrihet og mangfold sikrer et godt og helhetlig skoletilbud for alle, og bidrar til et løft for nyskaping og kvalitetsutvikling i sektoren. Vi trenger flere gode tiltak for å få flere elever gjennom skolen, ikke færre. Ingen elever er like og ulike pedagogiske eller faglige tilnærminger kan bidra til motivasjon og læringsglede i skolen og bidra til at flere fullfører skoleløpet, sier Hagerup.

Regjeringens forslag betyr at gryteklare friskoleprosjekter, som kun mangler godkjenningen fra Utdanningsdirektoratet ikke får starte opp. Til tross for at de er klare til oppstart i høst, og elever og foreldre som allerede har søkt på disse tilbudene.  

Støre burde heller fokusere mer på innhold og kvalitet i skolen, og ikke hvem som eier dem. Flere av disse skolene tilbyr en kompetanse næringslivet etterlyser mer av. Regjeringen bør ikke bare sette en gjeldende lov til side fordi de mener noe annet, sier Hagerup.

Friskoler er et alternativ til offentlige skolen, og mottar støtte fra staten. Skolene skiller seg fra den offentlige gjerne ved at de baserer seg på alternativ pedagogikk, er livssynsskoler eller har egne særskilte profiler innenfor for eksempel idrett eller realfag.