Krig i Europa – hva nå?

– 24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina og satt i gang den mest brutale militære angrepet i Europa siden andre verdenskrig. Sivile blir drept og skadet, byer blir jevnet med jorden og millioner av mennesker flykter fra bomberegnet.

Ine Eriksen Søreide åpnet sin tale på Høyres landsmøte med å vise til den dramatiske situasjonen vi befinner oss i. Krigen i Ukraina er overraskende brutal, men den er overraskende lite overraskende. Putins regime har i årevis vist vilje til aggresjon, revansjisme og avvisning av demokratiske spilleregler, og invasjonen av Ukraina følger en klar linje fra angrepet på Georgia i 2008 og anneksjonen av Krim i 2014.

Denne realiteten er vi i Norge nødt til å forholde oss til. Høyre skal være en konstruktiv opposisjon, for å sørge for at Norge gjør det vi kan for å avslutte den hensynsløse krigen i Ukraina, bidrar til å hjelpe flyktninger og styrke det internasjonale samarbeidet.

– Vi må forholde oss til verden som den er, ikke som vil skulle ønske at den var. Og nå er verden en perfekt storm. Krigen gir oss en ny sikkerhetspolitisk situasjon, og den forsterker allerede eksisterende kriser som matvarkrise og skyhøye energipriser, påpekte Eriksen Søreide. Den humanitære situasjonen i verden blir stadig verre, og rammer de fattigste hardest.

Konkret politikk

Hun viste til hvordan situasjonen krever konkret politikk innen forsvar og sikkerhet. Vi er nødt til å fortsette å forsterke samarbeidet med våre allierte i NATO og nære partnere, og vi må fortsette å styrke Forsvaret. Allierte blir viktigere når verden blir farligere.

Krigen i Ukraina har samlet Europa, men Eriksen Søreide viste også til hvordan Norge risikerer å bli stående utenfor utviklingen av vårt eget kontinent. Utviklingen i EU kommer til å gå betydelig raskere fremover, og EU-landene vil integreres mer hverandre. 

I en slik situasjon vil ikke EU ha samme vilje og kapasitet til å konsentrere seg om å utvikle forholdet til land som ikke er med i EU, slik som Norge. Resultatet er at stadig flere beslutninger som angår og påvirker Norge, kommer til å tas der Norge ikke er med. Dette er grunn nok til å ønske en fornyet debatt om hvilken tilknytning Norge bør ha til EU og Europa.

Samhold i Europa

I 2021 målte The Economists Democracy Index de laveste tallene for demokrati siden målingene begynte. Under halvparten av verdens befolkning bor i fullverdige eller delvise demokratier. Bare 6,4 prosent bor i liberale demokratier.

– Det er Norges ansvar å være med på bevare samhold i Europa. Sterke institusjoner er vår viktigste forsikring mot illiberale strømninger, press på menneskerettigheter og demokrati, og i ytterste konsekvens – som vi ser på sjette uka i Europa – krig og maktbruk, sa Eriksen Søreide.