Flertall for ny politikk for bedre konkurranse i dagligvarebransjen
Høyre vil ha flere aktører, bredere utvalg og lavere priser i dagligvarebransjen. Nå er det bredt flertall for ny politikk som skal bidra til nettopp det.
– Utfordringene knyttet til dagligvarebransjen er store og komplekse. Men Høyres mål er enkelt: Vi vil ha bedre konkurranse, slik at forbrukeren møter et bredere utvalg og lavere priser i butikken, sier Lene Westgaard-Halle (H), som sitter i Stortingets næringskomité.
Hele opposisjonen har samlet seg om nye tiltak som skal gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg i markedet, og bli reelle utfordrere til de etablerte kjedene.
– Norsk dagligvaremarked er dominert av store aktører både på leverandørsiden og på butikksiden. Vi har rett og slett for få aktører, og det hindrer sunn konkurranse. Høyre ønsker flere aktører inn i det norske dagligvaremarkedet, sier Westgaard-Halle.
Her oppsummerer Lene Westgaard-Halle de nye forslagene:
Konkurransen er for dårlig
En av de viktigste årsakene til at konkurransen i dagligvare er for dårlig, er ulikhet i innkjøpspriser. Nå ber Stortinget med Høyre i spissen regjeringen om å utarbeide en midlertidig forskrift under konkurranseloven § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering.
I praksis betyr dette at hvis en leverandør med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten saklig. Kan den ikke det, er dette en usaklig prisdiskriminering og i strid med konkurranseloven.
– Det er mange årsaker til at konkurranse er for dårlig, men en av de viktigste er ulikhet i innkjøpspriser. Situasjonen slik den er nå gjør det vanskelig – nesten umulig – for utfordrere å etablere seg i det norske dagligvarebransjen.
Det har vært viktig for Høyre å samle et bredt flertall bak forslagene, fordi det gir forutsigbarhet for næringen.
– Jeg vil takke de andre partiene i opposisjon på Stortinget for godt samarbeid, avslutter Westgaard-Halle.
Stortinget skal votere over forslagene torsdag 19. mai.
Les forslagene her
Ny dagligvarepolitikk
1. Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) om usaklig forskjell i innkjøpsbetingelser.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere å senke terskelen for når aktører i dagligvaremarkedet anses som dominerende.
3. Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere konkurransefremmende tiltak og fremme forslag som kan hindre dominerende markedsaktører i dagligvarebransjen i å misbruke sin markedsmakt til å svekke konkurransen og stå i veien for nye innovative aktører. Herunder vurdere former for regulering av prisdifferanser, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022. Det er viktig at tiltakene som vurderes bidrar til økt konkurranse, mer mangfold, lavere priser til forbrukerne og at det blir enklere for nye aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet.
4. Stortinget ber regjeringen sende på høring en midlertidig forskrift i medhold av konkurranseloven § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering. Følgende hensyn bør være en del av høringsutkastet:
a. En operasjonell definisjon av vesentlig markedsmakt
b. En operasjonell definisjon av hva som utgjør en varekategori
c. En operasjonell definisjon av ulike innkjøpsbetingelser
d. At dersom leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) for definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke kan begrunnes saklig.
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene av høringen, og forslag til videre oppfølging. Det bør inngå i høringsgrunnlaget at forskriftene skal evalueres etter 3 år, og at evalueringen skal fremlegges for Stortinget.
5. Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.
6. Stortinget ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet måte om virkningene av vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.
7. Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen
8. Stortinget ber regjeringen om å vurdere hvordan en kan hindre bruken av negative servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.
9. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.
10. Stortinget ber om at arbeidet har høy prioritet og at Stortinget blir involvert i arbeidet på egnet måte.
Dette er Høyres
næringspolitikk
Høyre vil føre en næringspolitikk som bidrar til å skape mer og inkludere flere.
