Finans- og næringspolitikk
Høyre vil føre en finans- og næringspolitikk som bidrar til å skape mer og inkludere flere.
Høyre vil
Skape flere arbeidsplasser i hele landet
Vi vil skape flere arbeidsplasser i hele landet. Det er verdien av arbeid som gir velferd. Særlig trenger vi å skape flere jobber i privat sektor som gjennom skatter og avgifter skal betale for den velferden vi ønsker at alle nordmenn skal ha.
Vi vil fortsette å gi familier og bedrifter større økonomisk frihet ved å senke skatter og avgifter. Slik blir det også enklere å skape arbeidsplasser og mer lønnsomt å jobbe.
At norsk industri skal ha kunder å selge varer til
Høyre vil stå opp for EØS-avtalen. Industrien over hele landet er helt avhengige av EØS-avtalen for å kunne selge varene sine og ha forutsigbare rammevilkår. Vi er rike i Norge, men vi kan ikke bare leve av å klippe håret på hverandre, vi må eksportere noe også.
At Norge skal fortsette sin tradisjon med lave strømutgifter, både for folk og industrien
Dette vil vi gjøre
Det er viktig for Høyre at Norge fortsetter sin tradisjon med lave strømutgifter, både for folk og industrien. Les mer om Høyres løsninger her.
Ha en fremtidsrettet oljenæring
Høyre ønsker en fremtidsrettet oljenæring og en aktiv letepolitikk som bidrar til at oljenæringen gradvis kan omstille seg. Oljenæring besitter en unik kompetanse som skaper grobunn for nye innovasjoner og fornybar energi, noe som igjen vil gi penger til statskassen og bevare viktige arbeidsplasser.
Legge til rette for fortsatt vekst i fiskerinæringen
Fiskeri- og sjømatsnæringen er blant Norges viktigste fremtidsnæringer. Den bidrar til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Høyre vil legge til rette for at næringen fortsatt skal vokse og utvikle seg.
Sikre at Norge også i fremtiden er en maritim stormakt
Norges maritime næringsklynge er verdensledende. Vi vil arbeide for at denne bransjen får gode rammevilkår, forskning og teknologiutvikling som kan bidra til vekst og styrket konkurransekraften. Vi vil ivareta og videreutvikle Norges rolle som global skipsfarts- og offshore-nasjon.
Gi bonden større muligheter for lønnsom drift
Høyre vil gi bonden som selvstendig næringsdrivende større mulighet for lønnsom drift, blant annet gjennom å kunne investere i og utnytte egen eiendom. Det skal lønne seg å investere i effektiv gårdsdrift.
Etablere et hurtigspor for industrietableringer
Dette vil vi gjøre
Høyre vil etablere et hurtigspor for større industriutvidelser og –etableringer. Når et nærings- eller industriprosjekt med stor sysselsettingseffekt, positive ringvirkninger og lokal- og regional verdiskaping ønsker å etablere seg eller utvide sin virksomhet i Norge, skal prosjektet inn i hurtigsporenheten. Målet er å kraftig redusere offentlig søknads- og behandlingstid slik at det blir enklere og mer forutsigbart å skape flere lønnsomme jobber og større verdier i Norge.
Gjøre det enklere å bli gründer
Dette vil vi gjøre
- Vi vil i større grad utforme offentlige anbudskonkurranser slik at også små bedrifter får mulighet til å delta.
- Vi har nylig lansert en ny og forbedret opsjonsskatteordning for oppstartbedrifter som gjør det mer gunstig å investere i oppstartsbedrifter.
- Høyre ønsker å utrede gründerpermisjon. Heltidsansatte med fast stilling skal kunne kreve seks måneders ubetalt permisjon for å starte egen næringsvirksomhet, så lenge den ikke er konkurrerende til arbeid.
Forenkle hverdagen til folk og bedrifter
Dette vil vi gjøre
Høyre vil forenkle hverdagen til folk og bedrifter. Vi vil etablere et forenklingspanel etter dansk modell, med omvendt bevisbyrde. Har du forslag til forenklinger av lover, forskrifter eller byråkrati skal du kunne få dem vurdert av panelet.
Forvalte oljefondet på en klok måte
Dette vil vi gjøre
- Vi vil holde fast på dagens handlingsregel som sørger for at fondet forvaltet på en sunn måte nå og for fremtidige generasjoner
- Høyre vil bruke en større andel av uttaket fra oljefondet på investeringer i infrastruktur, forskning og utvikling, vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser og investeringer i miljøteknologi.
Fjerne formuesskatt på arbeidende kapital
Formuesskatten tapper norske bedrifter for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Den gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge. Det gir et uheldig konkurransefortrinn for utenlandske eiere.
Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.
Skal vi få Norge trygt ut av pandemien, er det aller viktigste å legge til rette for at det skapes flere jobber i privat sektor. Da er fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital viktig.
De største mulighetene for Norge kan ligge i bransjer og teknologier som ikke er oppfunnet ennå. Det ufødte næringslivet trenger politikk som legger til rette for å løse samfunnets utfordringer på nye måter og åpner for nye forretningsmodeller som kan gi folk bedre tilbud, tjenester og jobber. Derfor vil Høyre gjøre det mer attraktivt å kjøpe eiendeler i egen bedrift, slik at 510 flere kan bli medeier.
Dette er problemet
De største hindrene for vekst og verdiskaping er høye skatter, omfattende reguleringer, uforutsigbare rammevilkår og mangel på riktig kompetanse. Skal vi legge til rette for at det skapes flere jobber må vi gjøre noe med det som bedriftene opplever som hindringer.
Det går bra med norsk økonomi. Etter åtte år med ansvarlig økonomisk styring ser vi sterk vekst og aktivitet. Den raske gjeninnhentingen i økonomien viser at Solberg-regjeringen ledet landet godt gjennom pandemien. Dette støttes også av flere internasjonale sammenligninger, som viser at Norge er blant de landene i verden som har håndtert pandemien best.
Likevel opplever vi nå sterk prisvekst på ulike varer og økende rente. Krigen i Ukraina har økt usikkerheten i verden. Dette merkes av både folk og bedrifter. Det er varslet flere rentehevinger fra Norges Bank for å dempe presset i økonomien. Dersom politikerne ikke holder igjen på pengebruken og bidrar til å dempe presset i økonomien, risikerer vi at renten økes mer enn allerede varslet.
Dette er Høyres løsning
Høyres viktigste prosjekt er å bygge et bærekraftig velferdssamfunn. Høyre fører en politikk for å skape flere nye og lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Derfor ønsker vi å gjøre det enklere å starte nye bedrifter.
Norsk økonomi trenger Høyre-politikk mer enn noen gang. Tidligere kriser som pandemien og oljeprisfallet førte til kraftige tilbakeslag i norsk økonomi. Den gang var det behov for å bruke mer oljepenger for å dempe fallet. Nå står vi i motsatt situasjon, hvor det er nødvendig å holde igjen for å unngå overoppheting i økonomien, og redusere risikoen for flere og raskere renteøkninger. Derfor foreslo Høyre å bruke 5,4 milliarder færre oljekroner enn regjeringen og SV i revidert budsjett (RNB).
Slik skiller vi oss fra venstresiden
Skatter og avgifter
Høyre vil holde skatter og avgifter så lave som mulig, både for folk og bedrifter
Venstresiden vil øke skatter og avgifter for folk og bedrifter. Da de tok over regjeringskontorene i 2021 fikk bedrifter og folk den største skatteøkningen på 20 år.
Bedrifter
Høyre vil gjøre det enklere å starte nye bedrifter ved å senke skatter, forenkle regelverk og redusere unødvendig byråkrati.
Vi tror at bedriftene er best på å skape lønnsomme jobber.
Venstresiden ønsker at staten i større grad tar styring på næringsutvikling, blant annet gjennom å opprette flere statlige selskaper.
Næringspolitikk
Høyre vil omstille næringer og bidra til at nye næringer kan vokse.
Vi sier ja til fortsatt olje- og gassvirksomhet, utvikling av sjømatnæringen, satsing på mineralutvinning og vil garantere for EØS-avtalen som er viktig for norsk næringsliv.
Venstresidens næringspolitikk spriker. Flere av partiene på venstresiden vil sette en sluttdato eller fase ut petroleumsnæringen og stramme inn vilkårene for sjømatnæringen. De er heller ikke enig om mineralutvinning og EØS-avtalen.
Dette har vi gjort
Gjort norsk økonomi rustet ved sjokk
Regjeringen sørget for trygg og ansvarlig pengebruk da det var gode tider. Det gjør at vi har et økonomisk handlingsrom som nå brukes til å redde arbeidsplasser. Gjennom god og ansvarlig regulering av bankene hadde de bygget opp betydelig egenkapital som kunne benyttes når krisen traff. I hverdagen vår betyr det ikke så mye, men når det oppstår en krise er det helt avgjørende. Ingen andre land har kunnet gi like god hjelp til bedrifter og familier som Norge.
Norsk næringsliv er i omstilling
Vi har gått fra en oljeavhengig økonomi, til å ha flere ben å stå på. Når vi nå rammes av et oljeprisfall er vi mindre sårbare enn i 2014. En stor og innovativ privat sektor er avgjørende for å redde arbeidsplasser og for å skape nye jobber på den andre siden av krisen. Derfor støtter regjeringen opp under grønne bedrifter og grønn innovasjon med over tre milliarder kroner.
Senket skatten på arbeidende kapital
Formuesskatten tapper norske bedrifter for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Derfor har regjeringen senket satsen og økt bunnfradraget på skatten.
Fjernet maskinskatten
Den var lenge et hinder for bedriftene. Vi ser allerede nå at fjerningen av maskinskatten har utløst flere store investeringer som skaper flere arbeidsplasser.
Reddet bedrifter under koronapandemien
Da koronapandemien traff Norge, og store deler av samfunnet stengte ned for å stoppe smitten, fikk mange bedrifter en akutt likviditetskrise. For å bidra til at levedyktige bedrifter skulle komme trygt gjennom krisen endret vi permitteringsregelverket, slik at kostnaden ble redusert for bedriftene. Vi utsatte en rekke innbetalinger av skatter og avgifter, slik at pengene ble værende i bedriften i en lengre periode. Staten stilte garanti for lån, og bedriftene fikk kontantstøtte. Dette ga bedriftene likviditet. Summen av alle økonomiske tiltakene som er vedtatt eller foreslått i møte med koronapandemien er anslått til om lag 230 mrd. kroner. Av dette har cirka 104 milliarder vært rettet mot næringslivet og bedrifter som sliter.
Bedrifter og folk som stod uten jobb, fikk kompetanseutvikling
Staten ga mer penger til fylkeskommunene for omstilling og et kompetanseløft i næringslivet. Fagskoler, høgskoler og universiteter fikk marsjordre om å kaste seg rundt for å lage relevante tilbud til mennesker uten jobb og delene av næringslivet som var hardest rammet fikk egne bransjeprogrammer utviklet av partene i arbeidslivet.
