Helse og omsorg

Høyre vil ha pasientens helsetjeneste – pasienten skal komme foran systemet.

Høyre vil

Få ned behandlingskøene

Dette vil vi gjøre

Vi vil ha raskere behandling og kortere ventetider for pasientene. Det er nødvendig for å skape pasientens helsetjeneste. Vi vil at den gjennomsnittlige ventetiden ikke skal være lenger enn 50 dager. For psykisk helsevern for voksne, og for barn og unge i rusbehandling, er målet enda lavere, henholdsvis på 40, 35 og 30 dager.  

Ha valgfrihet til pasientene uavhengig av størrelsen på lommeboken

Dette vil vi gjøre

Alle skal ha muligheten til å velge hvor man skal behandles. Ikke bare de som har størst lommebok. Høyre ønsker offentlige betaler hvis man velger utenfor det offentlige i spesialisthelsetjenesten. Derfor ønsker vi også å beholde og videreutvikle ordningen med fritt behandlingsvalg som Høyre innførte da vi satt i regjering.

Ha slutt på svingdørspasientene

Dette vil vi gjøre

Ingen skal være kasteballer mellom sykehus og kommune. Lykkes vi med bedre samarbeid mellom sykehus og kommune vil pasientene få bedre oppfølging og større trygghet. Vi vil videreutvikle pakkeforløpene. Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje, når det skal skje og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator som skal være pasientens og de pårørendes kontaktperson.

At de som sliter psykisk skal få bedre behandlingstilbud

Dette vil vi gjøre

Styrke psykiatrien og videreutvikle både lavterskeltilbudene og helsestasjonene for unge. Høyre vil sette kortere frister for utredning og behandling for unge med psykiske plager, og sikre god samhandling mellom sykehus, kommuner, skole og nav.

Vi ønsker en rusreform

Dette vil vi gjøre

Høyre ønsker en human ruspolitikk som hjelper heller enn å straffe. Derfor vil vi gjennomføre en rusreform hvor personer med rusproblemer skal få helsehjelp og oppfølging. Vi ønsker å styrke ettervernet i rusomsorgen, og sikre valgfrihet for de som skal i behandling gjennom fritt behandlingsvalg.

Ha mer samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten

Dette vil vi gjøre

Pasientene skal ikke oppleve å være kasteballer mellom sykehus og kommuner. Vi må ha helsefellesskap mellom hvert av helseforetakene og kommunene som hører til. Det vil bidra til bedre samarbeid. Helsefellesskapene skal prioritere følgende fire pasientgrupper: Barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser. I tillegg vil vi satse på oppsøkende behandlingsteam i kommunene, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Dette er problemet

Helsetjenestene i Norge er svært gode. Likevel varierer kvaliteten for mye på tvers av kommuner og institusjoner. De som trenger hjelp faller fort mellom flere stoler fordi systemet settes foran pasienten. Pasienter opplever å bli kasteball mellom sykehuset og kommunen. Det er behov for bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene for at pasientene skal få mer trygghet og bedre oppfølgning. I tillegg opplever pasientene for lite forutsigbarhet, for lite valgfrihet og for lite tilpasning til sin situasjon og sine behov. 

  • Helsetjenesten er god på akutt livredning, men må bli bedre til å hjelpe folk med å leve videre etter sykdom, skade og ulykke. 
  • Ventetidene var for lange etter åtte rødgrønne år. Vi har redusert ventetidene med 11 dager fra 2013 og er på god vei mot målet om å være under 50 dager innen 2021.   
  • Ventetidene for rusbehandling har gått ned med 25 dager i samme periode. 
  • Den største helseforskjellen i Norge er mellom de som sliter med rus og psykiatri, og den øvrige befolkningen.
  • Vi har god fødselsomsorg i Norge. Norge er et av verdens tryggeste land å føde i. Vår jobb er å gjøre fødetilbudet enda tryggere og enda bedre – i hele landet, og sikre en god følgetjeneste.  
  • Å være pårørende til noen med kroniske lidelser eller omfattende omsorgsbehov kan gå utover egen helse og livskvalitet. Derfor skal vi blant annet lage en nasjonal pårørendestrategi.  
  • Høyre har hatt et viktig mål om å styrke kreftbehandlingen. Kreft rammer mange, og den rammer hardt. Kreftpasienter går gjennom en tøff behandling trenger forutsigbar behandling, støtte og rehabilitering.  
  • Helsetjenesten var der for de smittede pasientene under koronapandemien, nå skal pasienter og ansatte tilbake til hverdagen og få den behandlingen de trenger.

Dette er Høyres løsning

Alle skal få god og riktig hjelp når man trenger det. Det viktigste i helsetjenesten er pasienten, ikke systemet. Høyre vil at pasienten skal ha mer valgfrihet og forutsigbarhet. Vi vil ha raskere behandling og kortere ventetider for pasientene. Det er nødvendig for å skape pasientens helsetjeneste.

Vi vil at kvaliteten på behandlingen skal være høy og ventetiden skal være så kort som mulig. Derfor vil vi ha fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten.

Høyre innførte fritt behandlingsvalg som ga pasientene rett til å velge den beste behandlingen med kortest ventetid. De rød-grønne vil ha ordningen bort. Vi skal fortsette å kjempe for valgfrihet for pasienter og brukere.

Pakkeforløp gir forutsigbar og rask diagnostisering, behandling og oppfølging og er en aktuell metode for flere pasientgrupper i det norske helsevesenet. Høyre vil fortsette å gjøre livet til pasienter best og lettest mulig, og fortsette å få ned ventetiden på behandling.

Slik skiller vi oss fra venstresiden

Fritt behandlingsvalg

Høyre

Vi vil ha fritt behandlingsvalg. Pasienten skal kunne velge hvor de skal behandles i spesialisthelsetjenesten. Det offentlige skal betale uansett om man velger privat eller offentlig klinikk.

venstresiden

Arbeiderpartiet gikk til valg på å avvikle fritt behandlingsvalg. Det vil gjøre at kun de som har råd kan velge behandling utenfor det offentlige tilbudet. I tillegg kan det gjøre at behandlingskøene øker, når kun det offentlige skal ta alle pasientene.  

Fritt brukervalg

Høyre

Høyre vil at pleietrengende skal kunne bestemme mer over sin egen hverdag. Med fritt brukervalg i kommunene kan man selv velge om man vil ha hjelp fra kommunen eller private, og kommunen betaler uansett.

For Høyre er det ikke viktig hvem som driver sykehjemmet eller hjemmehjelpen, men at hver bruker får et tilbud som er tilpasset seg og sine behov. Da trenger vi mangfold av tjenester, slik at alle gode krefter kan slippe til og jobbe for å levere bedre tjenester.  

venstresiden

Venstresiden vil ikke gi muligheten til pleietrengende å velge selv om de vil ha offentlig eller privat hjelp. I byer hvor

Arbeiderpartiet styrer sier de opp kontrakter med private aktører, utelukkende fordi aktørene er private, selv om beboere og pårørende er godt fornøyd med tilbudet.

Dette har vi gjort

Jobbet for å skape pasientenes helsetjeneste

Pasienten som trenger tjenestene skal være i sentrum. Det skjer gjennom økt valgfrihet og kapasitet, kortere ventetider og pakkeforløp på en rekke behandlinger.   

Utvidet fritt sykehusvalg

Vi utvidet «fritt sykehusvalg-ordningen» til å omfatte Fritt behandlingsvalg for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Det betyr man kan velge hvor man skal få behandling, og staten betaler selv om sykehuset er privat.  

Innført pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp gir forutsigbarhet i behandlingsforløpet og rask diagnostisering. Til nå er det innført 28 pakkeforløp. 

Innført fritt behandlingsvalg

Det har gitt pasientene rett til å velge behandlingen som er best for seg, eller har kortest ventetid. Regningen tas av det offentlige.  

Helseregionen har økt sine kjøp fra private gjennom anbud

På den måten utnytter vi mer av kapasiteten som finnes i sykehusene. 

Renoveres og bygges for tiden 14 nye sykehus og fløyer

Polikliniske konsultasjoner har økt, samarbeidet med kommunene får antall døgnopphold ned og frigjør kapasitet. Antall årsverk i sykehusene har økt med om lag 12 prosent som tilsvarer 12 000 stillinger siden 2013.  

Prinsippene for sykehusstruktur i Norge ble lagt frem for Stortinget i Nasjonal helse- og sykehusplan

Her ble det slått fast at det fortsatt skal være en desentralisert og differensiert sykehusstruktur i Norge, med et tilstrekkelig antall akuttsykehus for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp. Nye sykehus bygges, og noen får andre oppgaver enn tidligere. Endringer gjøres for å bruke ressursene våre best mulig.