Klima og miljø

Høyre vil kutte utslippene, ikke utviklingen

Høyre vil

Kutte utslippene, ikke utviklingen

Dette vil vi gjøre

Høyre vil ha en klimapolitikk som bidrar til å kutte utslipp, og skape utvikling. Dette gjør vi gjennom å gjøre det lønnsomt for bedriftene å omstille seg til grønnere løsninger og satse på nye grønne næringer, sånn som; hydrogen, havvind og batterifabrikker  

Få folk til å ønske å ta grønne valg

Dette vil vi gjøre

Høyres utgangspunkt er at vi skal føre en klimapolitikk som gjør at selv klimaskeptikere har lyst til å ta grønne valg – fordi det lønner seg.

Dette er problemet

De menneskeskapte klimaendringene er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget vårt på spill og truer fremtidig velferd og vekst. For å forhindre dette er vi nødt til å kutte utslippene våre.  

Vi må kutte utslipp, uten å stanse utviklingen. Samtidig som vi omstiller oss må vi også sikre at vi skaper utvikling og et livsgrunnlag for de som kommer etter oss. Det er ikke vanskelig å kutte utslipp – det er bare å skru av alt som forurenser. Det vanskelige er å kutte utslipp samtidig som vi skaper nye jobber og beholder velferden. Vi må tenke nytt og finne smarte måter å kutte utslippene på. 

Stadig flere blir mer bevisst på klima og å ta miljøvennlige valg, samtidig oppstår det også en motkultur preget av klimaskepsis. Derfor må vi ha en klimapolitikk som får folk med oss, ikke mot oss i klimakampen.  

Klimaproblemet er en global utfordring som krever globale løsninger. Det går ikke bare utover kineserne at Kina forurenser for mye. Det går utover hele verden. Økonomisk vekst, handel og utvikling har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. Samtidig øker verdens befolkning, og flere mennesker vil ha et voksende behov for mat og energi. 

Dette er Høyres løsning

Norske utslipp er nå på sitt laveste nivå siden 1993, og de har sunket gjennom begge regjeringsperiodene, men vi må videre. Høyre vil kutte 50-55 prosent av utslippene i Norge innen 2030. Det er et bærekraftig mål som vi kan få folk med oss på, samtidig som vi sikrer en trygg velferdsstat og at Norge fortsatt har noe å leve av i fremtiden. I januar fikk regjeringen Klimakur 2030, en rapport som gir kunnskapsgrunnlag om hvor vi kan kutte og hvordan vi kan kutte utslipp mulig mest effektivt. I 2021 kommer oppfølgingen, en systematisk klimaplan for å nå målene våre. 

Vi tror folk velger grønne løsninger dersom det lønner seg for deres lommebok. Derfor vil vi bruke markedet i klimaets tjeneste, og vri skatte- og avgiftspolitikken slik at den som forurenser mest, er den som betaler mest. Næringslivet skal ta den største kostnaden, ikke folk flest. Dette er en politikk som har effekt. Og man kan tydelig se effekten når det kommer til nullutslippsbiler. Gjennom skatte- og avgiftslettelser har regjeringen bidratt til at annenhver nybil som selges i dag en nullutslippsbil. Dette gjør at vi fortsatt kan kjøre bil og reise, bare uten de samme utslippene.

Klimakrisen er global, og krever globale løsnigner. I år fyller verdens kanskje viktigste klimaavtale, Parisavtalen, fem år. Parisavtalen er en internasjonal avtale, under FN, som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene. I starten var det bare de rikeste landene som var forpliktet gjennom avtalen, men i løpet av fem år har det utviklet seg til at alle land nå skal bidra. Rike land som Norge skal selvsagt bidra mer og bidra med penger slik at fattigere land kan kutte utslippene sine.  

Hvert femte år skal landene i Parisavtalen rapportere på hvordan de ligger an med å nå klimamålene de har satt seg og melde inn nye mål. Norge var ett av de første landene som signerte avtalen, og vi var også tidlig ute med å gå foran og forsterke klimamålene våre. I februar meldte vi inn forsterkede klimamål, og 11. desember kom gladnyheten om at EU vil styrke sine. Med EU på laget vil vi få et forpliktende klimasamarbeid gjennom EUs kvotesystem, der medlemslandene som ikke følger opp sine forpliktelser vil bli møtt med sanksjoner.  

Høyre vil at Norge skal bli en del av klimaløsningen. Gjennom å bidra med et godt virkemiddelapparat kan vi bidra til at Norge og norske gründere blir en del av klimaløsningen. Norge er for eksempel allerede verdensledende på grønne fartøy, der verftene langs kysten vår lager verdens grønneste skip. På Hydro Karmøy produserer de aluminium av fornybar energi, med verdens laveste fotavtrykk og energibruk i produksjonen. Og vi har satt i gang tidens industrisatsning, Langskip, om fangst-, frakt- og lagring av karbon, såkalt CCS. Når vi tar med oss denne teknologien ut i verden kan vi bidra til å skape vekst og velferd for andre, uten at det går på bekostning av miljøet.

Slik skiller vi oss fra opposisjonen

Internasjonalt samarbeid

Høyre

Høyre mener at vi må samarbeide med verden og EU for å kutte utslipp. Om vi skal redde kloden må vi gjøre det sammen med resten av verden. I klimaavtalen med EU, må Norge og andre medlemsland betale bøter om vi ikke kutter nok. Da står vi ikke bare ansvarlige ovenfor oss selv, men også ovenfor andre land.  

Opposisjonen

Opposisjonen ønsker mindre 
internasjonalt samarbeid. Om de rødgrønne vinner valget vil klimasamarbeidet stå i fare siden SV, 
Rødt og Sp vil ut av EØS. Det er dårlig for klimaet og dårlig for Norge. 

Høyre

Høyre tror på Norge og alle gründerne som finnes der ute. Vi tror at de er best egnet til å finne nye klimaløsninger og – teknologi, så lenge staten har et godt virkemiddelapparat og bidrar med sin innkjøpskraft.  

Opposisjonen

Arbeiderpartiet vil opprette statlige selskaper for havvind og hydrogen, disse selskapene vil gå inn som direkte konkurrenter og ta markedsandeler der Norske private bedrifter allerede er godt i gang.  

Dette har vi gjort

Forsterket Norges klimamål 

Regjeringen har jobbet for å styrke det internasjonale klimasamarbeidet. For å gjøre dette, sendte vi inn et forsterket klimamål til Parisavtalen i februar 2020, om at Norge vil kutte mellom 50 og 55 prosent av utslippene våre. I desember 2020 fulgte EU opp, toppmøtet i Brussel vedtok at EU skal kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene sine innen 2030, en seier for Norge og for klimaet.

Gjort det lønnsommere å ta grønne valg

Regjeringen har nær doblet bevilgningene til Enova, som er statens verktøy for å investere i ny klimateknologi. Det har ført til satsing på alt fra elektriske bybusser, støtte til solceller på privatboliger til verdens største flytende havvindpark. Samtidig gjør vi det stadig dyrere å forurense. Dette gir forutsigbarhet for næringslivet, og gjør det lønnsomt å investere i grønn teknologi.

Doblet støtten til Enova 

Regjeringen har nær doblet bevilgningene til Enova siden 2013. Enova er statens verktøy for å investere i klima- og energiteknologi. Bevilgningene er nå på 3,3 milliarder, i tillegg fikk Enova 2 milliarder til å få fart på det grønne skiftet under koronakrisen. Enova har ført til satsing på alt fra elektriske bybusser, støtte til solceller på privatboliger til verdens største flytende havvindpark. Samtidig gjør vi det stadig dyrere å forurense. Dette gir forutsigbarhet for næringslivet, skaper jobber og gjør det lønnsomt å investere i grønn teknologi.

Opprettet Nysnø Klimainvesteringer AS

Regjeringen har opprettet Nysnø Klimainvesteringer AS – et selskap som skal investere i selskaper som jobber med grønn teknologi. De skal finne fram til lovende selskaper med smarte og fremtidsrettede løsninger, og bidra med kapital og kompetanse slik at bedriftene kan lykkes.   

Inngått et historisk klimasamarbeid med jordbruket 

Sammen med regjeringen har vi inngått en klimavtale med organisasjonene i jordbruket om å redusere klimagassutslipp og økte opptak av karbon for perioden frem til 2030. Avtalen er den første av sitt slag og vil bidra til å redusere utslippene fra jordbruket basert på deres egne innspill.

Fått kommunene med i klimakampen

I 2016 opprettet vi ordningen Klimasats. Dette er en egen ordning som fremmer klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekter og har kunnskapsutveksling som medvirker til reduksjon i klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Siden oppstart har Klimasats støttet over 1000 prosjekter i alle fylkene med over 600 millioner. 

Satset på grønn skipsfart

Utslippene fra skipsfarten er svært høye. Derfor er det nå 80 nullutslippsferjer på vei inn i det norske transportnettet og det satses på grønne hurtigbåter. Disse blir i stor grad bygd og utviklet i Norge, en satsning på grønnere skipsfart gir dermed industriutvikling, arbeidsplasser og eksportmuligheter. I 2021, vil Norge også få verdens første hydrogendrevne ferje i drift. 

Styrket kollektivtrafikken

Investeringene i jernbanen har økt med 88 prosent under denne regjeringen. 100 millioner flere kollektivreiser gjennomføres årlig enn i 2013. Dette reduserer utslippene, gjør det enklere å velge kollektivt og bidrar til grønnere og mer levende byer.

Bidratt til en elbilrevolusjon

I dag er omtrentlig annenhver nybil en elbil og regjeringen har som mål å nå 100 prosent innen 2025. Det er vi godt i rute til å nå, siden 2016 har denne andelen steget med omtrent 10 prosent hvert år. Resultatet er ikke bare store utslippsreduksjoner i Norge, men også i resten av verden. Vår satsning har bidratt til at det er billigere og mer attraktivt å kjøpe, utvikle og produsere elbiler og batteriteknologi globalt.

Lansert den største industrisatsningen i Norges historie

I 2020 gjorde regjeringen det klart at vi vil satses på å fange CO2 fra et pilotanlegg på en sementfabrikk i Porsgrunn (Norcem) og et avfallsforbrenningsanlegg i Oslo (Fortum). Det finnes bare to måter å fjerne utslipp fra denne typen industri på: Å legge ned fabrikkene, eller rense utslippene. Regjeringen velger det siste. Derfor har vi lansert den største industrisatsningen i Norges historie, “Langskip”, et helhetlig prosjekt for å fange, frakte og lagre karbon.