Klima og miljø
Høyre vil kutte utslippene, ikke utviklingen
Høyre vil
Kutte utslippene, ikke utviklingen
Dette vil vi gjøre
Høyre vil ha en klimapolitikk som bidrar til å kutte utslipp, og skape utvikling. Dette gjør vi gjennom å gjøre det lønnsomt for bedriftene å omstille seg til grønnere løsninger og satse på nye grønne næringer, sånn som; hydrogen, havvind og batterifabrikker.
Gjøre det lønnsommere å ta grønne valg
Høyres utgangspunkt er at vi skal føre en klimapolitikk som gjør at selv klimaskeptikere har lyst til å ta grønne valg – fordi det lønner seg. Derfor vil vi gradvis øke CO2– avgiften for å gjøre det dyrere å slippe ut klimagasser. Det totale skatte- og avgiftsnivået skal ikke øke. Hver eneste krone skal tilbake til folk eller bedrifter gjennom skatte- og avgiftslettelser for de som blir hardes rammet av økningen.
At Norge skal fortsette sin tradisjon med lave strømutgifter, både for folk og industrien
Dette vil vi gjøre
Det er viktig for Høyre at Norge fortsetter sin tradisjon med lave strømutgifter, både for folk og industrien. Les mer om Høyres løsninger her.
Sette norsk energi i arbeid
Sette norsk energi i arbeid
Hvis vi spiller kortene våre riktig, er ikke det grønne skiftet slutten på noe godt, men starten på noe bedre. Norge har kapitalen, flinke folk og ressursene til å bli verdensledende på fornybar energi. Les mer om hvordan Høyre vil sette norsk energi i arbeid her.
Dette er problemet
De menneskeskapte klimaendringene er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget vårt på spill og truer fremtidig velferd og vekst. For å forhindre dette er vi nødt til å kutte utslippene våre.
Vi må kutte utslipp, uten å stanse utviklingen. Samtidig som vi omstiller oss må vi også sikre at vi skaper utvikling og et livsgrunnlag for de som kommer etter oss. Det er ikke vanskelig å kutte utslipp – det er bare å skru av alt som forurenser. Det vanskelige er å kutte utslipp samtidig som vi skaper nye jobber og beholder velferden. Vi må tenke nytt og finne smarte måter å kutte utslippene på.
Stadig flere blir mer bevisst på klima og å ta miljøvennlige valg, samtidig oppstår det også en motkultur preget av klimaskepsis. Derfor må vi ha en klimapolitikk som får folk med oss, ikke mot oss i klimakampen.
Klimaproblemet er en global utfordring som krever globale løsninger. Det går ikke bare utover kineserne at Kina forurenser for mye. Det går utover hele verden. Økonomisk vekst, handel og utvikling har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. Samtidig øker verdens befolkning, og flere mennesker vil ha et voksende behov for mat og energi.
Dette er Høyres løsning
Norske utslipp er nå på sitt laveste nivå siden 1992, og de har sunket gjennom begge regjeringsperiodene, men vi må videre. Samtidig har den økonomiske aktiviteten i Norge – BNP-en doblet seg. Høyre vil kutte 50-55 prosent av utslippene i Norge innen 2030. Det er et bærekraftig mål som vi kan få folk med oss på, samtidig som vi sikrer en trygg velferdsstat og at Norge fortsatt har noe å leve av i fremtiden.
Med Høyre i regjering nådde utslippene sitt laveste nivå siden 1992, men det betyr ikke at vi kan stoppe her. Høyre vil at Norge skal kutte minst 50% av våre utslipp innen 2030. Dette skal vi få til samtidig som vi sikrer en trygg velferdsstat og at vi har næring å leve av også i fremtiden.
Klimakrisen er global, og krever globale løsninger. Derfor er vi med i EUs klimasamarbeid. Dette er et forpliktende klimasamarbeid samarbeid der alle medlemslandene i EU må kutte sine utslipp. Dersom landene ikke forholder seg til forpliktelsene sine kan EU “straffe dem” gjennom sanksjoner og bøter.
Høyre vil at Norge skal bli en del av klimaløsningen. Gjennom å bidra med et godt virkemiddelapparat kan vi bidra til at Norge og norske gründere/næringsdrivende blir en del av klimaløsningen.
Norge er for eksempel allerede verdensledende på grønne fartøy, der verftene langs kysten vår lager verdens grønneste skip. På Hydro Karmøy produserer de aluminium av fornybar energi, med verdens laveste fotavtrykk og energibruk i produksjonen. Og vi har satt i gang tidens industrisatsning, Langskip, om fangst-, frakt- og lagring av karbon, såkalt CCS. Når vi tar med oss denne teknologien ut i verden kan vi bidra til å skape vekst og velferd for andre, uten at det går på bekostning av miljøet.
Industrien har allerede sterke incentiver til å kutte utslipp gjennom kvotemarkedet og CO2-avgiften, men mangler virkemidler til å skalere større utslippsreduserende tiltak. Høyre foreslår i 2024 et punktutslippsprogram som skal bidra til at industrien klarer å omstille seg.
Transportsektoren har store klimautslipp, derfor haster det med å omstille tungtransporten. Høyre mener regjeringen her gjør for lite, og for 2024 har vi derfor etablert en klimapakke spesielt rettet mot tungtransporten. Vi foreslår 100 millioner kroner til Enova for å bygge ut ladere langs riksveinettet, 50 millioner kronet til å etablere flere døgnhvileplasser, og vi øker bevilgningen til Grønt landtransportprogram, et offentlig-privat samarbeid som skal bidra til utslippskutt i tungtransporten.
Slik skiller vi oss fra venstresiden
Internasjonalt samarbeid
Høyre mener at vi må samarbeide med verden og EU for å kutte utslipp. Om vi skal redde kloden må vi gjøre det sammen med resten av verden. I klimaavtalen med EU, må Norge og andre medlemsland betale bøter om vi ikke kutter nok. Da står vi ikke bare ansvarlige ovenfor oss selv, men også ovenfor andre land.
Senterpartiet, SV og Rødt ønsker mindre
internasjonalt samarbeid med EU og ønsker å trekke oss lenger unna EØS samarbeid. Det vil trolig bety en svekkelse av det internasjonale klimasamarbeidet.
Høyre tror på Norge og alle gründerne som finnes der ute. Vi tror at de er best egnet til å finne nye klimaløsninger og – teknologi, så lenge staten har et godt virkemiddelapparat og bidrar med sin innkjøpskraft.
De rødgrønne vil opprette et statlig selskap for hydrogen, til tross for at Norge allerede har private selskaper som gjøre det godt på det internasjonale markedet. Høyre vil heller bruke statlige midler på å bygge opp forskning og innovasjon for å skape et mangfold i markedet fremfor å bruke tid og penger på å bygge opp statlige konkurrenter til disse.
Dette har vi gjort
Forsterket Norges klimamål
Høyre i regjering har jobbet for å styrke det internasjonale klimasamarbeidet. For å gjøre dette, sendte vi inn et forsterket klimamål til Parisavtalen i februar 2020, om at Norge vil kutte mellom 50 og 55 prosent av utslippene våre. I desember 2020 fulgte EU opp, toppmøtet i Brussel vedtok at EU skal kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene sine innen 2030, en seier for Norge og for klimaet.
Dette klimamålet har vi nå fått vedtatt i Norsk lov og er nedsatt i klimaloven.
Lagt frem Norges første forpliktende klimaplan
Klimaplan 2021-2030 er Norges første forpliktende klimaplan. For første gang fikk Norge i 2021 et tak på hvor mye utslipp vi kan slippe ut. Planen viser hvordan Norge kutte utslippene, samtidig som vi skaper nye jobber og verdier for Norge.
Gjort det lønnsommere å ta grønne valg
I regjeringen har Høyre sørget for at det blir gradvis dyrere å forurense, samtidig som vi har kompensert økningen i CO2-avgift med andre skatte og avgiftslettelser for de som blir hardest rammet av økningen.
Solberg-regjeringen har doblet bevilgningene til Enova, som er statens verktøy for å investere i ny klimateknologi. Det har ført til satsing på alt fra elektriske bybusser, støtte til solceller på privatboliger til verdens største flytende havvindpark. Samtidig gjør vi det stadig dyrere å forurense. Dette gir forutsigbarhet for næringslivet, og gjør det lønnsomt å investere i grønn teknologi.
Doblet støtten til Enova
Solberg-regjeringen doblet bevilgningene til Enova. Enova er statens verktøy for å investere i klima- og energiteknologi. Forslaget til bevilgning var i 2022 på 3,4 milliarder, i tillegg fikk Enova 2 milliarder til å få fart på det grønne skiftet under koronakrisen i 2020. Enova har ført til satsing på alt fra elektriske bybusser, støtte til solceller på privatboliger til verdens største flytende havvindpark. Samtidig gjør vi det stadig dyrere å forurense. Dette gir forutsigbarhet for næringslivet, skaper jobber og gjør det lønnsomt å investere i grønn teknologi.
Opprettet Nysnø Klimainvesteringer AS
Solberg-regjeringen opprettet det statlige investeringsselskapet, Nysnø Klimainvesteringer AS – et selskap som skal investere i selskaper som jobber med grønn teknologi. De skal finne fram til lovende selskaper med smarte og fremtidsrettede løsninger, og bidra med kapital og kompetanse slik at bedriftene kan lykkes.
Inngått et historisk klimasamarbeid med jordbruket
Solberg-regjeringen fikk på plass en historisk klimavtale med organisasjonene i jordbruket om å redusere klimagassutslipp og økte opptak av karbon for perioden frem til 2030. Avtalen er den første av sitt slag og vil bidra til å redusere utslippene fra jordbruket basert på deres egne innspill.
Fått kommunene med i klimakampen
I 2016 opprettet vi ordningen Klimasats. Dette er en egen ordning som fremmer klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekter og har kunnskapsutveksling som medvirker til reduksjon i klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Siden oppstart har Klimasats støttet over 1500 prosjekter i alle fylker.
Satset på grønn skipsfart
Utslippene fra skipsfarten er svært høye. Derfor er det nå 70 nullutslippsferjer på vei inn i det norske transportnettet og det satses på grønne hurtigbåter. Disse blir i stor grad bygd og utviklet i Norge, en satsning på grønnere skipsfart gir dermed industriutvikling, arbeidsplasser og eksportmuligheter. Norge fikk også verdens første hydrogendrevne ferje i drift i 2021.
Styrket kollektivtrafikken
Investeringene i jernbanen økte med 88 prosent under Solberg-regjeringen. 100 millioner flere kollektivreiser gjennomføres årlig enn i 2013. Dette reduserer utslippene, gjør det enklere å velge kollektivt og bidrar til grønnere og mer levende byer.
Bidratt til en elbilrevolusjon
I dag er mer enn annenhver nybil en nullutslippsbil og Solberg-regjeringen satt ned målet om å nå 100 prosent innen 2025. Det er vi godt i rute til å nå, siden 2016 har andelen elbiler steget med omtrent 10 prosent hvert år. Resultatet er ikke bare store utslippsreduksjoner i Norge, men også i resten av verden. Vår satsning har bidratt til at det er billigere og mer attraktivt å kjøpe, utvikle og produsere elbiler og batteriteknologi globalt.
Lansert det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne
I 2020 gjorde Solberg-regjeringen det klart at vi vil satses på å fange CO2 fra et pilotanlegg på en sementfabrikk i Porsgrunn (Norcem) og et avfallsforbrenningsanlegg i Oslo (Fortum). Det finnes bare to måter å fjerne utslipp fra denne typen industri på: Å legge ned fabrikkene, eller rense utslippene. Solberg-regjeringen valgte det siste. Derfor lanserte vi den største industrisatsningen i Norges historie, “Langskip”, som er et helhetlig prosjekt for å fange, frakte og lagre karbon.
