Sirkulær økonomi
Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn økonomi som utnytter ressursene bedre.
Høyre vil
Skape grønn vekst
Høyre vil ha grønn vekst. Det handler om å gjøre det mer lønnsomt å skape verdier på en miljøvennlig måte. I fremtidens lavutslippssamfunn må vi lykkes med å kombinere verdiskaping med bærekraft, både i produksjon og i forbruk av varer og tjenester.
Skape en mer sirkulær økonomi
Sirkulær økonomi er et økonomisk system som bygger på prinsipper fra sirkulære kretsløp i naturen. Det har som utgangspunkt at alle ressurser har et bruksområde og at det dermed ikke skapes avfall.
I en sirkulær økonomi er også avfall en vekstindustri med stort potensial for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Avfall er en ressurs som kan gjenvinnes, gjenbrukes og omdannes til nye ressurser. Dette ønsker Høyre seg mer av.
Begrense matsvinn og redusere avfall
Høyre vil vurdere ulike tiltak som bidrar til å begrense unødvendig bruk av plastemballasje, og bygge ut enda bedre ordninger for plastresirkulering i Norge. Høyre ønsker også å få begrense matsvinnet og har som mål at politikere, i samarbeid med private aktører, skal klare å halvere matsvinnet i Norge innen 2030.
Skape en grønn byggenæring
Byggebransjen står for 15 prosent av utslippene i Norge. Høyre vil stille klimakrav til alle nybygg fra 2024, og krav om økt bruk av ombrukte materialer fra 2025. Les mer om hvordan vi skal skape en grønn byggenæring her.
Dette er problemet 👇
Høyre vil at Norge skal kutte utslippene sine med 90-95 prosent innen 2050. Om vi skal lykkes med dette må vi omstille økonomien vår på en måte der vi skaper mer, med mindre ressurser.
Nordmenn er på verdenstoppen i bruk og kast og materialavtrykk per innbygger. Ifølge SSB kastet hver og en av oss 450 kilo husholdningsavfall i 2020. Mange av ressursene vi i dag bruker i bygg, industri og varer kan brukes om igjen eller videre i andre former. Å ikke gjøre dette er sløsing med ressurser og ikke bærekraftig over tid. Vi kaster også mye mat, over 400 tonn i året. Omtrent halvparten av dette stammer fra forbrukerne, og den andre halvparten fra butikker og næringsliv.
Dette er Høyres løsning 👌
Høyre vil gjøre det enklere og mer lønnsomt å drive sirkulære bedrifter – som reparerer, gjenbruker og utnytter ressursene bedre. Vi vil forenkle regelverket, gjøre det billigere å reparere klær og elektronikk, og bruke offentlig innkjøpsmakt til å etterspørre sirkulære løsninger.
For å redusere avfall og skape nye arbeidsplasser vil vi etablere et plastgjenvinningsanlegg i Norge og bygge ut bedre ordninger for utsortering av mat- og organisk avfall. Samtidig vil vi gjennomgå vilkårene for avfallsbransjen slik at ressursene utnyttes bedre.
Byggenæringen står for store utslipp, og må også bli grønnere. Du kan lese mer om hvordan vi vil skape en grønnere byggenæring her. Vi vil også ta et oppgjør med klessløseri og grønnvasking. Derfor vil vi utrede en ordning der produsenter og importører må betale for å håndtere avfallet fra klærne de selger.
Slik skiller vi oss fra venstresiden:
Høyre mener vi må ha et tettere samarbeid med EU for å skape en mer sirkulær økonomi og støtte opp om EU sin New Green Deal.
Senterpartiet, SV og Rødt ønsker mindre samarbeid med EU og et mer lukket marked. Norge produserer alt for få varer til at vi vil kunne påvirke verdensøkonomien i noen særlig grad. Derfor trenger vi et aktivt samarbeid med EU for å bidra til å gjøre økonomien grønnere og få norske grønne løsninger på markedet.
Dette har vi gjort:
Lansert en strategi for sirkulær økonomi
Solberg-regjeringen lanserte i 2021 en egen strategi for sirkulærøkonomi med mål om gjøre Norge mer sirkulært.
Bevilget 100 millioner kroner til sirkulære tiltak
Solberg-regjeringen bevilget 100 millioner kroner til tiltak som skal fremme en mer sirkulær økonomi og bedre utnytting av ressursene i sin grønne tiltakspakke.
Stilt miljøkrav i offentlige anskaffelser
Solberg-Regjeringen endret i 2017 regelverket knyttet til offentlige anskaffelser slik at anbudene må vekte miljø og klimavennlige anskaffelser i alle trinn. Som hovedregels skal klima og miljø vektes som 1/3. Dette innebærer at når staten skal ta stilling til hvilken leverandør, tjeneste eller produkt som vinner en kontrakt eller anbud, skal hensynet til klima- og miljø ligge til grunn, ikke bare pris og kvalitet.
