Rusomsorg
Høyre vil ha en verdig rusomsorg og bekjempe avhengighet. Vi vil gå fra straff til hjelp.
Høyres mål er at ingen skal dø av overdose.
Høyre vil
At de som sliter med rus skal få hjelp, ikke straff
Høyre ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.
Vi vil ikke legalisere bruk og besittelse av narkotika. Politiet skal fortsatt kunne avdekke bruk og besittelse og jobbe forebyggende, særlig med ungdom.
Innføre pakkeforløp for rus- og psykisk helsevern
Dette vil vi gjøre
Høyre vil videreutvikle pakkeforløpene for rus- og psykisk helse, slik at de blir best mulig for pasienten. Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje, når det skal skje og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator som skal være pasientens og de pårørendes kontaktperson.
Vi ønsker en rusreform
Høyre ønsker en human ruspolitikk som hjelper heller enn å straffe. Derfor vil vi gjennomføre en rusreform hvor personer med rusproblemer skal få helsehjelp og oppfølging. Vi ønsker å styrke ettervernet i rusomsorgen, og sikre valgfrihet for de som skal i behandling gjennom fritt behandlingsvalg.
Redusere ventetiden ytterligere for rusavhengige som venter behandling
Dette vil vi gjøre
Ved fritt behandlingsvalg får flere som sliter med rus- og psykiske lidelser behandling fortere. Høyre vil sikre mangfold og valgfrihet i behandlingen av rusproblemer ved å videreføre fritt behandlingsvalg innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, supplert av offentlige anbud fra ideelle og private på rusfeltet.
Bedre tilbudet til dem som sliter med rus
Dette vil vi gjøre
Flere unge sliter med rusproblemer. Høyre vil at flere fanges opp tidligere, slik at de kan få hjelp og behandling. Derfor ønsker Høyre å styrke behandlingstilbudet for unge gjennom bl.a. å etablere TSB ung og FACT-ung.
Dette er problemet
Et av de største sosiale skillene i Norge går mellom de som har problemer med rus og psykisk helse – og resten. Rusmisbrukere lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen. I tillegg dør rundt 260 mennesker av overdose i året i Norge. Når man først vil ha hjelp, er ventetiden for lang for en som sliter med avhengighet.
Dette er Høyres løsning
Høyre vil ha en mer verdig rusomsorg og bekjempe avhengighet. Det er behov for en mer kunnskapsbasert ruspolitikk, med begrensning av skadevirkninger og skadereduksjon som avgjørende mål, og prioritere det som har størst effekt. Alkohol, narkotika og tobakk har helsemessige skadevirkninger for den enkelte, og vi må jobbe for å redusere skadevirkningene.
Høyre ønsker å bytte ut årelang ruspolitikk som ikke har virket. Vi vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning. Målet til Høyre er at ingen skal dø av overdose.
Høyre vil at de som trenger hjelp fra rusomsorgen skal kunne benytte det tilbudet som passer best, og med kortest ventetid. Derfor ønsker vi å videreutvikle fritt behandlingsvalg også i rus og psykiatri, men dessverre ønsker regjeringen å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg fra 2023.
Mange lever harde liv i rusmiljøer i byene. Dette er mennesker som også må få tilbud om lavterskel-helsetjenester. Derfor ønsker Høyre å jobbe for et mer tilpasset botilbud til mennesker med rusproblemer, bidra til flere lavterskeltilbud med oppsøkende virksomhet og jobbe for flere gatehospital i de store byene.
Rusfeltet var et av Høyre i regjerings viktigste satsingsområder. Blant annet halverte vi ventetiden på rusbehandling, gjennomførte en opptrappingsplan med en ramme på 2,4 milliarder kroner, økt tilgangen til bolig for personer med rusproblematikk, laget pakkeforløp, og ikke minst har vi lagt fram en rusreform som vi tok omkamp om i Stortinget.
Slik skiller vi oss fra venstresiden
Fritt behandlingsvalg
Vi vil at de som sliter med rus og psykiske lidelser selv skal kunne velge hvor man skal behandles. Gjennom fritt behandlingsvalg har vi gitt pasientene rett til å velge behandlingen som er best for seg, eller har kortest ventetid. Regningen tas av det offentlige.
Regjeringen vil avvikle fritt behandlingsvalg. Det gjør at kun de som har råd kan velge tilbud utenfor det offentlige.
Dette har vi gjort
Gjeninnførte den gylne regel
Den medfører at psykisk helsevern (PHV) og rusbehandling (TSB) hver for seg skal ha større vekst enn somatikken i sykehusene. Regelen blir målt i kostnader, ventetider og poliklinisk aktivitet. Gjeninnføring av den gylne regel og ordningen med fritt behandlingsvalg har gitt resultater. Ventetiden til rusbehandling ble nær halvert i Høyres regjeringsperiode, fra 59 dager i 2. tertial 2013 til 33 dager i 2. tertial 2020.
Innført fritt behandlingsvalg
Det ble innført fritt behandlingsvalg innen psykisk helsevern og rusbehandling i 2015 (TSB). Det har bidratt til økt valgfrihet for pasientene – uavhengig av tykkelsen på lommeboken. Dessverre skal regjeringen fjerne ordningen i 2023.
Innført pakkeforløp innen rus- og psykisk helse
De første seks pakkeforløpene innen rus- og psykisk helse ble startet opp. Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje og når og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator som skal være kontaktperson for pasienten og for pårørende. Viktige mål for pakkeforløpene er mer likeverdige tilbud i hele landet, økt brukermedvirkning og mer sammenhengende og koordinerte tjenester. Innføring av pakkeforløp er en stor og viktig kvalitetsreform som vil ta noe tid å implementere fullt ut.
I løpet av 2019 har mer enn 130 000 pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) fått tilbud om oppstart av pakkeforløp.
Opptrappingsplan for rusfeltet
I 2015 la vi frem Opptrappingsplanen for rusfeltet med en økonomisk ramme på 2,4 milliarder kroner i perioden 2016–2020. Dette er overoppfylt i statsbudsjettet for 2020 .
Pakkeforløp for gravide og rus
Vi innførte pakkeforløp for gravide og rus i 2020 januar. Med et pakkeforløp for gravide med rusproblemer får en utsatt gruppe kvinner og deres ufødte barn et bedre tilbud. Det skal sikre at den nyfødte får det best mulige utgangspunktet og at kvinnen/foreldrene får den hjelpen de trenger.
Styrket kommuneøkonomi
Personer med psykiske lidelser og rusproblemer får i større grad hjelp lokalt. Regjeringen har siden vi overtok styrket kommuneøkonomien med 30 milliarder kroner, slik at kommunepolitikerne kan styrke det lokale tjenestetilbudet.
Flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid
Satsingen på kommunene var betydelig i Høyres regjeringsperiode. I 2020 var det 2600 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid enn i 2016. Regjeringen har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse, og over 90% av kommunene har dette nå. Nå vil vi at alle kommuner skal innføre «Rask psykisk helsehjelp» slik at vi tar tak i små problemer før de vokser seg for store.
