Høyre tar kampen for en mer sirkulær økonomi

Norge har et av verdens høyeste forbruk per innbygger, og vi overforbruker naturressursene våre med dagens lineære økonomi. Det vil Høyre gjøre noe med.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde
Høyre vil ta et oppgjør med bruk og kast-samfunnet, sier Mathilde Tybring-Gjedde.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre

Ødeleggelse av natur og utryddelse av arter skjer i et ekstremt tempo. En mer sirkulær økonomi er et viktig svar på hvordan vi skal bekjempe klimaendringene og miljøtap. Derfor fremmer Mathilde Tybring-Gjedde og Nikolai Astrup et representantforslag med flere konkrete tiltak for å ta vare på materialer og ressurser lenger, redusere utslipp og avfall, og skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller.  

– I dag overforbruker vi naturressursene våre! Samtidig er vår økonomi rigget slik at ting lages, brukes, og til slutt kastes og brennes. Det er ikke bærekraftig. Det er behov for konkrete endringer i flere verdikjeder og bransjer. Høyres mål er at Norge skal bli et foregangsland i utviklingen av en grønn og sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, sier Mathilde Tybring-Gjedde. 

For ett år siden la Solberg-regjeringen frem Norges første nasjonale strategi for en sirkulær økonomi. Nå følger Høyre opp med flere konkrete tiltak, blant annet i bygg- og anleggsbransjen.  

Stort potensiale hos byggebransjen

Bygg- og anleggsbransjen står for rundt 15 prosent av utslippene i Norge, og utslippene er særlig knyttet til produksjon og transport av materialer. Det er også en av de bransjene som har størst potensial for å bli mer sirkulær i Norge. 

– Fremover må vi bygge med materialer som slipper ut mindre CO2 og bygge bygg som varer lenger før de rives. Vi må redusere omfanget av materialer som hentes rett ut av naturen og sikre at byggematerialer brukes på nytt gjennom ombruk og gjenvinning – i stedet for å kastes, fortsetter Tybring-Gjedde. 

Høyre foreslår blant annet å innføre klimakrav og krav om klimaregnskap for næringsbygg og boligbygg fra 2024.

– Ved nybygging og ombygging er det avgjørende at flere velger miljøvennlige materialer, blant annet materialer som lever lenger, og som egner seg for demontering, ombruk og reparasjon, sier Tybring-Gjedde.

Ved å innføre et krav om klimagassregnskap for bygg, vil vi i løpet av å få år få konkrete metoder å måle utslippsnivå fra materialer på.

– Da er det fullt mulig å innføre konkrete klimakrav til nye byggeprosjekt. Det vil føre til at flere byggeprosjekter gjennomføres med for eksempel lavkarbonbetong og materialgjenvunnet og fossilfrie materialer, sier hun. 

Avgjørende at flere materialer ombrukes og materialgjenvinnes 

Høyre ønsker også å stille krav om andel ombruksmaterialer og gjenvunnet materialer ved alle nybygg og ombygg fra 2025. 

– I bygg- og anleggsbransjen finnes det allerede store muligheter for å kutte materialforbruket, men bransjen sliter med å få tak i ombruksmaterialer i Norge. Ved å stille krav, vil det bli mer lønnsomt å ta vare på materialer, ombruke og gjenvinne materialene, og ta dem i bruk i nye bygg. Samtidig er det behov for å forenkle regelverket og ha en digital oversikt over ombrukte byggematerialer.

Skal bygg- og anlegg bransjen bli mer sirkulær må vi øke bruken av resirkulerte materialer i bygg- og anleggsprosjekter, enten det er resirkulert gips, betong eller trevirke. Da må vi stille strengere krav til materialgjenvinning, og vi må skape et fungerende marked for ombrukte byggevarer. 

– Dette er avgjørende grep for å nå klimamålene, øke ombruk av byggevarer og redusere ressursbruken knyttet til produksjon av nye materialer. På denne måten vil bygg- og anlegg bransjen bli en del av løsningen for å kutte Norges utslipp og redusere avfallsmengdene, sier Tybring-Gjedde.  

Økonomien må bli sirkulær på alle fronter 

Tybring-Gjedde og Høyres forslag om en mer sirkulær økonomi har tiltak på flere områder. Høyre vil blant annet innføre nasjonale måltall for sirkularitet for ulike nøkkelnæringer, bekjempe marinforsøpling gjennom å ansvarliggjøre de som produserer plast innen fiskeri og oppdrett, og fase inn krav til bruk av resirkulert materiale i all drikkevareemballasje.  

– Plastforsøpling er en alvorlig nasjonal og global miljøutfordring, og har store konsekvenser for økosystem på land og i havet og for spredning av miljøgifter i naturen. Vi må sikre at det blir lønnsomt å bruke resirkulert plast i nye produkter, og vi må øke materialgjenvinning av plast.

Et grønt skifte betyr å frikoble økonomisk vekst fra økte utslipp og overforbruk av naturressurser.

– Høyre vil ta et oppgjør med bruk og kast-samfunnet, og dette forslaget om en mer sirkulær økonomi er et godt steg på veien, avslutter Tybring-Gjedde.  

Her er punktene Tybring-Gjedde har fremmet for Høyre

  • Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale måltall for sirkularitet i ulike nøkkelnæringer. 
  • Stortinget ber regjeringen skjerpe kravene til materialgjenvinning for ulike typer emballasje, herunder raskt øke kravet for plastemballasje fra dagens 30 prosent. 
  • Stortinget ber regjeringen innføre en utvidet produsentansvarsordning for plastutstyr brukt innenfor fiskeri og oppdrett, og sette et mål for materialgjenvinning. 
  • Stortinget ber regjeringen vurdere en omlegging av grunnavgiften for drikkevareemballasje til en materialavgift, og fase inn krav til bruk av resirkulert materiale i all drikkevareemballasje. 
  • Stortinget ber regjeringen ta initiativ til miljøavtaler med bransjen for å redusere engangsplastprodukter som eksempelvis drikkebegre og matbeholdere 
  • Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre at flere offentlige innkjøpere stiller krav om innblanding av resirkulerte ressurser i produkter som anskaffes.  
  • Stortinget ber regjeringen innføre krav om at minst 70 % av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall skal kildesorteres, og starte innføringen av krav til materialgjenvinning. 
  • Stortinget ber regjeringen håndheve deponiforbudet hardere, og gjennomgå og fjerne unntak fra deponiforbudet for fraksjoner der det finnes tilgjengelige industrielle gjenvinningsløsninger (herunder gips). 
  • Stortinget ber regjeringen innføre krav om klimagassregnskap i næringsbygg og boligblokker, og fase inn krav til reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i næringsbygg og boligblokker fra 2024.   
  • Stortinget ber regjeringen fase inn krav om andel ombruksmaterialer ved nybygg og ombygging fra 2025.  Regjeringen bes vurdere graden av, og områder for, innfasing, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023. 
  • Stortinget ber regjeringen støtte etablering av digitale materialbanker for ombrukte byggematerialer 

Hva er sirkulær økonomi?

Sirkulær økonomi er et økonomisk system som bygger på prinsipper fra sirkulære kretsløp i naturen. Det har som utgangspunkt at alle ressurser har en anvendelse og at det dermed ikke skapes avfall. 

I en sirkulær økonomi er også avfall en vekstindustri med stort potensial for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Avfall er en ressurs som kan gjenvinnes, gjenbrukes og omdannes til nye ressurser. Dette ønsker Høyre seg mer av.