Alt du lurer på om motorferdselloven
Hva er egentlig striden rundt den nye motorferdselloven? Høyre ønsket mer lokalt selvstyre og mindre byråkrati. Her er de viktigste forskjellene i forslagene.
Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti la denne uken frem et alternativt forslag til ny motorferdsellov. Målet var å gi kommunene større frihet, redusere byråkratiet og samtidig ta vare på natur og friluftsinteresser.
Bakgrunnen for saken er at Stortinget i både 2021 og 2024 ba regjeringen komme med forslag til en ny motorferdsellov. Regjeringen la frem sitt forslag våren 2026, men møtte sterk kritikk fra flere hold.
– For Høyre har det vært viktig at loven regulerer motorferdsel på en måte som styrker det lokale selvstyret og reduserer byråkratiet, sier Kari Sofie Bjørnsen i energi- og miljøkomiteen.
Hun understreker at naturen skal kunne brukes på en bærekraftig måte, og at Høyre har tillit til at kommunene er seg sitt ansvar bevisst og regulerer ferdsel på en god måte i sitt område.
Høyre gikk først i forhandlinger med Senterpartiet, KrF og Frp om et alternativ med mer lokalt selvstyre. Til slutt valgte Frp å bryte forhandlingene og inngå en avtale – og dermed danne flertall – med Arbeiderpartiet.
Kunne fått mer
– Jeg vil gratulere Ap og Frp med å ha blitt enige om en lov som vi mener er bedre enn regjeringens utgangspunkt, sier Bjørnsen.
Hun understreker likevel at Frp trolig hadde fått mer gjennomslag hvis de hadde blitt sittende rundt Høyres bord.
– Høyre, Sp og KrF ønsket å gå lenger i å redusere statlig detaljstyring og byråkrati enn det som blir tilfellet nå, sier hun.
Forskjellen i lovforslagene:
Vil gi kommunene større frihet ved at motorferdsel kun reguleres gjennom forskrift.
Ap og Frp vil både bruke forskrift og plan- og bygningsloven, noe som vil gi mer byråkrati og være tidkrevende for kommunene.
Vil begrense Statsforvalterens makt. I Høyres forslag kan Statsforvalteren kun oppheve vedtak, ikke endre dem.
Vil gi Statsforvalteren mulighet til å omgjøre kommunale vedtak direkte dersom de er uenige.
Vil styrke eiendomsretten ved å snevre inn definisjonen av utmark i loven.
Vil definere både engslått og kulturbeite som utmark, noe som gjør at flere områder omfattes av begrensningene i motorferdselloven.
Vil heve terskelen for at staten kan gripe inn. Bare Kongen i statsråd (regjeringen) kan gripe inn i saker av særlig stor betydning.
Vil gi departementet adgang til å gripe inn i slike saker. Høyre frykter at dette i praksis vil gi Statsforvalteren større makt.
Vil åpne for skuterkjøring på ubrøytet vei og kjøring på barmark langs traktorvei.
Dette går ikke disse inn for nå.
Vil beholde dagens muligheter for bruk av sjøfly i utmark.
Vil stramme inn bruken av sjøfly i utmark.
Vil unngå nye rapporteringskrav og mer administrasjon for kommunene.
Vil opprette et miljøvedtaksregister, noe Høyre mener vil gi mer byråkrati.
