Høyre tar ofre for vold og overgrep på alvor

Høyre har fått flere gjennomslag denne våren som er viktige for å bedre ofres stilling og for å styrke innsatsen mot overgrep.

– Det er på tide å styrke hensynet til ofrene for kriminalitet. Å leve i frykt for nye overgrep og voldshendelser er en umenneskelig belastning. Vi kan ikke tolerere at ofre – som svært ofte er kvinner – må leve under slike forhold, sier stortingsrepresentant Ingunn Foss.

Ett av gjennomslagene Høyre har fått denne våren er å pålegge regjeringen å legge frem forslag om å utvide bruken av omvendt voldsalarm.

– Siden 2013 har domstolene hatt adgang til å idømme kontaktforbud med omvendt voldsalarm. Selv om bruken har økt kraftig de siste årene, må terskelen for å bruke omvendt voldsalarm som beskyttelsestiltak senkes. Bruken av omvendt voldsalarm bør økes betydelig, sier Foss.

Påtalemyndigheten har hjemmel i straffeprosessloven § 222 a til å ilegge en person besøksforbud. Bestemmelsen har preventivt formål, slik at det ikke stilles krav om at en straffbar handling er begått. Det kan være at politiet mistenker at en person skal utøve vold eller begå overgrep, eller at noen blir forfulgt eller plaget på andre måter. Selv om påtalemyndigheten kan ilegge en person besøksforbud, er det ikke hjemmel til å pålegge personen forbudet retter seg mot å gå med omvendt voldsalarm. I dag er det kun domstolene som har slik kompetanse ved idømmelse av kontaktforbud.

Kontakt- og besøksforbud innebærer at gjerningspersonen nektes å ta kontakt med offeret og å bevege seg innenfor visse områder, typisk offeret sitt hjem og arbeidssted. Forbudet kan håndheves ved at gjerningspersonen pålegges å gå med elektronisk fotlenke, såkalt omvendt voldsalarm. Beveger gjerningspersonen seg innenfor forbudssonen, går alarmen hos politiet.  

– Høyre i regjering sendte et forslag om å gi påtalemyndigheten mulighet til å ilegge besøksforbud med omvendt voldsalarm. Det er over et halvt år siden høringsfristen gikk ut, og regjeringen har ikke fulgt opp forslaget. I arbeidet med å trygge livene til ofre for vold og overgrep har vi ingen tid å miste, sier Foss.

Ansvaret for at besøks- og kontaktforbudet overholdes bør ligge hos gjerningspersonen, ikke offeret

Ingunn Foss

Hensynet til ofrene må prioriteres

I mai fikk Høyre gjennomslag for å be regjeringen gjennomføre et regelverksarbeid om varsling fra kriminalomsorgen, der hensynet til fornærmede og etterlatte vektlegges sterkere enn det som ligger i dagens regler. 

– Samfunnet har et stort ansvar for å sikre at de skal kunne fortsette å leve sine liv uten frykt for nye overgrep og voldshendelser. Det minste vi kan gjøre er å få på plass gode systemer for varsling av ofre og etterlatte om at gjerningspersonen er løslatt fra fengsel. Ofre skal slippe å frykte å møte gjerningspersonen på gata uten å være informert om at vedkommende er løslatt, sier Ingunn Foss.

Høyre har også fremmet forslag om å senke terskelen for å idømme evigvarende kontaktforbud. Det vil gi ofre for grov kriminalitet trygghet og ro til å fortsette sine liv uten frykt for nye overgrep. Forslaget fikk dessverre kun støtte av Frp, KrF og Rødt.

– Det er skuffende at stortingsflertallet ikke vil ta nødvendige grep for å plassere ansvaret for vold og overgrep der det hører hjemme, nemlig hos gjerningspersonen, sier Foss.

Styrket innsats mot nett-overgrep

Seksuell utnyttelse av barn og unge over internett er stadig økende samfunnsproblem. Nye teknologiske løsninger og plattformer gir seksualforbrytere flere muligheter til både å oppsøke og spre overgrepsmateriale, samt mulighet til å skjule sin egen identitet. Høyre har tatt kraftfulle grep for å stoppe denne utviklingen i regjering. Fra januar i år har tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester (ekomtjenester) blant annet plikt til å lagre IP-adresser i tolv måneder.

Innsatsen mot overgrep på internett må økes. I mars fremmet Høyre forslag om å innføre plikt for norske tjenesteleverandører til å melde fra dersom de oppdager at deres tjenester brukes til straffbar oppbevaring eller distribusjon av overgrepsmateriale. Forslaget ble vedtatt i Stortinget i mai, riktignok i en noe moderert form.

– Meldeplikt ved funn av overgrepsmateriale kan føre til at politiet oppdager flere seksuallovbrudd, slik at flere seksualovergripere kan domfelles. Erfaringene fra samarbeidet med NCMEC viser med tydelighet at meldeplikt er et effektivt tiltak, sier Ingunn Foss.

– Etter hvert som politiets evne til å avdekke nettrelaterte seksuallovbrudd bedres, kan en konsekvens være at færre tørr å laste opp og dele overgrepsmateriale. Det kan også bidra til å begrense markedet for denne typen kriminalitet, samt føre til at flere mindreårige kan identifiseres som ofre for overgrep, fortsetter Foss.

Høyre fikk også gjennomslag for å be regjeringen gå i dialog med aktuelle leverandører av digitale betalingstjenester for å øke bevisstheten rundt foreldre og foresattes mulighet til å kontrollere transaksjoner inn og ut av betalingskontoen til deres barn samt for å finne løsninger for å styrke foreldrekontrollen. 

–  Vipps gjør allerede en viktig innsats for å bistå politiet med å avdekke overgrep på internett. Vi ønsker å styrke selskapene og foreldres mulighet til å fange opp mistenkelige transaksjoner, avslutter Foss.