Nå kommer lovene som skal motvirke kropps- og skjønnhetspress

Å kjenne på kropps- og skjønnhetspress kan gå utover barn og unges psykiske helse og selvfølelse. Nå kommer flere lover som skal motvirke dette.

Solberg-regjeringen og daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie, foreslo blant annet å innføre kompetansekrav for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. I tillegg ble det foreslått å 18 års aldersgrense for hvem som kan få utført kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling som ikke har medisinsk begrunnelse. 1. juli i år trådte lovendringene i kraft. 

En seier for oss alle, og særlig barn og unge

Stortingsrepresentant Sandra Bruflot mener lovendringen er en seier for oss alle, og særlig for barn og unge. Hun mener kropps- og skjønnhetsidealene som dagens barn og unge eksponeres for kan gjøre dem syke. Derfor foreslo Høyre i regjering å endre loven for å motvirke kropps- og skjønnhetspress.

– Mange, særlig jenter, opplever et stort kropps- og skjønnhetspress. Dette presset forsøker mange å utnytte. Vi har eksempler på at useriøse personer har solgt fillers til en billig penge og rettet markedsføringen mot unge. Det har enkelte måttet betale en svært høy pris for, sier Bruflot. 

Å endre loven er ikke nok for å motvirke kropps- og skjønnhetspress. Bruflot mener at noe av det viktigste vi kan gjøre er å gjøre barn og unge trygge på seg selv, styrke selvfølelsen og selvbildet deres, og sørge for at de opplever mestring. 

Barn og unge får mye opplæring om kropp, grenser og psykisk helse også på skolen. Solberg-regjeringen sørget også for at livsmestring ble en del av de overordnede læreplanene. Livsmestring handler om å forstå at livet helt naturlig har opp- og nedturer.  

– Å være glad i seg selv og fornøyd med sin egen kropp og utseende er noe vi alle skulle vært. Men det er ikke så enkelt for alle, spesielt ikke når vi veldig ofte utsettes for unaturlige og uoppnåelige kropps- og skjønnhetsidealer. Barn og unge er ekstra sårbare i møte med idealene, og mange kan ønske å endre friske, og naturlige kropper, enten ved å slanke seg, operere seg eller gjøre andre typer inngrep og endringer i utseendet sitt, poengterer Bruflot.

Stiller kompetansekrav og innfører aldersgrense

Nå innføres kompetansekrav for å gjennomføre visse kosmetiske inngrep, injeksjoner og annen behandling. Det betyr at behandlinger som fillers ikke skal utføres av folk uten helsefaglig kompetanse. I tillegg innføres det 18 års aldersgrense for å ta kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling.

Helsepersonelloven endres slik at det innføres et kompetansekrav for å gjennomføre kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling som kan gi bivirkninger. Behandlinger som for eksempel injeksjoner med Restylane og fillere kan ikke lengre  utføres av aktører uten helsefaglig kompetanse.

– Jeg tror ikke folk er klar over hvilke bivirkninger enkelte kosmetiske inngrep kan føre med seg. Hvis en filler blir satt feil, kan det gjøre deg blind. Likevel er det en massiv markedsføring av det, og mye av markedsføringen når unge mennesker. Det er på høy tid at regelverket blir strammet inn, sier Bruflot.

I tillegg blir det 18- årsgrense for hvem som kan få utført kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling som ikke har medisinsk begrunnelse. Aldersgrensen gjelder selv om foreldrene skulle samtykke.

– Det finnes skrekkeksempler på at kosmetiske injeksjoner blir utført av folk som ikke vet hva de driver med, bestilt hjem til folk som ikke vet hva innholdet er, og der injeksjonen blir satt hjemme. Med disse lovendringen må kosmetiske injeksjoner utføres av helsepersonell, og den som mottar må være over 18 år – uavhengig av om en forelder samtykker, sier Bruflot. 

Påbud om merking av retusjert reklame

Barn og unge utsettes for et betydelig kroppspress gjennom sosiale medier og reklame. Å kjenne på kroppspress kan ha betydning for barn og unges psykiske helse. Påbudet om å merke retusjert reklame er ett av flere viktige tiltak for å redusere kroppspresset blant barn og unge. Mye av reklamen som bidrar til kroppspress er markedsføring for produkter eller tjenester som skal hjelpe forbrukeren til å bli som idealet eller personen i reklamen. Et krav om at retusjert reklame skal merkes, kan bidra til å bevisstgjøre forbrukere om at reklamen ikke viser virkelige personer.

– Plikt til å merke retusjert reklame skal gjøre folk, og særlig barn og unge, mer observante på at menneskene de ser i reklamer ofte er fikset på for å fremstå penere. Dette skaper uoppnåelige idealer og bidra til et usunt kroppspress. 

Plikten til å merke retusjert reklame gjelder ikke bare annonsører, den gjelder også influensere og andre som reklamerer i sosiale medier. Merkeplikten gjelder både reklamebilder og reklamefilmer, og både endringer som gjøres idet bilde eller film tas, for eksempel ved filter i Snapchat, og i ettertid.  

– Jeg tror alle ønsker at barn og unge skal få vokse opp uten å oppleve press om å forandre kroppen sin for å bli «bra nok». Årsakene til kroppspress er mange, og må motvirkes på flere områder. Alt kan ikke fikses gjennom lovverk, men disse endringene kan forhåpentligvis hjelpe til, sier Bruflot. 

Merverdiavgift på alternativ behandling og på kosmetisk kirurgi og behandling 

Da Høyre satt i regjering ble det innført merverdiavgift på alternativ behandling og på kosmetisk kirurgi og behandling fra 1. januar 2021. Det innebærer at tjenestene avgiftsbelegges på lik linje med andre varer og tjenester i samfunnet.

– Særlig unge opplever et sterkt og uheldig kroppspress i dagens samfunn. For mange kan dette gi usikkerhet, dårlig selvbilde eller psykiske problemer. Det er ikke noe poeng i å unnta kosmetisk kirurgi og behandling fra merverdi og dermed bidra til et høyere forbruk av disse tjenestene, avslutter Bruflot.