Høyre etterlyser handlingsplan mot hatkriminalitet

Det burde være en selvfølge at ingen skal måtte se seg over skulderen når de går alene på kveldene, i redsel for om de skal oppleve hatkriminalitet i Norge. Slik er det dessverre ikke for alle i dag.

Nasjonal trygghetsundersøkelse for 2020 viser at 3,8 prosent av deltakerne i undersøkelsen er utsatt for hatkriminalitet i Norge. I tillegg melder politiet om at det er anmeldt 744 tilfeller av hatmotivert kriminalitet i Norge samme år. Mørketallene for hatkriminalitet er trolig svært høye. Stortingsrepresentant Turid Kristensen mener dette understreker behovet for å få på plass en handlingsplan mot hatkriminalitet.

– Dagens lovverk mot hatkriminalitet bygger på at det finnes sårbare grupper som er redd for å være seg selv i frykt for reaksjoner fra andre. I dag er det er ulovlig å slå ned noen på gaten, men volden blir verre når den er basert på hat. Når den underliggende tanken til gjerningspersonen er at offeret ikke har rett til å eksistere, ikke har rett til å leve som den de er, og ikke har rett til å elske den de elsker, er det noe vi må slå hardt ned på, sier Kristensen.

For de aller fleste er det en selvfølge å leve uten en slik frykt, men for enkelte er dette hatet en daglig realitet på gaten, i sosiale medier og i arbeidslivet. 

– Vi må fortsatt arbeide for at lovverket ikke bare er paragrafer i en straffelov, men at vi møter det med reaksjoner og konkrete tiltak, sier Kristensen.

Kristensen peker på at tall fra Nasjonal trygghetsundersøkelse viser at flere med innvandringsbakgrunn som ble utsatt for hatkriminalitet enn den øvrige befolkningen, og flere personer med nedsatt funksjonsevne ble utsatt enn personer som ikke har nedsatt funksjonsevne. LHBTIQ+-personer er langt oftere utsatt for hatkriminalitet enn heterofile. Noe flere kvinner enn menn ble også utsatt for hatkriminalitet i 2020.

Om lag 15 % av LHBTIQ+-personer har opplevd hatkriminalitet i Norge

Den nasjonale trygghetsundersøkelsen viser at langt flere bifile, lesbiske og homofile enn heterofile oppgir å ha blitt utsatt for hatkriminalitet i 2020. 14 % av bifile og 15 % av homofile og lesbiske svarte at de hadde opplevd hatkriminalitet i 2020. Det samme gjaldt 16 % av de som oppga å ha en annen seksuell orientering enn heterofil, lesbisk, homofil eller bifil. Til sammenligning svarte 3 % av heterofile at de hadde opplevd hatkriminalitet.

– Det er skremmende høye tall. I tillegg vet vi at antall anmeldelser av hatkriminalitet knyttet til seksuell orientering er nesten tredoblet på få år. Hvor mye av dette som skyldes tidligere underrapportering og hvor mye som skyldes reell økning i disse årene, er noe usikkert, men dette viser at det fortsatt er en kostnad forbundet med å bryte samfunnets normer for seksualitet og kjønn. Slik skal det ikke være. Høyre er krystallklare på at vi må ta hatkriminalitet på alvor, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen.

Kristensen mener at det er på tide å forsterke kompetansen på hatkriminalitet i hvert enkelt politidistrikt, intensivere arbeidet mot negativ sosial kontroll, og jobbe mer for likestilling og aksept for alternative livsvalg i minoritetsmiljøer.  

– Det skal ikke være slik at noen må se seg over skulderen når en går alene på kveldene, i redsel for om de skal bli utsatt for hatkriminalitet i Norge. I vårt samfunn skal vi respektere hverandre, og alle skal føle seg trygge og frie i hverdagen, på fest og i livet generelt, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen.

Et politisk ansvar å ta hatkriminalitet på alvor

Da Høyre satt i regjering var det en tydelig og klar styrking av arbeidet mot hatkriminalitet i Norge. Solberg-regjeringen fikk på plass en bedre diskrimineringslovgivning, vi etablerte et nasjonalt kompetansesenter for hatkriminalitet, og vi begynte oppbygging av hatkrimkompetanse i politidiskritene. Samtidig forbedret vi hatkriminalitetslovgivningen og bevilget ekstra midler til hatkrimarbeidet.  

– Dette arbeidet mot hatkriminalitet må fortsette. De som sitter med makten nå, må handle. Det er et politisk ansvar å ta hatkriminalitet på alvor. Derfor etterlyser vi nå en tydelig handlingsplan mot hatkriminalitet, sier Kristensen.  

Bekjempelse av ekstreme holdninger som fører til vold og angrep mot seksuelle minoriteter, må skje på flere områder og i et tett samarbeid mellom det offentlige nasjonalt og lokalt, politiet, næringslivet og frivillige organisasjoner.  

– Staten og det offentlige kan ikke nedkjempe fordommer og hat alene. Vi har alle et ansvar for å si fra når vi ser hatkriminalitet, nettmobbing og negativ sosial kontroll. Hver og en av oss. De som utøver dette må få beskjed om at det er uakseptabelt, avslutter Kristensen.