Høyre vil styrke samarbeidet mellom politiet og det psykiske helsevernet

Flere alvorlige voldshendelser begått av psykisk syke personer de siste årene viser et behov for tettere samarbeid mellom politiet og helsesektoren. Det handler om å styrke samfunnsvernet og redusere risikoen for nye voldshendelser.  

– Vi vil skjerpe inn plikten til utveksling av informasjon for å sikre at pasienter som blir satt i tvungent psykisk helsevern får tilstrekkelig behandling, sier Sveinung Stensland, justispolitisk talsperson i Høyre.  

På vegne av Høyre fremmer Stensland, sammen med Tone Wilhelmsen Trøen, Ingunn Foss og Erlend Svardal Bøe, et representantforslag om bedre ivaretakelse av personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern når Stortinget åpner i oktober.   

– Bakgrunnen for forslaget er at i mange av tilfellene hvor alvorlig psykisk personer begår alvorlige voldshandlinger, er personen kjent både i politiet og det psykiske helsevernet. Personen har ofte en lang historie bak seg med større eller mindre voldshendelser og ulike former for psykiatrisk behandling, forteller Stensland.  

Flere drap og alvorlige voldshendelser

I etterkant av blant annet øksedrapet i Haugesund i 2019, terrorhendelsen i Bærum i 2019 og drapene på Kongsberg i 2021, har flere utvalg og kommisjoner lagt frem rapporter med læringspunkter og konkrete anbefalinger. I flere av rapportene har behovet for bedre samarbeid mellom PST, politiet og helse- og sosialtjenesten vært et gjennomgangstema.  

I Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) sin rapport etter øksedrapet i Haugesund i 2019, peker Ukom på at det er behov for tettere og bedre samhandling mellom politiet og det psykiske helsevernet. Ukom skriver blant annet at «hvis en pasient med psykose kan tenkes å ha økt voldsrisiko, bør det psykiske helsevernet foreta en systematisk voldsrisikovurdering. Helsepersonell bør bruke opplysninger fra politiet og rettspsykiatriske erklæringer som støtte i sine vurderinger. Dette kan gi bedre muligheter til å utforme tiltak som kan forebygge vold». Høyre mener at det er viktig at Ukoms anbefalinger følges opp av både justis- og helsesektoren.   

– Psykisk helsevernloven bør endres slik at den faglig ansvarlige i det psykiske helsevernet får plikt til å rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert domfelte i forkant av rettssaken. Det vil sikre at all relevant informasjon om blant annet voldsrisiko tas i betraktning i utformingen av behandlingsopplegget, sier Stensland.  

Høyre mener at den faglige ansvarlige som hovedregel skal rådføre seg med påtalemyndigheten i forkant av beslutning om overføring til lavere sikkerhetsnivåer eller permisjon. Det pålegger et tettere samarbeid mellom det psykiske helsevernet og påtalemyndigheten, og sikrer et bedre beslutningsgrunnlag for voldsrisikovurderingen. På den måten styrkes også samfunnsvernet.  

Ansvarsfordeling mellom politiet, helsetjenestene og kommunene 

Ansvaret for ivaretakelse og håndtering av psykisk syke personer med tilbøyelighet til voldelig adferd påhviler både kommunene de bor i, helsetjenestene og politiet. Samtidig ser vi at grensene for når ansvaret inntrer og ikke er uklare. Det kan i verste fall få fatale konsekvenser.  

– Er det politibil eller sykebil, eller begge, som skal rykke ut? Skal vedkommende kjøres til arrest, psykiatriens døgninstitusjoner eller til kommunal institusjon? Hvilken sektor skal ha ansvar for hvem? Og hva skal om nødvendig prioriteres – hensynet til samfunnsvern eller hensynet til behandling?, spør Stensland.

– Disse spørsmålene er helt sentrale dersom vi skal klare å sikre samfunnet mot nye voldhendelser og gi denne gruppen nødvendig behandling. Høyre vil derfor be regjeringen sette ned et utvalg for å gå grundig inn i disse spørsmålene, avslutter Stensland.