Klimafasiten etter Erna er klar: Utslippene gikk ned ni prosent  

Torsdag ble fasiten fra SSB klar: Med Erna som statsminister gikk utslippene ned nesten fire ganger så mye som de gjorde under Stoltenberg.

Norge og resten av verden står overfor en enorm omstilling: Utslippene skal mer enn halveres innen 2030 og samfunnet skal være nettonull i 2050.

Støre-regjeringen overtok et Norge hvor de fleste pilene pekte i riktig retning. Dessverre har det ikke skjedd mye på klimafeltet siden oktober 2021, utenom flere store ord og løfter. Regjeringen har nå økt Norges klimamål fra 50-55 prosent, til 55 prosent.

– Det vi trenger nå er konkrete tiltak som kutter utslipp. Det hjelper ikke å sette seg enda høyere mål, når politikken som føres ikke når de målene vi hadde fra før. Så langt har regjeringen levert fint lite i klimapolitikken, sier Nikolai Astrup, klimapolitisk talsperson i Høyre.  

Klimakrisen er her nå 

Et av Høyres viktigste prinsipper er at vi skal overlate kloden i bedre stand enn da vi overtok den. Det er et stort ansvar, og et ansvar vi tar på alvor. Utslippene i Norge gikk ned med Erna Solberg som statsminister, og i dag har vi de laveste utslippene siden 1992. Dette til tross for at vi har blitt en million flere mennesker og at den norske økonomien har mer enn doblet seg i vekst. Men vi er langt fra ferdige, og det haster hvis vi skal nå klimamålene for 2030.

– Klimakrisen er her nå. Konsekvensene er tørke, ekstremvær og liv som går tapt. Vi har ikke tid til dårlige utredede skatteforslag som stikker kjepper i hjulene. Alle deler av samfunnet må omstilles fra fossilt til fornybart. Da må vi ha en regjering som spiller på lag med industrien og næringslivet, og som bidrar til å få fart på det grønne skiftet, sier Astrup. 

Astrup viser til at det grønne skiftet krever store mengder ny fornybar energi, og at regjeringen over natten foreslo å øke skattene for fornybarnæringen med 30 milliarder kroner.  

– De foreslåtte skatteendringene har så langt bidratt til at nye kraftprosjekter for flere titalls milliarder kroner er lagt på is. Vindkraftbransjen melder om at vindkraftverk som allerede er bygget kan gå konkurs, og at langsiktige kraftavtaler med industrien dermed kan ryke. I tillegg er store havvindprosjekter skjøvet ut i tid, og de som skal investere i disse prosjektene har mistet tillit til Norge som et forutsigbart sted å satse.