Regjeringen gambler med folks arbeidsplasser
Venstresiden strammer kraftig inn på bedriftenes muligheter til å leie inn arbeidskraft. Endringene trår i kraft 1. april 2023, men det er stor usikkerhet knyttet til overgangsperioder og hvordan de nye reglene vil slå ut.
– Norge trenger arbeidskraft. Samtidig står minst 250.000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor arbeidsmarkedet. Og hva er regjeringens løsning på det? Å gjøre det vanskeligere for folk å skaffe seg en jobb, og vanskeligere for bedriftene å skaffe seg arbeidskraft, sier Høyres nestleder Henrik Asheim.
Endringene trer i kraft 1. april 2023, men det er fortsatt knyttet stor usikkerhet rundt de nye reglene og hvordan de vil slå ut. Oppheve tilgangen til å inngå avtale om innleie fra bemanningsbyrå når arbeidet er av midlertidig karakter. Dette vil i praksis bety forbud mot innleie ved arbeid av midlertidig karakter for virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. I tillegg forbys innleie fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.
– Dette er svært alvorlig for særlig små og mellomstore bedrifter, men også for de som i dag har fast jobb i bemanningsbyrå. 40 % av de som fikk jobb gjennom bemanningsbransjen i fjor kom fra arbeidsledighet, viser tall fra NHO, sier Asheim.
Høyre vil gi flere muligheten til å vise hva de kan
Høyre mener innstramningene er feil medisin for folk som trenger en fot innenfor arbeidslivet, og bedrifter som trenger muligheten til å vokse. Bemanningsbransjen er veldig god for særlig folk som har hull i CVen og andre som står nære arbeidslivet men ikke helt har klart å få seg en jobb. Dette er en bransje som kobler folk som trenger en jobb sammen med bedrifter som trenger folk.
– Mens bedriftene skriker etter folk, velger regjeringen å stramme inn muligheten bedriftene har til å leie inn arbeidskraft, og muligheten bemanningsbransjen har til å leie arbeidskraft ut. Høyre vil gi flere muligheten til å vise hva de kan, sier Asheim.
Høyres mål er å inkludere flere i arbeidslivet. Derfor har vi foreslått 2000 flere VTA- og tiltaksplasser enn hva regjeringen legger opp til. Men de som står utenfor i dag er en stor gruppe med ulike mennesker som har ulikt behov. Bemanningsbransjen er en av mange ulike veier inn i arbeidslivet for folk som står utenfor. Å stenge for denne muligheten betyr at veien inn i jobb for mange vil bli vanskeligere.
– Valget står gjerne mellom en fot innenfor gjennom bemanningsbransjen, eller arbeidsledighet. Jeg mener det er bedre at folk er fast ansatt i bemanningsbransjen enn at man skal gå som arbeidsledig. For mange er også det å være leid inn hos en bedrift første steg til fast jobb i den bedriften, sier Asheim.
Dette gjorde Høyre i regjering:
Da Høyre satt i regjering ble det gjennomført en rekke innstramninger for bemanningsbransjen under daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Endringene, som trådde i kraft fra 1. januar 2019, innebar blant annet:
- Muligheten for å være fast ansatt, men gå uten lønn mellom oppdrag ble fjernet
- Muligheten til å avtale tidsbegrenset innleie ble innskrenket
- Definisjonen av fast ansettelse ble tydeliggjort og styrket
- Kravet til informasjon i arbeidsavtalen ble skjerpet, for at arbeidstaker lettere skal få oversikt over når arbeidet skal utføres og omfanget av arbeidet
Regjeringens endringer gir stor usikkerhet
Regjeringen har gjennom hele prosessen fått kritikk fra flere, deriblant Regelrådet for å ikke ha utredet endringene. De har hverken vurdert om andre tiltak vil fungere bedre for å nå målet, ei heller hva konsekvensene av regelendringen kommer til å være.
– Bedrifter og folk vi har snakket med forteller om stor usikkerhet, og muligheten for at de faktisk må kvitte seg med ansatte fordi aktiviteten blir mindre når de ikke kan leie inn folk for å ta for eksempel sesongtopper. Det er jo det motsatte av hva regjeringen sier er intensjonen med disse tiltakene, og kunne vært unngått dersom regjeringen faktisk hadde satt seg ned og vurdert konsekvensene av hva de foreslår fremfor å bare kjøre det gjennom, sier Asheim
Likevel forstår regjeringen at dette kan medføre utfordringer for enkelte bransjer. Helse- og omsorgssektorene og rådgivere/konsulenter med spesialkompetanse skal få unntak. Regelendringen skal ikke gjelde landbruket, der skal det først utredes før særregulering kommer på plass. Regjeringen skal se på unntak for eventbransjen.
– Regjeringen sier selv at disse reglene handler om fast jobb og trygghet for arbeidstakerne, men av en eller annen grunn gjelder ikke det for folk som jobber i helsesektoren, i landbruket, har spesialkompetanse eller med arrangementer. Det er her logikken brister. Når regjeringen erkjenner at man må leie inn arbeidskraft for for eksempel julekonserter i desember, hva er da den prinsipielle forskjellen på det og at et hotell leier inn arbeidskraft for julebordene i desember? Trykket er like stort på begge, avslutter Asheim
Fakta om bemanningsbransjen og innleie:
- Virksomheter som leier inn arbeidstakere fra bemanningsforetak plikter å undersøke om utleier er registrert i Arbeidstilsynets register over bemanningsforetak. Innleie er kun tillatt fra registrerte virksomheter.
- En innleid arbeidstaker har krav på samme lønn som de ansatte i den bedriften han eller hun er utleid til
- Bemanningsbransjen har siden 2005 stått for under 2% av alle arbeidstimene utført i Norge. Andelen timer har vært stabil i 15 år
- Innen bygg- og anlegg er andelen noe høyere. For 2019 er anslaget at 7–8 prosent av timeverkene utføres av innleide arbeidstakere
- Innleie har fungert som et alternativ til midlertidig ansettelse for bedrifter som opplever sesongvariasjoner og uforutsette driftstopper
- Ifølge Manpower kommer 40 % av personene de leier ut fra arbeidsledighet. 40 % får også tilbud om fast jobb hos bedriften de er utleid til i løpet av ett år.
