Høyre har vedtatt ny sikkerhetspolitikk og ny næringspolitikk

Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen setter strengere krav til at vi ivaretar vår egen sikkerhet og beredskap. – Det må gjøres noe med hvordan vi tenker på forsvaret av Norge. Vi foreslår tiltak for å styrke forsvarsviljen i befolkningen og modernisere totalforsvaret, sier Peter Frølich.  

Peter Frølich avbildet på talerstolen under Høyres landsmøte 2023
Norges støtte til Ukraina fremover forsterkes. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre

Høyres landsmøte har på dag to vedtatt to nye resolusjoner – en om næringsliv og en om utenrikspolitikk. Resolusjonskomiteen har vært ledet av stortingsrepresentant Peter Frølich fra Hordaland.  

En endret sikkerhetspolitisk virkelighet for Norge 

Russlands brutale angrep på Ukraina 24. februar i fjor forverret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa kraftig. Høyre forventer at Norges støtte til Ukraina fremover forsterkes.  

– Med denne resolusjonen gir vi et krystallklart uttrykk for vår forpliktelse til å støtte Ukraina i kampen mot Russlands brutale angrep. Både økonomisk, militært, politisk og humanitært, sier Peter Frølich. 

Utvalgte punkter fra resolusjonen: 

  • Stå tydelig ved en langsiktig forpliktende støtte til Ukraina. Støtten skal omfatte både humanitær, militær og økonomisk støtte og gjenoppbygging av landet. Ukraina må få effektive våpen for å kunne forsvare sivilbefolkningen mot den russiske aggresjonen, og vi må sammen med andre land bidra til å understøtte våpensystemene vi donerer.  
  • Gi politisk støtte til Moldova og Georgia slik at disse landene ikke blir ofre for russisk aggresjon og påvirkningsaktivitet.  
  • At Norge så raskt som mulig implementerer nye sanksjonspakker fra EU mot Russland, og løpende vurderer om de særnorske unntakene fra sanksjonene bør opprettholdes, særlig unntaket fra havneforbudet.  
  • At regjeringen i budsjettet for 2024 legger frem en konkret opptrappingsplan for å nå to-prosentmålet i tråd med NATOs vedtak.    
  • Styrke forsvarsviljen i befolkningen, gjennom blant annet å øke antall vernepliktige, modernisere totalforsvarskonseptet og å øke evnen til å utnytte frivillige bidrag til Forsvaret.    
  • Det igangsettes en kartlegging av mulig uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025.   
  • Det iverksettes et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot falske nyheter og desinformasjon.   
  • Lovforslaget om forbud mot samarbeid med fremmed etterretning legges frem for Stortinget snarest mulig.   
  • Myndighetenes kontroll med eiendomsoverdragelser som truer nasjonal sikkerhet styrkes, ved at lovforslaget om skjerpede regler om eierskapskontroll i sikkerhetsloven legges frem for Stortinget så snart som mulig.   
  • Norge skal jobbe sammen med EU om å innføre strengere regler for hva selskaper fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med kan eie i Norge og i Europa.  
  • Utnytte våre naturgitte fordeler for å gjøre oss mest mulig selvstendige i produksjonen av strategiske råmaterialer og produkter som for eksempel sjeldne mineraler.    
  • Alt militært fravær fra obligatorisk undervisningsaktivitet ved høyere utdanningsinstitusjoner skal telles som gyldig fravær, slik at studenter som deltar i militære øvelser ikke mister retten til å gå opp til eksamen.  
  • Unngå å gjøre oss ensidig avhengig av viktige varer fra land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. 

Les hele resolusjonen her (PDF) 

Gode rammevilkår gir økt konkurranseevne 

Verdien av norsk eierskap i norske bedrifter handler om mer enn penger. Bedriftseiere som bor der virksomheten drives, tilfører lokalsamfunnet mer enn arbeidsplasser. Myndighetenes oppgave er å sørge for forutsigbare og langsiktige rammebetingelser som fremmer bærekraftig verdiskaping og inkluderende vekst i hele Norge. 

– Høyre setter foten ned for den nye og veldig uheldige trenden med sjokkskatter med tilbakevirkende kraft: Høyre vil tilbake til den etablerte tradisjonen i Norge med grundige utredninger og brede skatteforlik, sier Peter Frølich. 

– Denne resolusjonen adresserer næringslivets behov for forutsigbarhet. Regjeringens uforutsigbarhet har bidratt til at vi – så vidt jeg vet – for første gang i moderne tid snakker om politisk risiko ved å investere i Norge, sier Frølich.  

Utvalgte punkter fra resolusjonen:  

  • Unngå endringer av skatter og avgifter med tilbakevirkende kraft, med mindre det er strengt nødvendig for å hindre omgåelse.   
  • Redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket for næringslivet, og redusere skatt på norsk eierskap.  
  • Avvikle den midlertidige, situasjonsbestemte forhøyede arbeidsgiveravgiften.  
  • Myke opp reglene og arbeide for en ny permanent lov om rekonstruksjon  
  • Sikre et konkurransedyktig og stabilt skattesystem som oppmuntrer til, og ikke straffer norsk og lokalt eierskap og at en andel av inntekten kommer kommunene til gode.  
  • Utrede forslaget fra næringen om en inntektsgradert produksjonsavgift («færøysk» modell) og andre modeller, før det tas endelig stilling til havbruksskatt.  
  • Avvise regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk 
  • Gjennomgå særaldersgrensene og vurdere å øke disse i takt med utviklingen i levealderen.  
  • Det skal være mulig å leie inn midlertidig arbeidskraft for å tilrettelegge for bedrifter som har sesongvariasjoner eller midlertidige produksjonstopper, så lenge det er ordnede forhold. 

Les hele resolusjonen her (PDF)