En av landets viktigste lover har blitt fornyet
Etter 25 år med revideringer har opplæringsloven nå fått en helhetlig gjennomgang og fornyelse.
– En av landets viktigste lover har fått en etterlengtet fornyelse. Den nye opplæringsloven sikrer en historisk utvidelse av elevenes rett til medvirkning, fullføring og oppfølging, og sikrer trygge overganger og ekstra innsats rettet mot de elevene som trenger det mest, sier Høyres skolepolitiske talsperson og saksordfører for opplæringsloven Jan Tore Sanner.
Arbeidet med fornyelsen av opplæringsloven har pågått over lengre tid. I 2017 ble opplæringslovutvalget satt ned og i august 2021 sendte Solberg-regjeringen forslag til ny opplæringslov på høring.
– Jeg er stolt over at vi nå kan se resultatet av et langt og grundig arbeid som startet under vår regjering. Høyre er godt fornøyd med at vi i Stortinget blant annet får sikret skolene større rom til å prioritere fag- og timefordeling selv, bevart opplæringskontorene og åpnet for mer bruk av alternative opplæringsarenaer. Dette vil gi flere elever motivasjon, mestring og mulighet til å fullføre skolen, sier Sanner.
Tirsdag 23. mai har Stortingets Utdannings- og forskningskomite avgitt innstilling til ny opplæringslov. Høyre er godt fornøyd med lovforslaget som nå endelig skal vedtas.
– Med opplæringsloven lovfestes også viktige reformer vedtatt under Solberg-regjeringen. Skolene får en tydelig plikt til å følge opp fravær, plikten til intensivopplæring i 1. – 4. klasse videreføres, det skal sikres bedre overganger mellom ungdomsskole og videregående skole og retten til å fullføre videregående skole lovfestes. Jeg er glad for at disse tiltakene nå får bred støtte i stortinget, sier Sanner.
Krever nye tiltak for anerkjennelse av lærerutdanning
En enstemmig utdannings- og forskningskomite ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag om læreres kompetanse og regulering av lærernes mulighet for å håndtere vold og utagerende adferd i skolen.
– Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Vi må fortsette satsingen på kvalifiserte lærere med tilstrekkelig fordypning i fagene de underviser i. Regjeringen har startet en dialog med partene for å vurdere om det bør gjøres endringer i reglene for tilsetting i lærerstillinger. For Høyre har det vært viktig å sikre at regjeringen må komme tilbake med et forslag om en sterkere anerkjennelse av lærerutdanning og rett kompetanse, sier Sanner.
Høyre er sterkt kritiske til politisk styring av lekser og fjerning av kompetansekrav
Ap og Sp får flertall i Stortinget for fjerning av Solberg-regjeringens kompetansekrav for lærere. De får også gjennomslag for at politikere kan vedta at kommunen skal være leksefri. Høyre er kritiske.
– Ap og Sp får flertall for å redusere kravene til lærernes kompetanse og at lokale politikere kan begrense skolenes handlingsrom for å ta i bruk lekser som pedagogisk virkemiddel. Det er synd at ikke alle partier setter forventningene til lærerkompetanse høyt, og vil gi lærere og skoler den tilliten de fortjener til å selv velge om de vil benytte lekser eller ikke. Det burde vært selvsagt, avslutter Sanner.
Høyres gjennomslag i behandlingen av ny opplæringslov:
- En anerkjennelse av betydningen av lærerutdanning, kvalifiserte lærere og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag som bedre ivaretar dette.
- Understreking av at det bare er lærere som kan ha det faglige ansvaret for opplæringen.
- Sikre opplæringskontorenes rolle og mulighet til å formidle, veilede og sikre en god gjennomføring av læretiden for lærlinger og bedrifter.
- Økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Nå vil skolene kunne omprioritere opp til 10 prosent av timene i enkeltfag til andre fag, eller brukes til særskilte tverrfaglige aktiviteter.
- Sikret muligheten for klagebehandling på manglende gjennomføring av enkeltvedtak om spesialundervisning.
- Beholdt kravet om at grunnskoler fremdeles skal ha et arbeidsutvalg valgt av foreldrene på skolen (FAU).
- Å tydeliggjøre og øke handlingsrommet skoleleder, foreldre og elev har til å benytte seg av alternative opplæringsarenaer.
- Å få gjennomført en kunnskapsinnhenting om bruken av læringsressurser og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan det påvirker særlig nynorsk-elevenes rett til opplæring på eget språk.
- Utvide oppfølgingstjenestens mandat til å i større grad også kunne jobbe forebyggende, og følge opp elever fra 10.trinn.
Vedtak Høyre er særlig kritiske til:
- Støre-regjeringens forslag om å fjerne kompetansekrav for lærere utdannet før 2014
- Støre-regjeringens forslag om å fjerne reguleringen av KRLE i loven.
- Støre-regjeringens forslag om å legge inn en åpning for at kommunen kan overprøve lærerne og skolene, og bestemme om den skal være leksefri.
Forslag fra Høyre som ikke fikk flertall:
- Flertallet støttet ikke Høyres forslag om å legge til rette for at rektorer skal få tilbud om utdanning i pedagogisk ledelse innen tre år etter tilsetting.
- Flertallet støttet ikke Høyres forslag om å innføre en plikt om intensivopplæring i lesing, skriving og regning på ungdomsskolen.
- Flertallet støttet ikke Høyres forslag om å innføre en plikt for fylkeskommunene til å gjennomføre intensiv opplæring i fag eleven står i fare for å ikke bestå.
- Flertallet støttet ikke Høyres forslag om å gjøre det enklere å ta i bruk utsatt eller tidligere skolestart.
