Høyre vil spare 1,2 milliarder på landbruksoppgjøret
I en tid hvor vanlige lønnsmottakere har begrenset lønnsvekst, mener Høyre det er feil å øke overføringene til landbruket så mye som regjeringen legger opp til.
Gjennom jordbruksforhandlingene med Bondelaget la regjeringen opp til en ramme på 4,15 milliarder kroner til landbruket. Til sammenligning fikk politiet en vekst på én milliard og samferdsel 1,8 milliarder i 2023-budsjettet til regjeringen. Nå velger Høyre å spare 1,2 milliarder kroner fra økningen regjeringen la opp til.
– Selv med 1,2 milliarder i frigjorte midler til våre prioriteringer innen helse, forsvar og bedre privatøkonomi for folk, vil bønder – som jeg minner om at er selvstendig næringsdrivende – få en inntekstvekst på 15 prosent. Det er tre ganger det ordinære lønnsoppgjøret, og vi har da strukket oss veldig langt. Vi mener regjeringen må være mer påholdne med pengebruken i en tid hvor vanlige lønnsmottakere får dårligere råd, sier Lene Westgaard Halle, landbrukspolitisk talsperson i Høyre.
Vil ha et mer bærekraftig landbruk
Høyre mener støtten til landbruket må justeres i retning av økt satsing på teknologi, klima, grøntsektoren, støtte til unge bønder og til bønder som må omstille til løsdrift.
– Regjeringen prioriterer store summer til et mindre effektivt jordbruk, i en tid hvor mange andre grupper har det økonomisk vanskelig. Det kan ikke vi være med på. Vi ønsker et mer moderne og bærekraftig landbruk som tar i bruk ny teknologi, sier Westgaard Halle, som selv er bonde i fra Vestfold.
Ikke noe nytt at stortingspartier stemmer mot regjeringens forslag
I 2015 fremmet Senterpartiet forslag om å øke bevilgningen på kap. 1150 med 495 mill kroner. Et klart brudd med forhandlingsinstituttet. At Høyre gjør det samme nå er dermed ikke noe nytt.
– Normalt lå landbruksoppgjørene på mellom en halv og en hel milliard. På Senterpartiets vakt har man hatt en voldsom økning til 10,9 milliarder i fjor og 4,1 milliarder i år. Denne bruken av skattebetalernes penger står i sterk kontrast til andre grupper i samfunnet som får beskjed om at pengesekken er tom.
Hun viser til at Norge fra før et av det høyeste nivået på landbruksstøtte av alle OECD-landene. 59% av bøndenes inntekter kommer fra støttetiltak.
Fakta
- Tall fra SSB for 2021 viser at norske bønder har en generelt god inntekt. Den gjennomsnittlige inntekten i 2021 var 727 000, om man tar hensyn til ordinær lønn, pensjon og næringsinntekt.
- Norge har en selvforsyningsgrad på om lag 50 prosent med utgangspunkt i kalorier. Vi er bortimot fullt ut selvforsynt med kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter og med grove grønnsaker som kål og kålrot. Selvforsyningsgraden er basert på normalt kosthold med de varene forbrukerne handler i butikken, og må ikke forveksles med selvforsyningsevne. Mange av varene som importeres slik som sukker, ris, sjokolade og avokado kan ikke produseres i Norge, og er svært kaloririke og dermed med på å trekke selvforsyningsgraden målt i kalorier ned. Det gjør at selvforsyningsgrad ikke gir et godt bilde av matsikkerheten og vår forsyningsevne.
