Høyre vil spare 1,2 milliarder på landbruksoppgjøret
I en tid hvor vanlige lønnsmottakere har begrenset lønnsvekst, mener Høyre det er feil å øke overføringene til landbruket så mye som regjeringen legger opp til.
![](https://res.cloudinary.com/hoyre/images/f_auto,q_auto/v1607436142/Nye%20hoyre.no/Hovedside/lene2fullsizerender_14720225db/lene2fullsizerender_14720225db.png?_i=AA 664w, https://res.cloudinary.com/hoyre/images/w_300,h_167,c_scale/f_auto,q_auto/v1607436142/Nye%20hoyre.no/Hovedside/lene2fullsizerender_14720225db/lene2fullsizerender_14720225db.png?_i=AA 300w)
Gjennom jordbruksforhandlingene med Bondelaget la regjeringen opp til en ramme på 4,15 milliarder kroner til landbruket. Til sammenligning fikk politiet en vekst på én milliard og samferdsel 1,8 milliarder i 2023-budsjettet til regjeringen. Nå velger Høyre å spare 1,2 milliarder kroner fra økningen regjeringen la opp til.
– Selv med 1,2 milliarder i frigjorte midler til våre prioriteringer innen helse, forsvar og bedre privatøkonomi for folk, vil bønder – som jeg minner om at er selvstendig næringsdrivende – få en inntekstvekst på 15 prosent. Det er tre ganger det ordinære lønnsoppgjøret, og vi har da strukket oss veldig langt. Vi mener regjeringen må være mer påholdne med pengebruken i en tid hvor vanlige lønnsmottakere får dårligere råd, sier Lene Westgaard Halle, landbrukspolitisk talsperson i Høyre.
Vil ha et mer bærekraftig landbruk
Høyre mener støtten til landbruket må justeres i retning av økt satsing på teknologi, klima, grøntsektoren, støtte til unge bønder og til bønder som må omstille til løsdrift.
– Regjeringen prioriterer store summer til et mindre effektivt jordbruk, i en tid hvor mange andre grupper har det økonomisk vanskelig. Det kan ikke vi være med på. Vi ønsker et mer moderne og bærekraftig landbruk som tar i bruk ny teknologi, sier Westgaard Halle, som selv er bonde i fra Vestfold.
Ikke noe nytt at stortingspartier stemmer mot regjeringens forslag
I 2015 fremmet Senterpartiet forslag om å øke bevilgningen på kap. 1150 med 495 mill kroner. Et klart brudd med forhandlingsinstituttet. At Høyre gjør det samme nå er dermed ikke noe nytt.
– Normalt lå landbruksoppgjørene på mellom en halv og en hel milliard. På Senterpartiets vakt har man hatt en voldsom økning til 10,9 milliarder i fjor og 4,1 milliarder i år. Denne bruken av skattebetalernes penger står i sterk kontrast til andre grupper i samfunnet som får beskjed om at pengesekken er tom.
Hun viser til at Norge fra før et av det høyeste nivået på landbruksstøtte av alle OECD-landene. 59% av bøndenes inntekter kommer fra støttetiltak.
![Det har vært en kraftig vekst i landbruksoppgjørene](https://res.cloudinary.com/hoyre/images/w_1024,h_453,c_scale/f_auto,q_auto/v1685721456/Nye%20hoyre.no/Hovedside/Landbruk/Landbruk.png?_i=AA 1024w, https://res.cloudinary.com/hoyre/images/w_300,h_133,c_scale/f_auto,q_auto/v1685721456/Nye%20hoyre.no/Hovedside/Landbruk/Landbruk.png?_i=AA 300w, https://res.cloudinary.com/hoyre/images/w_768,h_340,c_scale/f_auto,q_auto/v1685721456/Nye%20hoyre.no/Hovedside/Landbruk/Landbruk.png?_i=AA 768w, https://res.cloudinary.com/hoyre/images/w_1536,h_680,c_scale/f_auto,q_auto/v1685721456/Nye%20hoyre.no/Hovedside/Landbruk/Landbruk.png?_i=AA 1536w, https://res.cloudinary.com/hoyre/images/w_2048,h_907,c_scale/f_auto,q_auto/v1685721456/Nye%20hoyre.no/Hovedside/Landbruk/Landbruk.png?_i=AA 2048w)
Fakta
- Tall fra SSB for 2021 viser at norske bønder har en generelt god inntekt. Den gjennomsnittlige inntekten i 2021 var 727 000, om man tar hensyn til ordinær lønn, pensjon og næringsinntekt.
- Norge har en selvforsyningsgrad på om lag 50 prosent med utgangspunkt i kalorier. Vi er bortimot fullt ut selvforsynt med kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter og med grove grønnsaker som kål og kålrot. Selvforsyningsgraden er basert på normalt kosthold med de varene forbrukerne handler i butikken, og må ikke forveksles med selvforsyningsevne. Mange av varene som importeres slik som sukker, ris, sjokolade og avokado kan ikke produseres i Norge, og er svært kaloririke og dermed med på å trekke selvforsyningsgraden målt i kalorier ned. Det gjør at selvforsyningsgrad ikke gir et godt bilde av matsikkerheten og vår forsyningsevne.