Henrik Asheim og Mari Holm Lønseth skal lede Høyres programkomité 

Henrik og Mari er takknemlige for å ha fått tilliten til å lede det store arbeidet med nytt program som skal finne svar på morgendagens utfordringer. 

Stortingsvalgsprogrammet som skal utvikles gjelder for perioden 2025-2029.   

– Valgene vi tar i dag har store konsekvenser for fremtiden, både på godt og vondt. Politikkens jobb er å tenke langsiktig, ikke være populære på kort sikt, sier den nyvalgte lederen av programkomiteen Henrik Asheim. 

Vi har store oppgaver foran oss både innenfor klima, sikkerhetspolitikk, velferd og behovet for å skape nye verdier. Vi er helt sikre på at Norge kan bedre enn i dag og de løsningene skal vi sette i gang med å finne, fortsetter Asheim. 

Programkomiteen skal bruke de neste to årene på å reise rundt, møte mennesker, legge opp til diskusjoner i partier og snakke med ekspertisen på ulike fagfelt for å få et godt innblikk i problemstillingene fremover.  

– Vi legger opp til et ganske utadrettet arbeid. Det er viktig for oss å møte folk som har ekstra kunnskap om utfordringene på flere felt og som kan gi oss et enda bedre kunnskapsgrunnlag, sier den nyvalgte nestlederen av programkomiteen Mari Holm Lønseth.  

– Også er det selvfølgelig viktig for oss å lytte til folk og bedrifter i hele landet og få innspill på små og store utfordringer, hva som fungerer bra og hva som kan bli bedre, sier Lønseth.   

Et nytt sikkerhetspolitisk tiår

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt dramatisk forverret det siste året. I årene fremover kommer vi også til å møte et mye mer komplekst trusselbilde. Både militært, men også sabotasje, påvirkningsoperasjoner, cyberangrep og hele miksen av virkemidler.  

Vi har behov for betydelig økning i bevilgningene til Forsvaret. Og investeringene våre i NATO-samarbeidet og det å lede an i utviklingen og beredskapen i NATO kommer til å være viktig.  

– Samarbeidet med EU kommer også til å se annerledes ut fremover. Tempoet går vanvittig fort og ting endrer seg raskt. Flere av områdene vi ønsker samarbeid på er områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen. Det betyr at vi kanskje må tenke nytt og vil måtte bruke mer ressurser på å fremforhandle særavtaler på de ulike områdene, sier Asheim.  

Vi skal nå klimamålene våre i 2030

I 2030 skal Norge nå målet om å kutte 55 prosent av klimagassutslippene og vi skal nå FNs bærekraftsmål.  

– Vi er egentlig den siste generasjonen som kan løse klimaproblemet. Arbeidet med programmet vårt nå blir helt avhengig og vil stille store forventninger til oss som parti. Skal vi nå målene våre må vi ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og det må alltid lønne seg å ta miljøvennlige valg for både privatpersoner, privat sektor og for det offentlige, sier Lønseth.  

Valgene vi tar i dag må sikre morgendagens velferd 

I dag står det fire i yrkesaktiv alder bak hver person i pensjonsalder. I 2060 vil det bare stå to i yrkesaktiv alder bak hver person i pensjonsalder. I det reviderte budsjettet regjeringen har foreslått har offentlig sektor blitt større enn i pandemiåret 2020 samtidig som skattene har økt med over 40 milliarder kroner det siste året og oljepengebruken har økt med over 50 milliarder nå i vår.  

– Skatter og avgifter har ulike formål. Det skal betale for velferd, sørge for at det lønner seg å jobbe, bidra til å kutte klimagassutslipp og være omfordelende. Men skattesystemet må også sikre at vi skaper nye jobber, nye verdier og legger til rette for vekst som sørger for at vi overleverer et samfunn med vekstkraft nok til våre barn og barnebarn, sier Asheim.  

Hjelpe flere i jobb

Norge ligger i verdenstoppen i andel uføre. 9,5 prosent av de mellom 15 og 29 år står utenfor utdanning, utenfor arbeid og utenfor arbeidsmarkedstiltak.  

– Nesten 100 000 mennesker med hele livet foran seg står helt på sidelinjen. Disse menneskene må vi fange bedre opp, hjelpe de til å mestre skolen og gjøre terskelen inn i jobb lavere, sier Asheim.  

Lønseth som har ansvaret for Høyres integreringspolitikk på Stortinget, mener vi også må gjøre mer for de som kommer til Norge fra andre deler av verden.  

– Hvis vi lykkes bedre i integreringspolitikken så vil flere lære seg norsk, få den kompetansen de trenger til å skaffe seg en jobb og kunne ta del i de små og store fellesskapene her i Norge, sier hun.  

Den nye frihetskampen

På 80-tallet handlet den store frihetskampen om å deregulere markedet. Åpningstidene i butikkene ble lengre, telemonopolet ble opphevet og boligmarkedet deregulert. Vi fikk mer frihet i møte med det private.  

– Dagens frihetskamp handler om valgfrihet i møte med det offentlige. Arbeiderpartiet kalte det en gledens dag da de avviklet fritt behandlingsvalg. En ordning for mennesker som sliter med rus og psykiske lidelser som gir dem mer makt over egen behandling. Venstresiden driver nå en kynisk nedbygging av den norske velferdsmodellen. Vi vil se på hvordan vi kan ta ende flere gode krefter i bruk, gi bedre velferdstjenester og mer valgfrihet til deg og dine, sier Asheim.