Høyre vil hjelpe flere inn på boligmarkedet

Høyre har levert et forslag til Stortinget med en rekke tiltak for å sikre et boligmarked med muligheter for alle.

Mudassar Kapur. Stortingsrepresentant for Oslo og medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

 – Det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Derfor fremmer Høyre en rekke nye forslag for å bidra til å bygge flere boliger og hjelpe flere med å oppfylle boligdrømmen, sier partileder Erna Solberg.  

Tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund viser at antallet førstegangskjøpere sank i 2022, noe som er første gang siden årene 2016 og 17.

– Høyre vil forenkle regelverket og sikre raskere saksbehandling.  Det må også legges til rette for at flere alternative boligkjøpsmodeller som leie til eie og deleie, slik at flere får en vei inn i boligmarkedet sier Kapur. 

Han viser at boligpolitikk blir en viktig sak i kommunevalgkampen.

– De rødgrønne partiene og regjeringen er bakpå både nasjonalt og lokalt. Om flere skal inn på boligmarkedet må vi holde prisene nede og bygge nok boliger. Dette krever at kommunen setter seg klare mål og planer for hvor og når boligbyggingen kan skje, slik at prosessene knyttet til godkjenning og bygging går raskere, sier Høyres boligpolitiske talsperson Mudassar Kapur.

Det viktigste Høyre tar til orde for: 

  • Høyre ber regjeringen inngå en særskilt dialog med de store byene for å sikre raskere saksbehandling av byggesøknader og planprosesser. Slik at det kan bygges mer og raskere.  
  • Utrede en egen frist for kommunens utsending av et komplett “mangelbrev” i forbindelse med behandling av byggesøknad slik at saker reelt blir behandlet i henhold til Plan- og Bygningslovens frist på 12 uker. Målet er å få ned den totale saksbehandlingstiden slik at folk skal få slippe å vente i flere måneder på å starte opp byggeprosjektene.  
  • Utrede en endring i regler for byggesaksgebyrer slik at gebyret først reduseres kraftigere sammenlignet med gjeldende regler for reduksjon, og deretter frafalles helt dersom søknaden ikke behandles innen lovens frist. Målet er å få ned saksbehandlingstiden og sikre lavere kostnader for søkerne nå kommunen bryter fristene. 
  • Kommuner bør ha klare måltall for boligbygging. Både for å kunne jobbe mer effektivt med boligplanlegging og –regulering, samt å måle om kommunene når de målene de setter seg. 
  • Enklere transformasjon av kommunale og statlige bygg til boligformål. Dette sikrer raske og effektive måter gi eksisterende bygg nye formål på, særlig når det kommer til å skape flere boliger.  
  • Økt bruk av digitalisering og kunstig intelligens i byggesaksprosesser for å forenkle og forbedre prosessene.  Det kan bidrar til både raskere saksbehandling og byggeprosesser.  
  • Større fleksibilitet av utlånsforskriften for de som har betjeningsevne, men ikke nok egenkapital. I dag er mangel på egenkapital et hinder for mange.  
  • Det må legges til rette for at flere boliger kan tilbys gjennom alternative boligkjøpsmodeller. For eksempel åpne for at kommuner kan stille krav om alternative modeller i byggeprosjekter. Dette inkluderer modeller som leie til eie og deleie.  
  • Legge frem et forslag om økt skattefradrag for BSU, for at det skal lønne seg å spare til egen bolig.